Seks grunner til å spise norsk

I disse dager er det mange som har blitt ekstra bevisste på at vi bør produsere nok mat i Norge. Her finner du svaret på hvorfor du bør spise norsk mat.

Nr. 1: Støtt norsk matproduksjon

Kjøper du norsk mat, støtter du den norske bonden og bidrar til å opprettholde norsk matproduksjon. Et aktivt landbruk der vi utnytter ressursene vi har til å produsere mest mulig mat til egen befolkning er bærekraftig, og viktig ut fra et beredskapshensyn. Det gjør oss mindre avhengig av å importere mat fra andre land, og styrker norsk matsikkerhet.

Les mer: Norsk selvforsyning og matsikkerhet – hvorfor er det så viktig?

Se etter matvarer merket med Nyt Norge når du handler. Merkeordningen gjør det enklere for forbrukere å velge norske matprodukter i butikken. Nyt Norge garanterer at råvarene er norske, at bonden har fulgt strenge regler og kan dokumentere det, og at maten er produsert og pakket i Norge. Produktet kan være norsk selv om det ikke er merket med Nyt Norge. Alt storfekjøtt, ferskt kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe, frukt og grønt, samt fersk fisk og honning har opprinnelsesmerking. Det betyr at du finner informasjon om hvilket land produktet kommer fra på emballasjen.  

Nr. 2: Norske arbeidsplasser og levende bygder

Det norske jordbruket sikrer over 100 000 norske arbeidsplasser rundt om i hele landet. Fra poteten, gulroten, skinkesteiken og de andre matvarene som produseres havner på middagstallerkenen din, har ca. 46 000 personer i landbrukets primærledd og 49 000 ansatte i matindustrien vært involvert. Om vi legger til transport- og leverandørindustrien, sikrer norsk matproduksjon at 128 000 personer har en jobb å gå til. I dag er næringsmiddelindustrien er vår største fastlandslandsindustri og den eneste komplette verdikjeden vi har her i landet. Arbeidsplasser ute i distriktene bidrar til at vi har levende bygder, og sikrer at man kan bo og jobbe andre steder enn i byene. Spiser du norsk, bidrar du til norsk verdiskaping, norske arbeidsplasser og bosetting over hele landet.

Nr. 3: Landbruket ivaretar biologisk mangfold

Et aktivt landbruk der vi utnytter utmark holder det norske kulturlandskapet i hevd. Beitende sau og storfe sørger for å opprettholde disse viktige områdene.

Naturtypene i kulturlandskapet er blant de mest artsrike vi har i Norge. Halvparten av de rødlistede og mest truede artene er tilknyttet kulturlandskapet. For eksempel vil hele 685 ulike arter påvirkes negativt om slåttemarka gror igjen som følge av redusert beite og slått i kulturlandskapet. Kjøper du norsk kjøtt fremfor importert kjøtt, bidrar du til å ta vare på det biologiske mangfoldet.

Les mer: Hvordan påvirker drøvtyggerne vårt biologiske mangfold?

Biologisk mangfold er summen av alle ulike plante-, insekt- og dyrearter. 

Nr. 4: Trygg mat og friske dyr

God helse og velferd blant husdyra er avgjørende for å kunne produsere mat av høy kvalitet, og står derfor høyt på agendaen i det norske landbruket. Det har resultert i at det norske landbruket er i verdenstoppen, også når det gjelder dyrehelse og dyrevelferd. Velger du norsk kjøtt når du handler, kan du være sikker på at det er produsert på friske dyr med strenge krav til dyrevelferd.

I mange land gir man medisiner og antibiotika til husdyr som rutinemessig forebygging av sykdom. Et globalt overforbruk av antibiotika har ført til at flere bakterier har blitt resistente mot antibiotika. Det er verken positivt for dyra eller oss. I Norge har vi et helt annet syn på bruk av antibiotika. Det er kun syke dyr som trenger medisin, og all bruk av antibiotika skal dokumenteres. De strenge restriksjonene våre har ført til at antibiotikabruken i norsk husdyrhold er blant de laveste i verden. Spiser du norsk, støtter du opp om et landbruk med restriktiv bruk av antibiotika.

Les mer: Lavt antibiotikabruk i norsk husdyrhold.

Sammenliknet med andre land i Europa, har norsk kylling lavest forekomst av antibiotikaresistens. Antibiotikaresistente bakterier er en av de største folkehelseutfordringene verden står overfor, og 33 000 mennesker dør av antibiotikaresistens i Europa hvert år. Det viktigste vi kan gjøre i Norge og globalt, er å redusere forbruket av antibiotika. 

Nr. 5: Lite sprøytemidler

Sammen med Finland og Sverige, er Norge blant landene i verden med lavest forbruk av plantevernmidler. Et kaldt klima, god plantehelse og strenge regler er blant årsakene til at vi bruker mindre sprøytemidler i matproduksjonen enn mange andre land. Samtidig har vi en oversiktlig verdikjede fra jord til bord. Det gjør det mulig å stille krav til restriktiv bruk av plantevernmidler og til å etterprøve at reglene følges i praksis. Velger du korn, frukt og grønt som er produsert i Norge, får du trygg mat av høy kvalitet.

Nr. 6: Lavere klimagassutslipp

Det er stor variasjon i klimagassutslipp fra kjøtt- og melkeproduksjonen rundt om i verden. I et klimaperspektiv lønner det seg å velge norsk kjøtt fremfor importert kjøtt. Ifølge en rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) har storfeproduksjonen i Europa et betydelig lavere utslipp sammenliknet med storfeproduksjonen i andre deler av verden. Forskjellen skyldes produktivitet hos dyra, fôring, dyrehelse og ulike driftsformer.

I tillegg til et generelt lavere utslippsnivå fra husdyrproduksjonen i Europa, er 70 prosent av norsk kjøttproduksjon basert på den norske kombikua. Kombikua, som er av rasen Norsk Rødt Fe (NRF), produserer både kjøtt og melk. Klimagassutslippet kan dermed fordeles på både melka og kjøttet. Det gir et lavere utslipp per produsert enhet enn om kua brukes til ren kjøtt- eller melkeproduksjon, slik det stort sett gjøres i resten av verden. Av klimahensyn bør du derfor spise kjøtt produsert av den norske bonden.

Les mer: Klimatiltak i landbruket.

 

Sist oppdater: 7. april, 2020.

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.