Påvirker kjøtt risiko for kreft?

November 28, 20240

Noen studier knytter bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt til tarmkreft, mens andre finner ingen sammenheng. Forskningen totalt sett peker mot at helheten av kostholdet er viktigst - tenk variasjon, mye grønt og grovt samt passe mye mat.

Hvordan sette sammen et sunt måltid?

Se etter Nøkkelhullet

Steke- og koketips

Mål og vekt

I 2018 publiserte World Cancer Research Fund (WCRF) en over 2500 sider lang oppsummeringsrapport om 17 ulike kreftformer og hvordan kosthold, kroppsvekt og fysisk aktivitet kan påvirke risiko for disse. WCRF kommer også med 10 råd for kreftforebygging. Det største funnet er at overvekt/fedme knyttes til 12 kreftformer. Etter røyking er det å ha en normal kroppsvekt den viktigste enkeltfaktoren for å forebygge kreft. Dermed handler flere av rådene om å forebygge vektøkning.

Bearbeidet kjøtt knyttes, som tidligere, til en liten økning i risiko for tarmkreft. Det samme gjør et veldig høyt inntak av rødt kjøtt. WCRF påpeker videre i rapporten at det i økende grad virker usannsynlig at spesifikke matvarer eller næringsstoffer i seg selv er viktige enkeltfaktorer i å forårsake eller beskytte mor kreft. Det er heller slik at det er ulike kostholdsmønstre og fysisk aktivitetsnivå som i større eller mindre grad påvirker kreftrisiko.

Les mer om siste forskning:

Rådet fra WCRF om kjøtt lyder slik: «Dersom du spiser rødt kjøtt, begrens inntaket til maksimum tre porsjoner i uken. Det tilsvarer cirka 350-500 gram ferdig tilberedt vare. Spis lite, om noe, bearbeidet kjøtt».

Det vektlegges imidlertid at rådet er ikke å unngå kjøtt helt. Dette er det inntaksnivået forskerne har vurdert gir en balanse mellom fordelene og ulempene ved å spise kjøtt. Kjøtt kan være en viktig kilde til næringsstoffer som protein, jern, sink og vitamin B₁₂. Samtidig uttaler WCRF at det er fint mulig ikke å spise kjøtt og få dekket næringsstoffbehovet gjennom et godt sammensatt kosthold. De som spiser minst frukt, grønt og fullkorn og mest kjøtt og sukker, får størst helsegevinst av å gjøre endringer i tråd med anbefalinger. Norske helsemyndigheters kostråd om kjøtt samsvarer med WCRF sitt råd.

Deres analyser viser at dokumentasjonen for sammenhengen mellom rødt kjøtt og kreft var blitt svakere siden forrige analyser i 2011, mens den for bearbeidet kjøtt er uendret.

På verdenstoppen i tarmkreft

I Norge er tarmkreft en av de vanligste kreftformene, og vi ligger på verdenstoppen i forekomst av denne sykdommen. Siden andre verdenskrig har antallet tilfeller årlig mer enn fordoblet seg. I 2023 var det nesten 5000 personer i Norge som fikk tarmkreft.

Hvordan har det seg at Norge ligger så høyt på listen når det gjelder forekomst av tarmkreft? Dette er et spørsmål som også forskerne stiller seg. Mye kan forklares av at tarmkreft, som andre kreftformer, hovedsakelig rammer eldre og det har vært en økning i andelen eldre i Norge. Alder kan likevel ikke forklare hele bildet. En liten andel av krefttilfellene skyldes arv, men livsstilsfaktorer er også med på å forklare økningen i forekomst.

Kosthold forebygger

Når det gjelder forebygging av tarmkreft er det enkelte kostholdsvaner som forskningen peker mot at kan være gunstige. Å ikke spiser for mye mat og holde en sunn kroppsvekt, er det

Som å spise mye fullkornprodukter og fiberrike matvarer. Eller velge rent kjøtt fremfor bearbeidet kjøtt, samt ha et moderat inntak av rødt kjøtt. Inntak av meieriprodukter tror man også at kan virke forebyggende. Samtidig bør du begrense hvor mye alkohol du drikker. Å bevege seg og være i aktivitet hver dag anbefales også.

Hvor mye rødt kjøtt kan du spise?

