Melkeallergi - hva kan du spise?

Melkeproteinallergi, ofte kalt melkeallergi, opptrer først og fremst hos spedbarn og i småbarnsalderen, og rammer rundt 1-3 %. De aller fleste vokser det av seg med aldreren, og under 1 % voksne har denne matallergien. Melkeallergikere i må ha et kosthold helt uten melk.

Hva er melkeallergi?

Hos personer som er allergiske mot melk, reagerer immunforsvaret på ett eller flere av proteinene i kumelk. Proteinene i melk fra forskjellige dyrearter ligner på hverandre, og derfor reagerer melkeproteinallergikere som regel også på melk fra andre dyrearter, for eksempel geitemelk og bøffelmelk. Ved melkeproteinallergi må kostholdet være helt fritt for melk.

Inntar melkeproteinallergikere matvarer med melkeproteiner får de allergiske reaksjoner som for eksempel diaré, oppkast, magesmerter eller hudplager/-utslett.

Denne allergien er vanligst blant små barn mellom 0 og 3 år. Det er omkring 1 – 3 % av norske småbarn som har melkeproteinallergi, men de fleste vokser av seg allergien i løpet av de første leveårene. Det antas at mindre enn 1 % voksne har melkeproteinallergi.

Hvilke matvarer inneholder kumelk?

I tillegg til melk og meieriprodukter (smør, ost, rømme, yoghurt, syrnet melk, iskrem, fløte, crème fraïche) kan du finne melk i andre matvarer, slik som blandings- og farseprodukter av kjøtt og fisk, brød og knekkebrød, margarin, sjokolade, supper og sauser. Produkter som inneholder melk skal alltid være merket med dette.

Noen ord som brukes i ingredienslister til matvarer og forteller at melkeprotein er en del av produktet: Kasein, kaseinat, myse, créme fraiche, fløte, fløteis, kjernemelkpulver, laktalbumin, margarin, melk, melkeprotein, melkepulver, melketørrstoff, ost, ostepulver, rømme, skummetmelkpulver, smør, tørrmelk, yoghurt og yoghurtpulver.

Hva kan du erstatte melkeproduktene med?

Det finnes en rekke erstatningsprodukter for melk og meieriprodukter i butikkene basert på andre råvarer som soya, ris, havre og kokos. Næringsinnholdet i disse produktene varierer mye. Melk og meieriprodukter er viktige kilder til kalsium og jod. Noen av erstatningsproduktene inneholder kalsium, men få eller ingen inneholder jod.

Mer enn 60 % av inntaket av kalsium og jod i norsk kosthold kommer fra melk og meieriprodukter. Andre kilder til jod er fisk og sjømat, spesielt hvit fisk som torsk og sei, samt egg. Enkelte grønne grønnsaker, nøtter, mandler og sesamfrø er rike på kalsium, men du skal spise store mengder for å dekke behovet.

Det kan følgelig være behov for tilskudd av kalsium blant personer med melkeallergi. Om du spiser lite fisk og egg i tillegg, kan det være behov for jodtilskudd. Kostholdstilpasning og eventuelle kosttilskudd bør implementeres i samråd med kyndig helsepersonell, som klinisk ernæringsfysiolog.

>> Mer informasjon om kosthold uten melk

Forskjellen mellom melkeallergi og laktoseintoleranse

Det er altså immunforsvaret som reagerer på et eller flere proteiner i melk ved melkeallergi. Når man har laktoseintoleranse er det mangel på enzymet laktase som skaper trøbbel og gjør at tarmen ikke klarer å fordøye laktosen, melkesukkeret.

I praksis betyr dette at en person med laktoseintoleranse kan spise melkeprodukter som er laktosefri- eller laktoseredusert, mens en melkeallergiker må unngå melkeprodukter helt.

>> les om laktoseredusert kosthold her.

Det kan ofte være krevende å ikke kunne spise melkeprodukter. Men det finnes mange andre deilige matvarer som kan fylle tomrommet. Eksempler på matvarer naturlig fri for melkeproteiner er rent kjøtt, ren fisk, grønnsaker, frukt, bær, potet, korn, nøtter, frø og belgvekster. Utvalget av veganprodukter, matvarer kun laget av planter, i butikkene øker, og her kan det være flere gode erstatningsalternativer om du savner melk, ost eller fløteprodukter.

        

Sist oppdatert: 4. juli 2018.

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.