Her kan du administrere dine samtykker for bruk av cookies/ informasjonskapsler på matprat.no

Her finner du tekniske beskrivelser av de forskjellige informasjonskapslene vi bruker.

Hei, jeg heter Mats og er en robot

Snakk med meg om mat i Messenger!

Åpne i Messenger
skip navigation
matprat logo
Storfe flatbiff

Kjøtt og kreft

Et sunt og variert kosthold etter rådene fra Helsedirektoratet bidrar til å forebygge en rekke sykdommer, blant annet noen former for kreft. Å spise 2-3 middager i uken med rødt kjøtt er et positivt bidrag i kostholdet og i tråd med de norske kostrådene. 

I 2018 publiserte World Cancer Research Fund (WCRF) en over 2500 sider lang oppsummeringsrapport om 17 ulike kreftformer og hvordan kosthold, kroppsvekt og fysisk aktivitet kan påvirke risiko for disse. WCRF kommer også med 10 råd for kreftforebygging. Det største funnet er at overvekt/fedme knyttes til 12 kreftformer. Etter røyking er det å ha en normal kroppsvekt den viktigste enkeltfaktoren for å forebygge kreft. Dermed handler flere av rådene om å forebygge vektøkning. 

Bearbeidet kjøtt knyttes, som tidligere, til en liten økning i risiko for tarmkreft. Det samme gjør et veldig høyt inntak av rødt kjøtt. WCRF påpeker videre i rapporten at det i økende grad virker usannsynlig at spesifikke matvarer eller næringsstoffer i seg selv er viktige enkeltfaktorer i å forårsake eller beskytte mor kreft. Det er heller slik at det er ulike kostholdsmønstre og fysisk aktivitetsnivå som i større eller mindre grad påvirker kreftrisiko.

Rådet fra WCRF om kjøtt lyder slik: «Dersom du spiser rødt kjøtt, begrens inntaket til maksimum tre porsjoner i uken. Det tilsvarer cirka 350-500 gram ferdig tilberedt vare. Spis lite, om noe, bearbeidet kjøtt».

Det vektlegges imidlertid at rådet er ikke å unngå kjøtt helt. Dette er det inntaksnivået forskerne har vurdert gir en balanse mellom fordelene og ulempene ved å spise kjøtt. Kjøtt kan være en viktig kilde til næringsstoffer som protein, jern, sink og vitamin B12. Samtidig uttaler WCRF at det er fint mulig ikke å spise kjøtt og få dekket næringsstoffbehovet gjennom et godt sammensatt kosthold. De som spiser minst frukt, grønt og fullkorn og mest kjøtt og sukker, får størst helsegevinst av å gjøre endringer i tråd med anbefalinger. Norske helsemyndigheters kostråd om kjøtt samsvarer med WCRF sitt råd.

Deres analyser viser at dokumentasjonen for sammenhengen mellom rødt kjøtt og kreft var blitt svakere siden forrige analyser i 2011, mens den for bearbeidet kjøtt er uendret.

            

På verdenstoppen i tarmkreft

I Norge er tarmkreft en av de vanligste kreftformene, og vi ligger på verdenstoppen i forekomst av denne sykdommen. Siden andre verdenskrig har antallet tilfeller årlig mer enn fordoblet seg. I 2018 var det 3068 personer i Norge som fikk tarmkreft. 

Hvordan har det seg at Norge ligger så høyt på listen når det gjelder forekomst av tarmkreft? Dette er et spørsmål som også forskerne stiller seg. Mye kan forklares av at tarmkreft, som andre kreftformer, hovedsakelig rammer eldre og det har vært en økning i andelen eldre i Norge. Alder kan likevel ikke forklare hele bildet. En liten andel av krefttilfellene skyldes arv, men livsstilsfaktorer er også med på å forklare økningen i forekomst.

De samme rådene som gjelder for å opprettholde generell god helse og forebygge en rekke kroniske sykdommer, gjelder også for forebygging av tarmkreft.

