I motsetning til drøvtyggerne, kan fjørfe i liten grad fordøye gress. De må ha tilgang til mat med høyverdig protein fra planter eller insekter/småkryp. Derfor fôres de med kraftfôr, som er skreddersydd for å dekke dyrenes behov. Kraftfôret består av karbohydrater, fett og proteiner, i tillegg til vitaminer og mineraler. Fjørfe har fri tilgang på vann og mat til enhver tid.
Råvarene i kraftfôr kommer hovedsakelig fra korn (hvete, havre og bygg), oljevekster (raps, rybs), soya, erter og åkerbønner. Kraftfôrprodusentene har som mål å bruke mest mulig norske råvarer, og først og fremst norsk korn. 75 prosent av korn og andre karbohydrater i norsk fjørfekraftfôr er norskprodusert. Vi importerer mesteparten av proteinråvarene, da kun 6 prosent av disse råvarene i kraftffôret til fjørfe er produsert her i landet. Og det importeres også en del fett, vitaminer og mineraler.
Fordøyelseskanalen til fjørfe
Fjørfe er altetere og har nebb og tunge. Men de har ikke tenner, og kan derfor ikke tygge maten de spiser. På spiserøret har de en utposning som kalles kro der fôret lagres, bløtes opp og forberedes til videre nedbrytning og fordøyelse. Fra kroa kommer fôret inn i en todelt magesekk. Den første delen kalles kjertelmage der fôret tilsettes syre og pepsin som bidrar til å bryte ned karbohydrater og proteiner. Fra kjertelmagen kommer fôret så inn i kråsen som også kalles muskelmagen. Her eltes og males fôrmassen opp. For å hjelpe på denne prosessen spiser fjørfe skjellsand og småstein som samles i kråsen og fremmer oppmalingsprosessen her. Fra kråsen fortsetter fôret inn i tynntarm og endetarm. Hos fjørfe ender både urinleder, eggleder og tarm ut i samme utgang som kalles kloakken. Dette betyr altså at både egg, avføring og urin i fast form kommer ut i samme åpning.
Hva består kraftfôret av?
Hovedsakling alt kraftfôr som brukes i Norge er produsert her i landet. Kraftfôret består av karbohydrater (hovedsakelig korn som havre, bygg og hvete og andre karbohydratråvarer som mais og roesnitter), proteiner (som soya, rapspellets og maisgluten) fett, vitaminer og mineraler. Av råvarene som brukes i kraftfôret er noe norskprodusert og noe importert. Årsaken til dette er både at vi ikke kan produsere råvaren selv, men også at det er råvarer vi ikke produserer nok av.
Målet er imidlertid å bruke mest mulig norske råvarer, og først og fremst norsk korn. I 2023 viser tall fra landbruksdirektoratet at andelen norskproduserte råvarer i alt kraftfôr til dyr var i underkant av 60 prosent. Når det gjelder fjørfefôret er 75 prosent av korn og andre karbohydrater norskprodusert. Mens kun 6 prosent av proteinråvarene i kraftfôret til fjørfe er produsert her i landet. Noe som betyr at vi importerer mesteparten av proteinråvarene, og det importeres også en del fett, vitaminer og mineraler.
Les mer om kraftfôr.
Diagram som viser prosentvis hva kraftfôr består av. 62 % er hovedsakelig kornråvarer.
Innhold i norsk kraftfôr. Figur hentet fra Felleskjøpet.
Korn er hovedbestanddelen i kraftfôr
Korn står for det meste av karbohydratråvarene i kraftfôr generelt, og utgjør hovedandelen av kraftfôret. Ettersom det er utfordrende å dyrke korn i vårt klima, varierer norskandelen i kraftfôret fra år til år, avhengig av tilgangen på norsk fôrkorn. Fjørfe utnytter hvete bedre enn bygg, så fjørfefôret inneholder mer hvete enn det som gis til grisen. Dette er norsk hvete som ikke oppnår krav til humant konsum. I de beste korn-sesongene kan standardfôret til kylling ha opptil 50-70 % norske råvarer. Generelt brukes det også mye norsk havre i fôret til fjørfe, spesielt til verpehøner.
I tillegg til karbohydrater bidrar kornet også med protein i fôret, men det er ikke nok til å dekke proteinbehovet til dyra. Derfor inneholder kraftfôret også en andel proteinrike planter som soya og raps. Raps og soya importeres fra våre naboland, Baltikum, Canada, Brasil og USA. Det er hovedsakelig fordi det er vanskelig å dyrke disse plantene her i Norge. Noe fett, vitaminer og mineraler blir også importert.
I 2023 ble 40% av råvarene i kraftfôret til norsk husdyrproduksjon importert. Uten de importerte råvarene ville husdyrproduksjonen gått ned, både på kvalitet og i omfang.
Soya
Soya utgjør ca. 10% av kraftfôret til norsk fjørfe, sammenliknet med 16% i EU. Egenskapene til soya passer godt sammen med det norske fôrkornet. Med en høy andel protein, og en mindre andel karbohydrater, gir soyaen plass til større bruk av kraftfôr.
All soya importeres fordi det er vanskelig å dyrke her i Norge, og mesteparten kommer fra Brasil. Men forbruket av soya er sterkt redusert siste ti år. Norge var også tidlig ute med å kreve genmodifisert (GMO) – fri soya i husdyrfôret. Dette skjedde allerede i 1996. Den største importøren av soya til Norge har også strenge krav til bærekraft inkludert avskoging.
Produksjon av soya har negative konsekvenser for miljøet, blant annet fordi det fører til avskoging, monokultur og tap av biologisk mangfold. Derfor jobbes det kontinuerlig med å finne proteinrike erstatninger til soya i kraftfôr.
Husdyrbransjen samarbeider for å redusere soya i kraftfôret til kylling. Et prøveprosjekt startet i 2020 for å teste ut muligheten for et helnorsk kyllingfôr. I dette fôret er soya byttet ut med erter og åkerbønner produsert i Norge som bidrar til at norskandelen i dette fôret er helt oppe i 90 prosent. Erter og åkerbønner kan erstatte soya ernæringsmessig, men utfordringen er imidlertid at det er begrenset tilgang på dem og at de er mer kostbare. Derfor kan ikke norske erter og åkerbønner alene erstatte import av soya. Det jobbes imidlertid med å utforske muligheten for å benytte andre norskproduserte proteinkilder som insekter, tang og tare samt biprodukter fra slakteriene.
Les mer om soya i kraftfôr.
De norske kraftfôrprodusentene gikk i 2015 sammen om en soyaerklæring som blant annet innebærer at man kun bruker sertifisert avskogingsfri soya. I tillegg må soyaen komme fra produsenter som ivaretar menneskerettighetene og miljøet, og som støtter opp under regionalt utviklingsarbeid. Norge deltar også i Amsterdam-erklæringen som er et samarbeid mellom ti europeiske land som sammen representerer det meste av europeisk import av storfe, kakao, kaffe, palmeolje, gummi, soya og tre. Landene er forpliktet til å eliminere avskoging i forhold til produksjon og import av landbruksvarer innen 2025.
Effektiv utnyttelse av fôret er klimavennlig
Norsk fjørfe utnytter fôret effektivt, og har derfor et lavt klimagassutslipp sammenlignet med annen kjøttproduksjon. Globalt varierer utslippet av klimagasser per produsert kilo kyllingkjøtt fra 3 til 6 kg CO2- ekvivalenter. Norsk og nordeuropeisk kyllingproduksjon er blant de med lavest utslipp av klimagasser.
Siden 2022 har også slaktekyllingprodusenter hatt muligheten til å benytte klimakalkulator. Dette er et tiltak som hele den norske landbruksnæringa står bak. klimakalkulatoren er et digitalt verktøy som gir bonden oversikt over utslippene fra sin gård. Dette medfører muligheten til å finne ut hvor det er mulig å redusere utslipp på gårdsnivå.
Les mer om hvordan kjøtt påvirker ditt klimaavtrykk.
Illustrasjon som viser prosentandelen gress eller kraftfôr norske husdyr spiser. Sau, lam og kyr spiser hovedsakelig gress, mens svin og kylling spiser kraftfôr.
Les mer: Hva spiser norske husdyr?
Sist oppdatert: torsdag 5. desember 2024