Her kan du administrere dine samtykker for bruk av cookies/ informasjonskapsler på matprat.no

Følgende cookies brukes på MatPrat

Her finner du teknisk beskrivelse av de ulike typene data vi samler og bruker.

Hopp til hovedinnhold
matprat logo
Beite

Karbonets kretsløp - grunnlaget for livet på jorda

Du har kanskje hørt om karbonkretsløpet, men visste du at det finnes et raskt (biologisk) og et langsomt (fossilt) karbonkretsløp? Her kan du lære mer om karbonets kretsløp.

Karbon finnes i alt av planter, jord, trær, dyr, mennesker og luft, og er et av de viktigste grunnstoffene vi har. Karbon sirkulerer i et evig kretsløp, kalt karbonkretsløpet, der det forflytter seg gjennom luft, vann, jord og organisk materiale, som planter og dyr. Hvis vi følger karbonet en runde rundt i kretsløpet, ser vi at det kan ta kort tid eller lang tid.

Les mer: Hva er et økosystem?  

Det raske karbonkretsløpet - balanse i utslipp og opptak

I det raske, eller det biologiske, karbonkretsløpet tar det relativt kort tid for karbonet å fullføre en runde av kretsløpet. Dette foregår ved at planter opp karbon i form av CO2 fra lufta. Gjennom fotosyntesen omdanner plantene CO2 til glukose ved hjelp av vann og sollys. Glukosen lagres i plantene som stivelse og cellulose. Når dyr, som kua, spiser plantene forflytter karbonet seg over i dyra. Karbonet beveger seg videre til lufta, enten fra celleånding (det motsatte av fotosyntese) i levende organismer, eller fra nedbryting av døde planter og dyr.  

I det biologiske kretsløpet er det balanse mellom mengden karbon som slippes ut i lufta, og mengden som tas opp i vegetasjon i havet og på land.  

Drøvtyggere, som ku og sau, er en del av det biologiske kretsløpet. De tar opp karbon når de spiser gress, og raper det ut i form av metan når de har brutt ned gresset. Etter ca. 12 år i atmosfæren, brytes metanet (CH4) ned til molekyler av karbondioksid (CO2), som igjen tas opp i voksende planter, gjennom fotosyntesen, som igjen kan spises av beitedyra. 

Les mer: Hva er biologisk mangfold? 

Det langsomme karbonkretsløpet - fossilt brensel blir til

Karbonet bruker millioner av år på å fullføre en runde i det langsomme karbonkretsløpet. Her omdannes karbonet i døde planter og dyr til fossilt brensel, som kull, gass og olje. Dette skjer når døde planter og dyr brytes ned ved høyt trykk og høy temperatur, med lite tilgang på oksygen. Denne prosessen tar imidlertid millioner av år. Slike reservoarer med karbon under bakken holder store mengder karbon borte fra prosessene som foregår over jordskorpen.  

Bildet illustrerer det raske karbonkretsløpet (innerst) og det langsomme karbonkretsløpet (ytterst). Drøvtyggere som sau og ku er del av det raske kretsløpet der omsettingen av karbon går relativt raskt. 

Kretsløp

Menneskelig aktivitet påvirker karbonkretsløpene

Når vi bruker fossilt brensel, som diesel eller bensin, tilfører vi karbon fra det langsomme kretsløpet til det raske kretsløpet. Vi slipper ut store mengder karbondioksid til atmosfæren i løpet av kort tid, mye mer enn plantene er i stand til å ta opp gjennom fotosyntesen. Det fører til en stadig økende konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. En økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren fører til at flere av solstrålene fanges opp og avgir varme. Denne mekanismen kalles drivhuseffekten. Varmen blir værende på jorda, og fører til at temperaturen øker slik at vi får klimaendringer. 

Les mer: Kan beiting fra ku eller sau påvirke klima?

Sist oppdatert: tirsdag 14. februar 2023

 

Kommentarer

Ingen har kommentert enda. Bli den første!

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    Andre ting du kanskje synes er interessant

    version:11.21.1.9000, server:MP-PRD-WEB13 26.05.2024 22:28:41