Sunt kosthold forebygger

Et sunt og variert kosthold i tråd med rådene fra Helsedirektoratet bidrar til å opprettholde god helse og å forebygge blant annet hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og flere former for kreft.

Det er rom for alle matvarer i et sunt kosthold, men det handler om mengde og hvor ofte du spiser dem. Enkle råd i hverdagen er å spise mer grønnsaker, frukt og bær og grove kornprodukter. Du bør spise fisk til middag 2-3 ganger i uken og går for velge magre meieriprodukter fremfor fete. Av kjøtt bør du velge rent fremfor bearbeidet og magert fremfor fetere produkter. Kostrådene gir rom for 2-3 middager med rødt kjøtt ukentlig. For hvitt kjøtt gis det ingen mengdeanbefaling. Det anbefales å velge oljer og myke margarintyper fremfor smør. Du bør dessuten begrense inntaket av salt og sukker.

Når det gjelder forebygging av tarmkreft er det enkelte kostholdsvaner som virker til å være gunstig. Som å spise mye fullkornprodukter og fiberrike matvarer. Meieriprodukter tror man også at kan virke forebyggende. Samtidig bør du begrense hvor mye alkohol du drikker og ha et inntak av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt i tråd med kostrådene. Å bevege seg og være i aktivitet hver dag anbefales også.

        

Hvor mye kjøtt kan du spise?

I kostrådene fra Helsedirektoratet ligger det til grunn at forskningen viser at å spise inntil 500 gram ferdig tilberedt rødt kjøtt per uke ikke er forbundet med økt kreftrisiko. Dette er angitt å tilsvare 700-750 gram rå vare. Dette er dessuten en mengde som gir rom for å sette sammen et variert kosthold. Av bearbeidete kjøttprodukter bør du til hverdags velge magre produkter uten for mye salt.

Nasjonalt råd for ernæring, som gir faglige råd til Helsedirektoratet, uttalte i kunnskapsgrunnlaget for de norske kostrådene at anbefalingen om rødt kjøtt ikke er at inntaket skal være lavest mulig, men at det ikke bør overstige maksanbefalingen. Dette begrunnes med at inntak av kjøtt kan være viktig for å opprettholde god jernstatus spesielt blant kvinner som behøver mer jern enn menn. For hvitt kjøtt gis det i kostrådene ingen mengdeanbefaling. Du kan lese mer om kostrådet om kjøtt her.

           

Hva er sammenhengen mellom kjøtt og kreft?

Evalueringer av helseeffekter av matvarer baserer seg ofte i stor grad på befolkningsstudier. Ulike befolkningsstudier har gitt ulike svar på om det er en sammenheng mellom kjøtt og kreft. For rent rødt kjøtt spriker resultatene mer enn de gjør for bearbeidet kjøtt; noen studier viser en svak eller moderat sammenheng, mens andre studier ikke finner noen sammenheng. Hva som er årsak til funnene knyttet til rødt og bearbeidet kjøtt og kreft er fortsatt uklar, og forskere undersøker flere hypoteser. Per i dag har ikke forskerne klart å enes om én av disse. Noen av hypotesene er:

  • Kan jerninnholdet i kjøtt føre til dannelse av kreftfremkallende stoffer, eller utsette tarmen for «oksidativt stress»?
  • Kan røyking, steking og grilling av kjøtt danne kreftfremkallende stoffer som fører til tarmkreft? Les mer om hva som skjer med mat ved for hard varmebehandling her
  • Kan tilsetningsstoffer som nitritt som brukes i en del kjøttprodukter føre til dannelse av kreftfremkallende stoffer i tarmen?
  • Kan høyt inntak av fete kjøttprodukter påvirke tarmfloraen i negativ retning, og derigjennom øke risiko for kreft?

