Her kan du administrere dine samtykker for bruk av cookies/ informasjonskapsler på matprat.no

Følgende cookies brukes på MatPrat

Her finner du teknisk beskrivelse av de ulike typene data vi samler og bruker.

Hopp til hovedinnhold
matprat logo
6 grunner til å spise norsk

Seks grunner til å spise norsk

Det er økende interesse for norsk matproduksjon, og at vi bør produsere mest mulig av maten vi spiser i Norge. Her får du 6 gode grunner til å spise norsk mat!

Nr. 1: Landbruket ivaretar biologisk mangfold

Et aktivt landbruk der vi utnytter utmark holder det norske kulturlandskapet i hevd. Beitende sau og storfe sørger for å opprettholde disse viktige områdene.

Naturtypene i kulturlandskapet er blant de mest artsrike vi har i Norge. Halvparten av de rødlistede og mest truede artene er tilknyttet kulturlandskapet. For eksempel vil hele 685 ulike arter påvirkes negativt om slåttemarka gror igjen som følge av redusert beite og slått i kulturlandskapet. Kjøper du norsk kjøtt fremfor importert kjøtt, bidrar du til å ta vare på det biologiske mangfoldet på de norske kulturområdene.

Les mer: Hvordan påvirker drøvtyggerne vårt biologiske mangfold?

Biologisk mangfold er summen av alle ulike plante-, insekt- og dyrearter. 

Nr. 2: Norske arbeidsplasser og levende bygder

Det norske jordbruket sikrer over 100 000 norske arbeidsplasser rundt om i hele landet. Fra poteten, gulroten, skinkesteiken og de andre matvarene som produseres havner på middagstallerkenen din, har ca. 46 000 personer i landbrukets primærledd og 49 000 ansatte i matindustrien vært involvert. Om vi legger til transport- og leverandørindustrien, sikrer norsk matproduksjon at 128 000 personer har en jobb å gå til. I dag er næringsmiddelindustrien er vår største fastlandslandsindustri og den eneste komplette verdikjeden vi har her i landet. Arbeidsplasser ute i distriktene bidrar til at vi har levende bygder, og sikrer at man kan bo og jobbe andre steder enn i byene. Spiser du norsk, bidrar du til norsk verdiskaping, norske arbeidsplasser og bosetting over hele landet.

Kornets vei fra bonde til brød. Foto  Krister Sørbø  Brød   Korn

Nr. 3: Støtt norsk matproduksjon

Kjøper du norsk mat, støtter du den norske bonden og bidrar til å opprettholde norsk matproduksjon. Et aktivt landbruk der vi utnytter ressursene vi har til å produsere mest mulig mat til egen befolkning er bærekraftig, og viktig ut fra et beredskapshensyn. Det gjør oss mindre avhengig av å importere mat fra andre land, og styrker norsk matsikkerhet.

Les mer: Norsk selvforsyning og matsikkerhet – hvorfor er det så viktig?

Se etter matvarer merket med Nyt Norge når du handler. Merkeordningen gjør det enklere for forbrukere å velge norske matprodukter i butikken. Nyt Norge garanterer at råvarene er norske, at bonden har fulgt strenge regler og kan dokumentere det, og at maten er produsert og pakket i Norge. Produktet kan være norsk selv om det ikke er merket med Nyt Norge. Alt storfekjøtt, ferskt kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe, frukt og grønt, samt fersk fisk og honning har opprinnelsesmerking. Det betyr at du finner informasjon om hvilket land produktet kommer fra på emballasjen.  

Nr. 4: Trygg mat og friske dyr

God helse og velferd blant husdyra er avgjørende for å kunne produsere trygg mat med god kvalitet, og står derfor høyt på agendaen i det norske landbruket.

Vektlegging av helseforebyggende arbeid som smitteforebygging, bruk av vaksiner og målrettet avl for friske og robuste dyr har resultert i at det norske landbruket er i verdenstoppen når det gjelder dyrehelse og dyrevelferd. Velger du norsk kjøtt når du handler, kan du være sikker på at det er produsert på friskere dyr med et dyrevelferdsregelverk som er blant de strengeste på verdensbasis.

