Hva er forskjellen på ulike produksjonsformer for egg?

I butikkene finnes egg-kartonger merket med ulike produksjonsformer. Kartongene kan være merket med egg fra frittgående høner, økologisk egg eller egg fra miljøinnredede bur. Men hva er egentlig forskjellen på disse?

Norske høner verpet mer enn 60.000 tonn egg i 2016.  Egg kommer fra det vi kaller verpehøns, som er lette hønseraser avlet frem for gode eggproduksjonsegenskaper. Egg kan ha ulike farge; hvite, brune eller til og med lyseblå, alt etter hvilken rase de kommer fra.

Fra og med 2012 har det vært forbudt å holde verpehøns i tradisjonelle, nakne nettingbur. Verpehøns i de tradisjonelle nettingburene hadde høy produktivitet, det var lett å holde kontroll med hygiene – og dødeligheten var lav. Men burene medførte også et ensformig liv for hønene, og et liv som i liten grad gjorde at de kunne utøve naturlige adferd. Naturlig adferd for høner innebærer blant annet å kunne strøbade, hakke og skrape, å vagle seg og legge egg i et rede. Høner har også behov for å kunne flakse fritt.  Med det nye regelverket ble det fastslått at alle verpehøner skal ha tilgang på rede, strøbad og vagle. I dag finnes det tre tillatte driftsformer for verpehøns i Norge som oppfyller disse kravene: frittgående systemer, økologisk drift og innredede bur, også kalt for miljøinnredning.

Miljøinnredning, økologisk eller frittgående drift?

Den vanligste driftsformen i Norge i dag er høns i frittgående systemer. I 2016 utgjorde dette 58 % av eggproduksjonen i denne driftsformen går hønene fritt innendørs. Hønene har tilgang til reder, vagler, vann og mat og gulvarealet er dekket av strø.  Det er ikke krav om tilgang til utearealer i denne driftsformen, men noen gårder har dette.  Det vanligste i Norge er fleretasjes systemer, også kalt aviar, der hønene kan bevege seg fritt mellom etasjene. Det skal være maks ni høner per kvadratmeter. Høner i frittgående systemer har generelt hatt noe høyere dødelighet enn høner i miljøinnredning.  Gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid har forskjellene blitt stadig mindre. Samtidig har høner i frittgående systemer større mulighet til utøvelse av naturlig adferd.

I økologisk eggproduksjon går hønene fritt innendørs, slik som i frittgående systemer. Det er maksimalt seks høner per kvadratmeter. Hønene skal i tillegg ha tilgang til utearealer (4 kvadratmeter per høne). Mange har en overbygget veranda – også denne med strø på gulvet, i tillegg til uteareal. Fôret dyra spiser skal være økologisk produsert. I 2016 utgjorde økologisk drift 6 % av produksjonen.

I innredede bur, også kalt miljøinnredning eller miljøbur, har dyra tilgang til mat og drikke, vagler, rede og strøbad, som gjør at noen av hønsenes viktige adferdsbehov dekkes. De vanligste burløsningene i Norge har en gruppestørrelse på syv eller ni høner. Små grupper gjør at dyra kan opprettholde en stabil rangorden. Miljøburene gjør det enkelt å ivareta god hygiene i hønsehuset, som igjen gjør smittepresset lavt. Utfordringen er den begrensede plassen hønene har til rådighet. I 2016 utgjorde denne driftsformen 36 %.

Livet i hønsehuset 

Før nye høns ankommer gården, skal hønsehuset ha stått tomt en viss periode, i tillegg til at det har blitt desinfisert. Dette er for å sikre at eventuell sykdomssmitte som har vært i den gamle flokken, ikke overføres til den nye flokken.

Hønekyllingene ankommer som regel eggprodusentene ved ca. 16 ukers alder. En verpehøne begynner å legge egg når hun er kjønnsmoden ved ca. 18-20 ukers alder. Den første tiden må bonden bruke mye tid i hønsehuset for å sikre at hønene skal venne seg til de nye omgivelsene, ha kontakt med bonden og ha det bra. Når hønene begynner å verpe egg følger bonden med på at eggene blir lagt i redene. Bonden ser til flokken minst to ganger daglig. Hønene lever sammen i hønsehuset frem til de er ca. 76 uker gamle.


Egg smaker likt

Det er vanskelig å finne forskjell i smak på egg fra ulike produksjonsformer. I en blindtest smakte tolv trente sensoriske dommere i matforskningsinstituttet Nofima seg gjennom 15 varianter av hønseegg. De vurderte lukt, smak og utseende. Det ble funnet overraskende få forskjeller mellom eggene – verken lukt eller smak var nevneverdig ulikt. Den eneste forskjellen var fargen på eggeplommene. Fargen på eggeplommen henger sammen med hva høna har spist.

Kilder:
 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.