Evalueringer av helseeffekter av matvarer baserer seg ofte i stor grad på befolkningsstudier. Befolkningsstudier kan for eksempel gjøres ved at et stort antall personer fyller ut et spørreskjema som kartlegger matvanene deres. Vi spiser svært mange ulike matvarer i løpet av en uke, en måned eller et år. For å gjøre det overkommelig for folk å fylle ut skjemaet er gjerne matvarer kategorisert sammen i grupper. Når det gjelder kjøtt er det vanlig å dele inn i rødt kjøtt, hvitt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

Etter at spørreskjemaet er fylt ut følger forskerne disse menneskene over en lengre tidsperiode og registrerer hvilke sykdommer de utvikler. Deretter gjør forskerne statistiske analyser for å avdekke sammenhenger. Å analysere dette er uhyre komplisert fordi inntaket av én matvare ofte er koblet med inntaket av enkelte andre matvarer og ikke minst øvrige livsstilsfaktorer. I undersøkelser observeres det derfor ofte at de som spiser mest frukt og grønt ofte også har en generelt sunnere livsstil enn de som spiser lite av disse matvarene.

Forskerne kontrollerer så godt de kan for slike ting i sine analyser. På denne måten kan det gjennom befolkningsstudier avdekkes om det er spesielle faktorer som kjennetegner kostholdet til personer som får en gitt sykdom. Befolkningsstudiene kan derimot ikke alene gi svar på om det finnes en årsakssammenheng. Årsakssammenheng vil si at inntak av én matvare fører til at man får en sykdom. Befolkningsstudier kan heller ikke si noe om hvorfor en sammenheng opptrer. Til å belyse dette trengs det i tilleg andre typer undersøkelser. 

            

Dokumentasjonen for en sammenheng mellom bearbeidet kjøtt og tarmkreft er kategorisert som like sikker som sammenhengen mellom røyking og lungekreft – men det betyr ikke at det er samme risiko. Cirka 80% av alle tilfeller av lungekreft skyldes røyking. Å røyke kan øke risikoen for lungekreft med 200-250%.

Til sammenligning anslås det at risikoen for tarmkreft øker med 16% per 50 gram økning i inntak av bearbeidet kjøtt per dag. Risikoen for å få lungekreft dersom man røyker er altså 12 ganger større. For rent rødt kjøtt er økt risiko lavere: 12% ved å spise 100 gram mer rødt kjøtt daglig.

Disse tallene betyr ikke at man garantert får lungekreft av å røyke. Det betyr heller ikke at du har 16% sjanse for å få tarmkreft ved å spise bearbeidet kjøtt. Tallene reflekterer hvor mange prosent absolutt risiko øker som følge av utvalgt livsstilsfaktor. Risikoen for å få tarmkreft i Norge før man fyller 75 år er 4,6%. Risikoen for å få lungekreft er 3,8%.

Risikotallene sier noe om hvordan gjennomsnittsnordmannen lever. Om man røyker eller har et ubalansert kosthold med for eksempel mye bearbeidet kjøtt øker tallene. I Norge angir 9% av befolkningen at de røyker daglig. I henhold til den landsdekkende kostholdsundersøkelsen Norkost 3 spiser nordmenn i gjennomsnitt 117 gram rødt kjøtt per dag, og av totalt daglig kjøttinntak er 77 gram bearbeidet kjøtt.

Per i dag finnes det ikke norsk forskning som har beregnet hvordan bildet ville sett ut dersom ingen røyket eller spiste bearbeidet kjøtt. Slike beregninger må baseres på kompliserte statistiske analyser. I USA har forskere forsøkt å regne på dette. For lungekreft viste deres analyser at nærmere 82% av tilfellene skyldtes røyking. For tarmkreft ble om lag 8 % tilskrevet bearbeidet kjøtt. Andelene i befolkningen som røyker i USA er omtrent den samme som i Norge, mens kjøttforbruket er 60% høyere enn i Norge.