I mange land gir man medisiner og antibiotika til husdyr som rutinemessig forebygging av sykdom. Et globalt overforbruk av antibiotika har ført til at flere bakterier har blitt motstandsdyktige (resistente) mot antibiotika. Disse antibiotikaene vil da ikke ha effekt på infeksjoner som de resistente bakterier forårsaker. Noe som kan medføre at infeksjoner hos både dyr og mennesker blir vanskeligere og i verste fall umulig å behandle.

I Norge har vi en svært restriktiv bruk av antibiotika. Det er kun syke dyr som trenger medisin, og i 2016 faset Norge som eneste land i verden ut forebyggende bruk av antibiotiske fôrtilsetninger som for eksempel narasin. I tillegg dokumenteres all bruk av antibiotika. Sammen med blant annet svært god dyrehelse har de strenge restriksjonene våre ført til at antibiotikabruken i norsk husdyrhold er blant de laveste i verden.

Spiser du norsk, støtter du opp om et landbruk med restriktiv bruk av antibiotika. 

Les mer: Lavt antibiotikabruk i norsk husdyrhold.

Sammenliknet med andre land i Europa, har norsk kylling lavest forekomst av antibiotikaresistens. Antibiotikaresistente bakterier er en av de største folkehelseutfordringene verden står overfor, og 33 000 mennesker dør av antibiotikaresistens i Europa hvert år. Det viktigste vi kan gjøre i Norge og globalt, er å redusere forbruket av antibiotika. 

Matprat

Nr. 5: Lavere klimagassutslipp

Det er stor variasjon i klimagassutslipp fra kjøtt- og melkeproduksjonen rundt om i verden. I et klimaperspektiv lønner det seg å velge norsk kjøtt fremfor importert kjøtt. Ifølge en rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) har storfeproduksjonen i Europa et betydelig lavere utslipp sammenliknet med storfeproduksjonen i andre deler av verden. Forskjellen skyldes produktivitet hos dyra, fôring, dyrehelse og ulike driftsformer.

I tillegg til et generelt lavere utslippsnivå fra husdyrproduksjonen i Europa, er 70 prosent av norsk kjøttproduksjon basert på den norske kombikua. Kombikua, som er av rasen Norsk Rødt Fe (NRF), produserer både kjøtt og melk. Klimagassutslippet kan dermed fordeles på både melka og kjøttet. Det gir et lavere utslipp per produsert enhet enn om kua brukes til ren kjøtt- eller melkeproduksjon, slik det stort sett gjøres i resten av verden. Av klimahensyn bør du derfor spise kjøtt produsert av den norske bonden.

Les mer: Klimatiltak i landbruket.

Nr. 6: Lite sprøytemidler

Sammen med Finland og Sverige, er Norge blant landene i verden med lavest forbruk av plantevernmidler. Et kaldt klima, god plantehelse og strenge regler er blant årsakene til at vi bruker mindre sprøytemidler i matproduksjonen enn mange andre land. Samtidig har vi en oversiktlig verdikjede fra jord til bord. Det gjør det mulig å stille krav til restriktiv bruk av plantevernmidler og til å etterprøve at reglene følges i praksis. Velger du korn, frukt og grønt som er produsert i Norge, får du trygg mat av høy kvalitet.

Sist oppdatert: mandag 6. mai 2024

Animalia (2021, 25. oktober). Kjøtt og klimagasser.

Folkehelseinstituttet (2018, 6. juni). Antibiotikaresistens er årsaka til 33 000 dødsfall kvart år i Europa.

Forskning.no (2017, 23. april). Derfor må vi ta vare på norsk kulturlandskap.

Landbruk.no (2017, 11. september). Norsk jordbruk skaper over hundre tusen arbeidsplasser.

Mattilsynet (2012, 8. august). Plantevernmidler.

Nyt Norge (lest 2020, 6.april). Nyt Norge.

Store norske leksikon (2019, 28. juni). Jordbruk i Norge.

 

Kommentarer

Ingen har kommentert enda. Bli den første!

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    Andre ting du kanskje synes er interessant

    version:11.21.1.8745, server:MP-PRD-WEB13 20.05.2024 01:40:54