Næringsinnhold i egg
Vi spiser i gjennomsnitt rundt et ½ egg om dagen. Egg hører med i et variert kosthold og bidrar med mange av næringsstoffene kroppen trenger.
Et norsk gjennomsnittsegg veier cirka 63 gram. Av dette er omtrent 30 % plomme, 60 % hvite og 10 % skall.
Vitaminer og mineraler i egg
Egg kan sies å være naturens egen vitaminkapsel, og gir et godt tilskudd av mange av de vitaminene og mineralene som du trenger.
Det gjøres nasjonale kunnskapsundersøkelser for å kartlegge hvor mye vi spiser av de ulike matvaregruppene, og hva de bidrar med av næringsstoffer i det norske kostholdet. Selv om egg kun bidrar med rundt 1 % av kaloriinntaket vårt, så er egg den nest viktigste kilden til vitamin E, den tredje viktigste kilden til vitamin D og den fjerde viktigste kilden til vitamin B12 i det norske kostholdet.
En porsjonsomelett bestående av to egg har et høyt innhold av protein, enumettet fett, vitamin D, vitamin E, riboflavin, folat, vitamin B12, selen og fosfor. Den innholder også vitamin A, jern, sink og jod. Det er altså mange gode grunner til å spise egg!
Egg-proteinet
Egg er proteinrikt. Næringsstoffet protein er bygget opp av 20 aminosyrer, hvorav åtte er essensielle aminosyrer. Det vil si at kroppen vår ikke klarer å produsere disse aminosyrene selv og må få påfyll av de via mat. Proteinet i egg inneholder en høy andel av de essensielle aminosyrene og kalles derav for høykvalitetsprotein.
Protein er blant annet næring for musklene våre. For å vedlikeholde og bygge ny muskelmasse trenger kroppen påfyll av proteiner fra mat.
Visste du at egg gir oss bein å gå på? Skjelettet vårt brytes ned og bygges opp hele tiden. Vitamin D og proteiner, som man blant annet finner i egg hjelper til i oppbyggingen av skjelettet.
Det er like mye protein i egget uansett tilberedning. Du trenger altså ikke drikke rått egg etter trening. Kos deg heller med en god omelett eller eggesalat.
Nøkkelhullet
Egg kan ikke få nøkkelhullsmerket av den enkle grunn at nøkkelhullsmerket er et "best i klassen" stempel. Her sammenlignes de sunneste alternativene innenfor en matvaregruppe. Grunnen til at egg ikke får nøkkelhullsmerket er fordi det ikke er noen ernæringsmessige forskjeller på ulike typer egg, som for eksempel økologiske egg, egg fra frittgående høner eller andre egg. Det er derfor ingen egg som kan rangeres som sunnere enn andre.
Les mer: Hva er forskjellen på ulike produksjonsformer for egg?
Oppbevar kjølig – men temperér!
Egg bør oppbevares kjølig, helst i kjøleskap. Da er de holdbare i flere uker, ja, egentlig i flere måneder. Men på samme måte som ost, bør egg også tempereres før vi bruke de. Med romtempererte egg er det lettere å utnytte eggets gode egenskaper i matlagingen. For egg tåler godt å oppbevares i romtemperatur, på kjøkkenbenken et par dager før bruk.
Har du hørt om fryste egg? Man kan faktisk fryse egg, men da må de knekkes først. Det anbefales å røre litt i plommen før den fryses, slik at den ikke klumper seg. Plomme og hvite kan fryses hver for seg. På denne måten er det lettere å gjennbruke eggenet i matlagning.
God kontroll
Norske egg blir kontrollert før de går ut i butikkene. Eggene blir gjennomlyst, sortert og stemplet ved eggpakkerier. På kartongen til kontrollerte egg er det oppgitt holdbarhetsdato. Eggene blir sortert i vektklassene små, mellomstore, store og ekstra store.
Les mer: egg og holdbarhet.
Norske egg er trygge
Alle eggene som du finner i butikken er underlagt en streng salmonellakontroll. Dette gjør at vi trygt kan nyte rått egg, for eksempel i smoothie, eggedosis, desserter og drinker.
Les mer: Drikke rå egg?
Helsedirektoratet (2012). Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11.
Helsedirektoratet (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet.
Helsenorge.no (2016, 21. oktober). Hvilke matvarer kan få nøkkelhullet.
Helsenorge.no (2018, 26. januar). Hva er Nøkkelhullet?
Matportalen.no (2018, 23. mars). Egg og salmonella.
Matvaretabellen.no (2017, 30. mai). Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo.
Nasjonalt råd for ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag.