Hvor mye kjøtt spiser vi?

Når vi snakker om kjøttforbruk i Norge vises det ofte til ulike tall. Men hvor mye kjøtt spiser egentlig nordmenn? 

I 2019 var beregnet kjøttforbruk 51,6 kilo per person i året. Et årlig kjøttforbruk på 51,6 kilo per person betyr i underkant av 141 gram rødt og hvitt kjøtt (rå vare) per dag.

Slik ser kjøttforbruket vårt ut:

Infografikk forbruk kjøtt 2019

Rødt kjøtt utgjør 107 gram av det daglige kjøttforbruket vårt. Det betyr at det gjennomsnittlige kjøttforbruket er på nivå med maksanbefalingen i kostrådene.

SPISER VI KJØTT I TRÅD MED ANBEFALINGENE?

Å spise i tråd med kostrådene fra Helsedirektoratet gir et sunt og variert kosthold, og bidrar til å legge et grunnlag for god helse og forebygge flere sykdommer. 

Helsedirektoratets anbefaler oss å velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. I kostrådene er rødt kjøtt definert som kjøtt av storfe, lam/sau, svin og geit. Kostrådet om kjøtt gir rom for å spise inntil 500 gram rødt kjøtt per uke. Denne mengden gjelder spiseferdig kjøtt, og er angitt å tilsvare cirka 700-750 gram rå vare, som vil si 100-107 gram per dag. For kylling og kalkun, som regnes som hvitt kjøtt, gis det ingen mengdeanbefaling.

De nyeste tallene for kjøttforbruk viser at vi, som befolkning, spiser i tråd med anbefalingene i kostrådene. Det er imidlertid viktig å presisere at dette er gjennomsnittsforbruk, hvor noen spiser mer og noen spiser mindre enn dette. Tidligere kostholdsundersøkelser tyder på at menn spiser mer rødt kjøtt enn kvinner.

Ulike tall for kjøttforbruk

Det finnes ulike måter å regne ut hvor mye kjøtt som spises i Norge. De ulike tallsettene er utarbeidet for ulike formål, og gir derfor noe forskjellig informasjon. Kort oppsummert finnes disse tre datagrunnlagene:

  • Matforsyningsstatistikk: Dette kalles også engrostall og er samlet slaktevekt. Tallene inkluderer bein og andre deler av dyret som ikke er spiselig, og gir derfor ikke et reellt bilde av hva vi spiser. Tallene kan imidlertid brukes til å beregne reelt kjøttforbruk, når de korrigeres for blant annet beininnhold samt svinn i produksjons-, omsetnings- og forbrukerledd. 
  • Kostholdsundersøkelser i befolkningen: I slike undersøkelser registrerer et representativt utvalg av befolkningen på hva de spiser i en gitt periode. Disse tallene gir det mest nøyaktige bildet av hva vi spiser og i hvilke mengder. Å gjennomføre slike undersøkelser er kostbart og tidkrevende, og den siste landsrepresentative kostholdsundersøkelsen i Norge (Norkost 3) ble gjennomført i 2010/2011.
  • Statistikk for hvor mye som kjøpes inn til husholdningene: Disse tallene viser hva folk oppgir at de handler av ulike matvarer og utføres av Statistisk Sentralbyrå. Tallene oppgis i rå vare.

KOSTHOLDSUNDERSØKELSER ER MEST VALID

Kostholdsundersøkelser gir det mest nøyaktige bildet av hva vi spiser og i hvilke mengder. Her har et representativt utvalg av befolkningen registrert hva de har spist i en periode, oftest via et spørreskjema eller gjennom intervju.

Den nyeste landsrepresentative kostholdsundersøkelsen blant voksne som vi har i Norge er Norkost 3, som ble gjennomført i 2010/2011. Det er Helsedirektoratet, sammen med Universitetet i Oslo og Mattilsynet, som står bak de nasjonale kostholdsundersøkelsene.

Ifølge tall fra Norkost 3 var gjennomsnittlig inntak av kjøtt, både rødt og hvitt, 147 gram per dag. Tallet omfatter en blanding av spiseferdig og rå vare. Av dette er 117 gram rødt kjøtt. Det betyr at gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt blant nordmenn i 2010/2011 lå så vidt over maksanbefalingen, 107 gram per dag. Det tilsvarer cirka én påleggsskive for mye per dag. Men, det er individuelle forskjeller, og kostholdsundersøkelsen viste at over halvparten av menn i Norge spiste mer enn anbefalt, mens 2/3 av kvinner spiste i tråd med anbefalingen eller mindre.