Helsemyndighetene gir kostholdsanbefalinger med mål om å forebygge sykdom, deriblant kreft. De er tydelig på at rødt kjøtt kan være en del av et sunt og variert kosthold, og trekker frem at rent kjøtt er kilde til flere viktige næringsstoffer, som protein, jern, vitamin B12, andre B-vitaminer og sink. Videre anbefaler de et begrenset inntak av rødt kjøtt: maks 350 gram per uke (tilberedt vare). I tillegg anbefaler myndighetene å spise minimalt med bearbeidete kjøttprodukter.

Ser man nærmere på forskningen som ligger til grunn, inkludert fra WCRF samt fra forskergruppen som også står bak Global Burden of Disease, viser den imidlertid et at et inntak på mellom 350 og 500 gram (tilberedt vare) per uke er en fornuftig inntaksanbefaling for de som spiser rødt kjøtt – og at dette også bedre gjenspeiler usikkerheten som ligger i forskningen.

Mulige sammenhenger

Evalueringer av helseeffekter av matvarer baserer seg ofte i stor grad på befolkningsstudier. Ulike befolkningsstudier har gitt ulike svar på om det er en sammenheng mellom kjøtt og kreft. For rent rødt kjøtt spriker resultatene mer enn de gjør for bearbeidet kjøtt; noen studier viser en svak eller moderat sammenheng, mens andre studier ikke finner noen sammenheng. Hva som er årsak til funnene knyttet til rødt og bearbeidet kjøtt og kreft er fortsatt uklar, og forskere undersøker flere hypoteser. Per i dag har ikke forskerne klart å enes om én av disse. Noen av hypotesene er:

Kan jerninnholdet i kjøtt føre til dannelse av kreftfremkallende stoffer, eller utsette tarmen for «oksidativt stress»?
Kan røyking, steking og grilling av kjøtt danne kreftfremkallende stoffer som fører til tarmkreft? Les mer om hva som skjer med mat ved for hard varmebehandling her.
Kan tilsetningsstoffer som nitritt som brukes i en del kjøttprodukter føre til dannelse av kreftfremkallende stoffer i tarmen?
Kan høyt inntak av fete kjøttprodukter påvirke tarmfloraen i negativ retning, og derigjennom øke risiko for kreft?

Sammenhengen mellom kosthold og helse er komplisert:

Evalueringer av helseeffekter av matvarer baserer seg ofte i stor grad på befolkningsstudier. Befolkningsstudier kan for eksempel gjøres ved at et stort antall personer fyller ut et spørreskjema som kartlegger matvanene deres. Vi spiser svært mange ulike matvarer i løpet av en uke, en måned eller et år. For å gjøre det overkommelig for folk å fylle ut skjemaet er gjerne matvarer kategorisert sammen i grupper. Når det gjelder kjøtt er det vanlig å dele inn i rødt kjøtt, hvitt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

Etter at spørreskjemaet er fylt ut følger forskerne disse menneskene over en lengre tidsperiode og registrerer hvilke sykdommer de utvikler. Deretter gjør forskerne statistiske analyser for å avdekke sammenhenger. Å analysere dette er uhyre komplisert fordi inntaket av én matvare ofte er koblet med inntaket av enkelte andre matvarer og ikke minst øvrige livsstilsfaktorer. I undersøkelser observeres det derfor ofte at de som spiser mest frukt og grønt ofte også har en generelt sunnere livsstil enn de som spiser lite av disse matvarene.

Forskerne kontrollerer så godt de kan for slike ting i sine analyser. På denne måten kan det gjennom befolkningsstudier avdekkes om det er spesielle faktorer som kjennetegner kostholdet til personer som får en gitt sykdom. Befolkningsstudiene kan derimot ikke alene gi svar på om det finnes en årsakssammenheng. Årsakssammenheng vil si at inntak av én matvare fører til at man får en sykdom. Befolkningsstudier kan heller ikke si noe om hvorfor en sammenheng opptrer. Til å belyse dette trengs det i tillegd andre typer undersøkelser og studier.

Er bearbeidete kjøttprodukter er like farlig som å røyke?

Dokumentasjonen for en sammenheng mellom bearbeidet kjøtt og tarmkreft er kategorisert som like sikker som sammenhengen mellom røyking og lungekreft – men det betyr ikke at det er samme risiko. Cirka 80% av alle tilfeller av lungekreft skyldes røyking. Å røyke kan øke risikoen for lungekreft med 200-250%.

Til sammenligning anslås det at risikoen for tarmkreft øker med 16% per 50 gram økning i inntak av bearbeidet kjøtt per dag. Risikoen for å få lungekreft dersom man røyker er altså 12 ganger større. For rent rødt kjøtt er økt risiko lavere: 12% ved å spise 100 gram mer rødt kjøtt daglig.

