Hjemmelaget saft

Hjemmelaget saft var ganske vanlig før i tiden, da sylting og safting var en nødvendighet for å ta vare på frukt og bær gjennom vinteren. I våre dager er et glass hjemmelaget saft ren luksus og pur nytelse. Tenk, ren saft uten konservering, og med sukkermengde som du selv kan justere!

For å få best resultat bør du bruke godt modne bær og frukt, fulle av saft, smak og næringsstoffer. Overmoden frukt og bær egner seg ikke like godt til sylting, og da er det supert å kunne lage saft isteden. Rips, solbær, blåbær, bringebær, rabarbra og epler egner seg godt til saft. Du kan gjerne blande flere typer skogsbær, frukt eller hagebær, og bytte ut hvitt med brunt sukker. Sukkermengden kan du justere etter hvor søt frukten eller bæra er, eller hvor frisk du vil ha saften. Sukker virker konserverende, så jo mindre sukker du bruker, jo kortere kan holdbarheten være.

Tilsett gjerne litt krydder som stjerneanis, hel kanel eller vaniljestang for ekstra spennende smak og aroma. Bruk små mengder så du ikke overdøver den gode bærsmaken.

HUSKEREGLER VED SAFTING:

  • Rens alltid bær og frukt. Du kan også bruke nedfallsfrukt, men husk å fjerne alt som er råttent eller muggent. Kutt store bær/frukt i biter.
  • Bruk godt modne bær, disse er som regel mest saftige og smakfulle.
  • Beregn ca. 400-700 g sukker per kilo bær.
  • Ved kokesafting og råsafting tilsetter du sukkeret etter at saften er silt.
  • Sil saften gjennom klede, og la den henge og dryppe av seg minst en time. Ikke press massen unødvendig – da vil saften bli uklar.
  • Hell den ferdige varme saften på grundig rengjorte, tørre og varme flasker og skru på kork med én gang. Kontroller at korken er helt tett.
  • Lagre saften mørkt og kjølig.

Fire saftingsmetoder

Det er stort sett fire hovedmåter å lage saft på: Dampkoking, koking, råsafting og råpressing.

 

Dampkoking er en effektiv og god måte å lage saft på, og skal du lage mye saft er det lurt å investere i en dampkoker. Du trenger ikke finrense bærene først, men det er viktig å ta bort råtne og skadde bær, og skyll bærene godt slik at snegler eller lignende ikke blir med. Legg bær, sukker og eventuelt krydder lagvis i kokeren. Når bærene har dampet ferdig, er det bare å tappe saften rett på godt rengjorte flasker. Du kan også dampe bær eller frukt uten å tilsette sukker. Da får du en ren og god råsaft, som kan brukes som den er eller bearbeides videre – til for eksempel gelé.

 

Har du ikke dampkoker kan du ha frukt eller bær rett i en kjele og tilsette litt vann. Kok til bærene blir bleke og har sluppet det meste av saften. Pass på at de ikke går helt i stykker, da kan saften bli uklar. Bruk et sileklede eller et gammelt kjøkkenhåndkle som du vrir opp i varmt vann. Legg kledet i et dørslag eller sil og hell saft og bærmasse over i kledet. La det renne godt av seg, gjerne over natten. Ha saften tilbake i kjelen. Tilsett sukker og eventuelle krydder, og kok opp. Hell den varme saften på rene flasker. Skru godt igjen.

 

Råsafting er en metode som kan brukes både på bær og blomster. Råsaft har mye kortere holdbarhet enn kokt saft, og bør helst oppbevares i fryser eller kjøleskap og nytes raskt. Skyll og knus bærene forsiktig, hell over varm sukkerlake og tilsett sitron og sitronsyre. Dekk til og la det hele stå kaldt og trekker over natten, og gjerne en dag eller to. Sil saften gjennom et klede, hell den på rene, tørre flasker og oppbevar kaldt.  

Både hylleblomst, mjødurt og geitrams er blomster det er morsomt å lage sin egen saft av på denne måten. Saften kan godt stå kaldt og trekke en ukes tid før du siler den gjennom et klede og heller på flasker.  

 

Å bruke en fruktpresse for å råpresse saften ut av frukt og bær blir vanligvis gjort med epler, pærer og druer. Det finnes mange ulike typer fruktpresser, og det kan være en god investering om du har mye frukt som ellers ville gå til spille. Les mer om hvordan du lager eplesaft her.

Svarthyllsaft.jpg

 

MENGDE VANN OG SUKKER PER KILO BÆR:

Bringebær, jordbær: 1 dl

Kirsebær: 3 dl

Rips, solbær: 4 dl

Blåbær: 1 dl

Tyttebær, krekling: 3 dl

Svarthyll, svartsurbær: 3 dl

Epler, pærer: 5 dl

 

Beregn 300-400 g sukker per liter saft. Sukkermengden justeres ut din egen smak. Vanlig hvitt sukker kan godt byttes med rørsukker, brunt sukker, honning eller andre søtningsstoffer.

Bruk sitruspressen

Den moderne varianten til safting er å bruke en elektrisk sitruspresse. Frukt og bær knuses og blir silt gjennom et filter. Her kan du også blande bærene med urter og grønnsaker. Frisk nylaget saft uten sukker eller tilsetningsstoffer – herlig! En fin måte å bruke opp ukens rester av frukt, bær og grønnsaker på. Det er ikke minst billig og i tillegg næringsrikt og sunt.

Hjemmelaget er best

En kopp varm, hjemmelaget solbærtoddy på skitur en kald vinterdag smaker utrolig godt. Husk at hjemmelaget saft kan brukes til mer enn drikke. Server varm kirsebærsaus over iskald is eller lag barnas favorittgelé. Gelé lager du ved å tilsette gelatin i saften. Server med en deilig vaniljesaus, og du har en flott dessert. Imponer gjestene dine til jul med en hjemmelaget bærsaus på riskremen, – du vil garantert høste lovord.

Riskrem med rød saus
Riskrem med hjemmelaget bærsaft. Foto: MatPrat

Ikke la statistikken få rett i at det meste av bær og frukt står og råtner bort, men kom deg opp i trærne og ut i skogen og høst inn av naturens herlige spiskammer.

POPULÆRT AKKURAT NÅ

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.