ENGROSTALL ER IKKE SPISELIG MENGDE

Å gjennomføre kostholdsundersøkelser er kostbart og tidkrevende. Det er snart ti år siden Norkost 3 ble gjennomført, det er med andre ord relativt gamle inntakstall vi har til grunn for å vurdere nordmenns kosthold. Derfor brukes gjerne matforsyningsstatistikk, engrostall, for å vurdere utviklingen av kostholdet i Norge over tid. Disse tallene er mye lettere tilgjengelig, og Helsemyndighetene utgir årlig en rapport om forbruk av ulike matvarer basert på engrostall.

I siste "Utviklingen i norsk kosthold"-rapporten er engrosforbruket av kjøtt 72,3 kilo per person per år (inkl. vilt og kjøttbiprodukter, eks. grensehandel). Dette tallet angir total slaktevekt tilgjengelig i Norge, hvor import er inkludert og eventuell eksport er trukket fra. I engrostallet inngår, i tillegg til kjøtt (rå vare), blant annet bein og noe fett som ikke blir brukt videre i matproduksjon. Dette tallet på norsk kjøttforbruk inkluderer altså svinn i ulike ledd av produksjonen og butikkene. Det tar heller ikke høyde for det som kastes hjemme på kjøkkenet. Engrosforbruk av kjøtt viser dermed ikke hvor mye kjøtt vi faktisk spiser.

Engrostall er godt egnet til å gi en oversikt over samlet kjøttproduksjon i Norge, utviklingen i forbruk over tid og til sammenligning mellom land. 

BEREGNET REELT KJØTTFORBRUK

Animalia gir hvert år ut en rapport om status for kjøtt- og eggproduksjon i Norge. Her beregner de blant annet kjøttforbruket basert på engrosdata, hvor de korrigerer for blant annet beininnhold samt svinn i produksjons-, omsetnings- og forbrukerledd.

I 2019 var beregnet kjøttforbruk 51,6 kilo per person i året, av dette var 39,1 kilo rødt kjøtt. Beregnet reelt forbruk baserer seg også på engrostall, slik som rapporten utviklingen i norsk kosthold fra Helsedirektoratet, men her har man systematisk trukket fra svinnet. Disse tallene gir dermed et mer reelt bilde av kjøttforbruket.

Et årlig kjøttforbruk på 51,6 kilo per person vil si i omlag 141 gram kjøtt, både rødt og hvitt (rå vare), per dag. Andel rødt kjøtt er 107 gram per dag.

UTVIKLINGEN AV NORSK KJØTTFORBRUK OVER TID

Siden 1989 og frem til nå har engrosforbruket av kjøtt steget med om lag 22 kilo per person i året. Forbruket av svin har økt noe i denne perioden, men det er først og fremst forbruket av kylling som har økt siden 1980-tallet. Kyllingforbruket har økt fra om lag 5 kilo per person i 1989 til rett over 20 kilo per person i 2019. 

De siste ti årene har total forbruket av kjøtt holdt seg på et nokså stabilt nivå, og de siste tre årene har man sett en nedgang i forbruket i Norge.

KJØTTFORBRUK I NORGE SAMMENLIGNET MED ANDRE LAND

Kjøttforbruk i ulike land

Sammenlignet med mange andre land i den vestlige delen av verden har Norge et moderat kjøttforbruk. Matforsyningsstatistikk fra FNs mat- og landbruksorganisasjon viser at forbruk av kjøtt (storfe, svin, lam/sau, geit og fjørfe) i blant annet Sverige, Danmark og Storbritannia er noe høyere enn i Norge, om lag 10 kilo mer per person per år. Blant landene som topper statistikken er USA og Australia med et forbruk nærmere 45 kilo mer per år enn her til lands. 

Oppsummering av de ulike tallene:

  • Kostholdsundersøkelsen Norkost 3, 2010/2011:
    • Gjennomsnittlig inntak er 147 kjøtt gram per dag, hvorav 117 gram er rødt kjøtt. Tallene omfatter både rå og spiseferdig vare.
    • Kostholdsundersøkelser måler hva og hvor mye vi spiser av ulike matvarer
  • Beregnet reelt kjøttforbruk, 2019:
    • 51,6 kilo kjøtt per innbygger per år, av dette er 39,1 kilo rødt kjøtt.
    • Dette tilsvarer 141 gram kjøtt per dag, hvorav 107 gram er rødt kjøtt.
    • Tallene viser til rå vare og er basert på engrosstall fratrukket beininnhold og svinn i ulike ledd. 
  • Engrostall, 2019:
    • 72,3 kilo kjøtt per innbygger per år (ink. kjøttbiprodukter)
    • Engrostall inkluderer bein og svinn i produksjonsledd, viser til rå vare. 

Sist oppdatert: 10. desember 2020

Referanser:

POPULÆRT AKKURAT NÅ

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.