Disse tallene betyr ikke at man garantert får lungekreft av å røyke. Det betyr heller ikke at du har 16% sjanse for å få tarmkreft ved å spise bearbeidet kjøtt. Tallene reflekterer hvor mange prosent absolutt risiko øker som følge av utvalgt livsstilsfaktor. Risikoen for å få tarmkreft i Norge før man fyller 75 år er 4,6%. Risikoen for å få lungekreft er 3,8%.

Risikotallene sier noe om hvordan gjennomsnittsnordmannen lever. Om man røyker eller har et ubalansert kosthold med for eksempel mye bearbeidet kjøtt øker tallene. I Norge angir 9% av befolkningen at de røyker daglig. I henhold til den landsdekkende kostholdsundersøkelsen Norkost 3 spiser nordmenn i gjennomsnitt 117 gram rødt kjøtt per dag, og av totalt daglig kjøttinntak er 77 gram bearbeidet kjøtt.

Per i dag finnes det ikke norsk forskning som har beregnet hvordan bildet ville sett ut dersom ingen røyket eller spiste bearbeidet kjøtt. Slike beregninger må baseres på kompliserte statistiske analyser. I USA har forskere forsøkt å regne på dette. For lungekreft viste deres analyser at nærmere 82% av tilfellene skyldtes røyking. For tarmkreft ble om lag 8 % tilskrevet bearbeidet kjøtt. Andelene i befolkningen som røyker i USA er omtrent den samme som i Norge, mens kjøttforbruket er 60% høyere enn i Norge.

Spiser vi for mye kjøtt?

I gjennomsnitt spiser vi i Norge rundt 150 gram kjøtt om dagen (rå vekt). De kjøttslagene vi spiser mest av er svin, storfe og fjørfe. Ser vi på inntaket av rent rødt kjøtt (svin, storfe og lam), så ligger vi i snitt på rundt 50 gram om dagen (rå vekt). Daglig inntak av bearbeidet kjøtt er cirka 60 gram (både rødt og hvitt kjøtt). En del kan dermed med fordel velge oftere rent kjøtt fremfor bearbeidet.

I butikken kan Nøkkelhullet være et godt hjelpemiddel for å enkelt gjøre sunnere valg. Nøkkelhullsmerkede kjøttprodukter inneholder mindre fett og har et lavere saltinnhold enn andre tilsvarende produkter.

Det er imidlertid vesentlige individuelle forskjeller i kjøttinntak, flere menn har et høyere inntak av rødt kjøtt, mens kvinner generelt spiser lite.

Dette innebærer at mange menn vil få et mer variert og balansert kosthold ved å la grønnsaker få en større plass på tallerkenen, mens for en del kvinner så er det rom for mer rødt kjøtt i kostholdet. Rødt kjøtt er en god kilde til blant annet jern, et mineral som flere kvinner i fertil alder får i seg litt lite av.

I tillegg til hvor mye kjøtt du spiser, så bør du i hverdagen også være bevisst på helheten i måltidet. Varier mellom ulike kjøttslag, fisk, egg og belgvekster. Tallerkenen bør også bestå av en god porsjon med grønnsaker og en porsjon poteter, pasta, brød eller ris (gjerne fullkornvarianter).

Hvordan kjøttet tilberedes spiller også en rolle for hvor sunt måltidet blir. Pass på at maten ikke blir brent – for brent mat er verken sunt eller godt.

Referanser:

Animalia (2024). Kjøttets tilstand. Status i norsk kjøtt- og eggproduksjon.

European Code Against Cancer. Does tobacco use cause cancer? What percentage of cancer is caused by smoking?. Lest: 1. desember 2017.

Food and Agriculture Organization. FAOSTAT. Food balance sheets 2013

Helsedirektoratet (2024, 15. august). Kostrådene.

Helsenorge.no (2018, 19. februar). Tarmkreft.

Helsenorge.no (2014, 29. april). Effekter på kropp og sinn ved aktivitet.

Helsenorge.no (2015, 11. november). Helseskader ved røyking

Helsenorge.no (2015, 30. oktober). Alkohol og helse

International Agency for Research on Cancer (2006). IARC Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans. Preamble.

Islami, F. et al. (2017). Proportion and Number of Cancer Cases and Deaths Attributable to Potentially Modifiable Risk Factors in the United States.

Kreftregisteret (2024, 7. mai). Lungekreft