Hva betyr metanutslipp fra kua?

Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer, og oppmerksomheten på å redusere menneskeskapte klimagassutslipp øker stadig. Som den viktigste klimagassen fra landbruket, har metan fått økt oppmerksomhet den siste tiden. En ny metodikk setter nemlig spørsmålstegn ved den faktiske klimaeffekten av metan.

Jordbruket er den største kilden til utslipp av metan i Norge, og står i dag for om lag halvparten av utslippene. Mesteparten av metanutslippene i norsk jordbruk kommer fra husdyrhold, der fordøyelsesgasser fra drøvtyggere, som ku og sau, er hovedkilden.  

En ny metode for å beregne oppvarmingseffekten av ulike klimagasser, viser at landbruket har bidratt langt mindre enn vi tidligere har trodd til global oppvarming. Her er forklaringen:

Ulike klimagasser har ulik effekt på klimaet. For å kunne sammenlikne de ulike klimagassene, omregnes klimagassene til CO2-ekvivalenter ved bruk av vektfaktorer. Vektfaktorene skal reflektere hvor sterk oppvarmingseffekt (GWP) de ulike gassene har relativt til CO2. Siden CO2 er sammenligningsgrunnlaget er oppvarmingseffekten av denne gassen satt til 1. Helt siden Kyotoavtalen i 1997 har de ulike klimagassene blitt regnet om til CO2-ekvivalenter med en metode som kalles GWP100. GWP100 uttrykker klimagassenes oppvarmingspotensial over en 100-års periode.

Metan er en sterkere klimagass enn CO2. Med den gjeldende GWP100 metodikken ganges det årlige metanutslipp med en vektfaktor på 25 for å finne ut hva utslippene tilsvarer i CO2-ekvivalenter. Utfordringen er at gjeldende bruk av vektfaktoren ikke tar hensyn til metans korte levetid i atmosfæren. Det er nemlig slik at metan og CO2 har ulik levetid i atmosfæren.

CO2-ekvivalenter brukes ofte om utslipp av klimagasser, men er i realiteten et anslag på klimaeffekten av årlige utslipp. For å ta hensyn til klimagassenes ulike oppvarmende effekt, brukes vektfaktor i omregningen til CO2-ekvivalenter. Hensikten med å bruke vektfaktorer er å kunne summere og sammenlikne klimaeffekten av ulike gasser. Vektfaktor-metodikken som i dag legges til grunn nasjonalt og internasjonalt, er GWP100. Vektfaktoren til metan er her 25. Metanutslippet fra for eksempel drøvtyggerne blir dermed beregnet slik: Årlig utslipp x 25= XXCO2-ekvivalenter.

Mens CO2 er en langlivet gass, som lever hundrevis av år i atmosfæren, er metan en kortlivet gass med en gjennomsnittlig levetid i atmosfæren på 12 år. På grunn av den raske nedbrytingstiden til metan, vil et konstant metanutslipp over tid føre til en stabil metankonsentrasjon i atmosfæren. Et konstant utslipp av CO2 vil derimot føre til en opphoping av CO2 i atmosfæren, på grunn av gassens lange levetid. Dette kommer ikke frem ved bruk av den gjeldende GWP-metodikken.

Bildet illustrerer at et jevnt utslipp av CO2 vil føre til opphoping av mengden CO2 i atmosfæren. Et jevnt utslipp av metan vil derimot ikke føre til opphoping i atmosfæren. Forskjellen kan forklares med at de to klimagassene har ulik levetid. 

Ingen endring i antall kyr betyr ingen endret oppvarming.

   

Ny metodikk tar hensyn til metanets korte levetid

Forskere tilknyttet FNs klimapanel (IPCC) har videreutviklet den gjeldende metoden for beregning av gassenes klimaeffekt. Denne tilnærmingen, kalt GWP*, hensyntar at ulike klimagasser har ulik levetid. Den nye metoden gjør at metan og andre kortlivede klimagasser kan sammenliknes med CO2 på et mer korrekt grunnlag. GWP100 kan fortsatt brukes på langlivede gasser som CO2 og lystgass.

Les mer om det norske klimaregnskapet.

 

Hva betyr GWP* for landbruket?

GWP* er nyttig fordi den tydeligere viser forholdet mellom utslipp av klimagasser og klimaendringer. Å kutte utslipp av langlevde gasser, som CO2, er viktig uavhengig av hvilke tiltak som gjøres med de kortlevde klimagassene. Det hjelper ikke kutte på metanutslippene om vi fortsetter å slippe ut akkumulerende gasser som CO2.

Den nye metoden gir et riktigere bilde av metans oppvarmingseffekt, og viser at en årlig reduksjon av metanutslipp på 0,3 prosent er tilstrekkelig for å ikke bidra til ytterligere oppvarming. Det betyr at en reduksjon over 0,3 prosent årlig vil føre til nedkjøling av kloden. Dette er gode nyheter for landbruket, som jobber med en rekke tiltak for å redusere metanutslippene sine.

Les mer om klimatiltak i landbruket.

I det norske landbruket har metanutslippene i snitt gått ned med 0,1 prosent årlig fra 1990 til i dag. Norsk landbruk vil også i tiden fremover arbeide for å få ned klimagassutslippene ytterligere. I april 2020 ble landbrukets klimaplan overlevert til regjeringen. Klimaplanen har definert konkrete tiltak for reduksjon av klimagasser fra denne sektoren fram mot 2030.

 

Sist oppdatert: 7. april, 2020. 

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.