                 

Spiser vi for mye kjøtt?

I gjennomsnitt spiser vi i Norge i underkant av 150 gram kjøtt om dagen (rå vekt). De kjøttslagene vi spiser mest av er svin, storfe og fjørfe.

Gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt i Norge ligger rett i overkant av maksanbefalingen i de norske kostrådene, i snitt spiser nordmenn 10 gram mer daglig. For hvitt kjøtt gir kostrådene per i dag ingen konkrete mengdeanbefalinger.

Det er betydelige individuelle forskjeller i kjøttinntak. Litt over halvparten av norske menn spiser mer rødt kjøtt enn kostrådene anbefaler, mens 2/3 av kvinner har et inntak av rødt kjøtt som er i tråd med eller lavere enn maksanbefalingen. Dette innebærer at mange menn vil få et mer variert og balansert kosthold ved å la grønnsaker få en større plass på tallerkenen, mens for en del kvinner så er det rom for mer rødt kjøtt i kostholdet. Rødt kjøtt er en god kilde til blant annet jern, et mineral som flere kvinner i fertil alder får i seg litt lite av. 

                   

I butikken kan Nøkkelhullet være et godt hjelpemiddel for å enkelt gjøre sunnere valg. Nøkkelhullsmerkede kjøttprodukter inneholder mindre fett og har et lavere saltinnhold enn andre tilsvarende produkter.

I tillegg til hvor mye kjøtt du spiser, så bør du i hverdagen også være bevisst på helheten i måltidet. Varier mellom ulike kjøttslag, fisk, egg og belgvekster. Tallerkenen bør også bestå av en god porsjon med grønnsaker og en porsjon poteter, pasta, brød eller ris (gjerne fullkornvarianter).

Hvordan kjøttet tilberedes spiller også en rolle for hvor sunt måltidet blir. Pass på at maten ikke blir brent – for brent mat er verken sunt eller godt.

                   

Sist oppdatert: 5. februar 2020. 

Animalia (2018). Kjøttets tilstand 2018. Status i norsk kjøtt- og eggproduksjon.

European Code Against Cancer. Does tobacco use cause cancer? What percentage of cancer is caused by smoking?. Lest: 1. desember 2017.

Food and Agriculture Organization. FAOSTAT. Food balance sheets 2013

Nasjonalt råd for ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. 

Helsedirektoratet (2012). Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11

Helsenorge.no (2018, 19. februar). Tarmkreft

Helsenorge.no (2014, 29. april). Effekter på kropp og sinn ved aktivitet.

Helsenorge.no (2015, 11. november). Helseskader ved røyking

Helsenorge.no (2015, 30. oktober). Alkohol og helse

International Agency for Research on Cancer (2006). IARC Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans. Preamble.

Islami, F. et al. (2017). Proportion and Number of Cancer Cases and Deaths Attributable to Potentially Modifiable Risk Factors in the United States

Kreftregisteret (2020, 29. april). Tykk- og endetarmskreft

Kreftregisteret (2018, 29. oktober). Lungekreft

Kreftforeningen. Røyk, snus og kreft. Lest: 1. desember 2017.

Statistisk Sentralbyrå (2020, 17. januar). Røyk, alkohol og andre rusmidler.

OECD (2017). Health at a Glance 2017: OECD Indicators.

Oostindjer, M. et al. (2014). The role of red and processed meat in colorectal cancer development: a perspective. 

World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research (2011). Colorectal Cancer 2011 Report. Food, Nutrition, Physical Activity, and the Prevention of Colorectal Cancer.

World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research (2017). Diet, nutrition, physical activity and colorectal cancer

World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research (2018). Diet, nutrition, physical activity and cancer: A global perspective. A summary report. 

 

Kommentarer

Ingen har kommentert enda. Bli den første!

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    Andre ting du kanskje synes er interessant

    version:11.21.1.4123, server:MP-PRD-WEB11 01.02.2023 20:22:45