Smalahove på alle fat

Smalahovekongen på Voss, Ivar L. Løne, laget 80 000 smalahove i 2010. I år ligger det an til å bli enda en ny rekord.

Den tradisjonsrike retten blir bare mer og mer populær, og Ivar L. Løne på Smalahovetunet opplever at etterspørselen har skutt i været de siste årene.

– Vi har kjøpt inn enda flere hoder i år enn vi har gjort noensinne før, sier han.

Tar imot gjester

I tillegg til å sende smalahove til hele landet, fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord, og innimellom til naboland som Danmark, tar Løne og familien hans imot gjester på Smalahovetunet. Her kan du få servert smalahove, pinnekjøtt, rømmegrøt, spekemat og alt som hører til. Det hele serveres i et stabbur fra 1700-tallet. Når det gjelder smalahove, serverer de både hodet på fat eller en ferdigrensket tallerken om det er ønskelig.

– Jeg tilbyr meg å renske smalahove til dem som ikke ønsker å få servert hele hodet på tallerkenen.

Det gjelder både damer og menn, sier Ivar L. Løne som legger til at de gjestene som får servert et rensket hode, gjerne vil prøve å gjøre det selv etterpå.

– Når de først har fått smaken på det, tør de å prøve seg på hele hodet.

Tradisjonsmat

Det var vanlig at det første smalahovemåltidet gikk av stabelen om høsten, etter at sauene var kommet ned fra fjellet. Siste smalahove skulle spises siste søndagen før jul. Denne dagen ble kalt skoltesøndag, og i mange bygder er det den dag i dag tradisjon med smalahove på skoltesøndag.

– Før var det slik at man skulle bruke alt på sauen, også hodet. Derfor ble smalahove hverdagskost. I dag er dette en festmiddag, og senest i september ble dette servert i bryllup som ble holdt på Smalahovetunet. Her på gården har vi helårsproduksjon av smalahove og folk kommer hit året rundt, men høysesongen er gjerne om høsten, forteller Ivar L. Løne.

Smalahove er en matrett med lange tradisjoner på vestlandet, der man har måttet utnytte all mat på dyrene. Ordet kommer av dialektordet smale, som betyr småfe eller sau. På Voss blir det sagt at det har vært sau like lenge som det har vært vossinger. Man skulle utnytte alt på sauen, også hodet, og smalahove ble regnet som hverdagskost. Fra gammelt av var tradisjonen å slakte og lage smalahove hjemme på gården. Eldhuset ble brukt til å svi smalahove, men man kunne også lage bål ute og svi hode der. Etter sviingen ble hodet delt i to og rensket for uønsket innmat. Deretter ble hodet saltet og røkt for å gjøre det holdbart i noen måneder. I dag serveres smalahove også på restauranter, og det er særlig fettlaget rundt ørene, øynene og tungen som regnes som delikatesser på et smalahove. På Voss blir det arrangert mesterskap i smalahovespising.

Smalahovekalas

I månedsskifte september oktober gikk det tradisjonelle smalahovesleppet av stabelen på Voss. Her møtes folk for å markere at sauene er kommet ned fra fjellet og at sesongen for matretten dermed har startet. I tillegg til barneoppvisning, moteshow og konsert, avsluttes det hele med smalahovefest lørdag kveld. Her serveres tradisjonelt smalahove med øl, og en spesiallaget smalahoveakevitt som familiebedriften ber Arcus lage hvert år, slik at den er klar til det årlige smalahovesleppet. Akevitten får du i stabburet der maten serveres, samt at du får kjøpt den på Vinmonopolet over hele landet.

"Gjestene som kommer til gården får servert hjemmebrygg som en velkomsthilsen"

Om du ikke får med deg det tradisjonelle smalahovesleppet, finnes det også en årlig smalahove-cup. Fotballturneringen er både for damer og menn, i alderen 18 til over 60 år. Smalahove Cup ble for første gang arrangert i 2000. Da deltok fem lag, men siden den tid har cupen bare vokst. 
Allerede i 2001 var antall lag oppe i 18. Cupen avsluttes med en smalahovebankett for idrettsutøverne.

Kok smalahove

Ønsker du å lage smalahove selv, og kanskje invitere gode venner eller familie på en ullen opplevelse, er det bare å skaffe seg noen hoder, poteter og kålrot. Smalahove serveres gjerne med nykokte poteter, kraft fra trekkingen og kålrotstappe, men du kan også servere det med grønne erter og baconfett. Den tradisjonelle vossakorven har selvsagt også en naturlig plass i smalahovemåltidet.

– Legg gjerne smalahove i vann natten over før du koker det. Ønsker du en sterkere saltet og røkt smak, koker du uten å vanne ut, eller legger det i vann kun et par tre timer, forteller Ivar L. Løne.

Koketiden er på tre timer.

– Når kjøttet løser seg lett fra beinet, er det ferdig, forklarer smalahovekongen.

Vel bekomme.

 Smalahovetunet er en familiebedrift som produserer smalahove og pinnekjøtt for salg hele året. Ivar L. Løne startet å svi smalahove da han var bare fem år gammel – vel og merke sammen med sin bestefar. I dag er Løne 71 år. Først var det sviing av smalahove til familie, deretter til kjente for så å utvikle seg til at naboer også ville ha. Etter hvert har interessen for smalahove fortsatt å øke, og Ivar L. Løne og familien selger og sender i dag hoder over hele landet. Besøker du gården på Voss får du en omvising i smalahovefabrikken for å se hvordan smalahove produseres. I løpet av drøye syv minutter, klarer de å serverer 550 gjester med smalahove.

www.smalahovetunet.com