Hva spiser norsk fjørfe?

I motsetning til drøvtyggerne, kan fjørfe i liten grad fordøye gress. De må ha tilgang til mat med høyverdig protein fra planter eller insekter/småkryp. Derfor fôres de med kraftfôr, som er skreddersydd for å dekke dyrenes behov. Kraftfôret består av karbohydrater, fett og proteiner, i tillegg til vitaminer og mineraler. Fjørfe har fri tilgang på vann og mat til enhver tid.

Råvarene i kraftfôr kommer hovedsakelig fra korn (hvete og havre), oljevekster (raps, rybs), soya, erter og åkerbønner. Kraftfôrprodusentene har som mål å bruke mest mulig norske råvarer, og først og fremst norsk korn. Vi importerer mesteparten av proteinråvarene, men også en del korn, fett, vitaminer og mineraler.

Les mer om kraftfôr. 

Innhold i norsk kraftfôr. Figur hentet fra Felleskjøpet.

Korn er hovedbestanddelen i kraftfôr

Korn står for karbohydratene, og utgjør 60% av kraftfôret. Ettersom det er utfordrende å dyrke korn i vårt klima, varierer norskandelen i kraftfôret fra år til år, avhengig av tilgangen på norsk fôrhvete. Norskandelen i fôret til kylling varierer derfor fra 0-65%, og norskandelen i fôret til verpehøns (eggproduksjon) varierer fra 20-70%. Generelt brukes det mye norsk havre i fôret til fjørfe.

Importert fett og proteiner

Kornet bidrar med protein i fôret, men det er ikke nok til å dekke proteinbehovet til dyra. Derfor inneholder kraftfôret også en andel proteinrike planter som soya og raps. Raps og soya importeres fra våre naboland, Baltikum, Canada, Brasil og USA. Det er hovedsakelig fordi det er vanskelig å dyrke disse plantene her i Norge. Fett, vitaminer og mineraler blir også importert.

I 2017 ble 40% av råvarene i kraftfôret til norsk husdyrproduksjon importert. Uten de importerte råvarene ville husdyrproduksjonen gått ned, både på kvalitet og i omfang.

Soya

Soya utgjør ca. 10% av det kraftfôret til norsk fjørfe, sammenliknet med 16% i EU. Egenskapene til soya passer godt sammen med det norske fôrkornet. Med en høy andel protein, og en mindre andel karbohydrater, gir soyaen plass til større bruk av kraftfôr.

All soya importeres fordi det er vanskelig å dyrke her i Norge. 90% av soyaen vi importerer kommer fra Brasil, mens resten kommer fra Canada.

Produksjon av soya har negative konsekvenser for miljøet, blant annet fordi det fører til avskoging, monokultur og tap av biologisk mangfold. Derfor jobbes det kontinuerlig med å finne proteinrike erstatninger til soya i kraftfôr. 

Les mer om soya i kraftfôr.

De norske kraftfôrprodusentene har gått sammen om en soyaerklæring som blant annet innebærer at man kun bruker sertifisert avskogingsfri soya. I tillegg må soyaen komme fra produsenter som ivaretar menneskerettighetene og miljøet, og som støtter opp under regionalt utviklingsarbeid.

Effektiv utnyttelse av fôret er klimavennlig

Norsk fjørfe utnytter fôret effektivt, og har derfor et lavt klimagassutslipp sammenlignet med annen kjøttproduksjon. Globalt varierer utslippet av klimagasser per produsert kilo kyllingkjøtt fra 3 til 6 kg CO2- ekvivalenter. Norsk og nordeuropeisk kyllingproduksjon er blant de med lavest utslipp av klimagasser.

Les mer om hvordan kjøtt påvirker ditt klimaavtrykk.

Sist oppdatert: 3. september 2019

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.