Her kan du administrere dine samtykker for bruk av cookies/ informasjonskapsler på matprat.no

Her finner du tekniske beskrivelser av de forskjellige informasjonskapslene vi bruker.

Hei, jeg heter Mats og er en robot

Snakk med meg om mat i Messenger!

Åpne i Messenger
skip navigation
matprat logo
Geno Föropptak Kjos Gård. Torunn Kvarme Aurstad og Caroline.

Avl mot en mer klimavennlig ku

Kuene slipper ut drivhusgassen metan når de fordøyer maten. Gjennom målrettet avl jobbes det med å minske utslippene av metangass. Vi har tatt en prat med Karoline Bakke Wethal i Geno for å høre mer.

KUENE RAPER METAN

Metan er en karbonholdig klimagass som produseres av bakterier i vom- og tarmsystemet til drøvtyggerne. Effekten av metan er kraftigere enn CO2, men har en mye kortere levetid i atmosfæren. En reduksjon av metanutslippene vil ha en nedkjølende effekt på klimaet.

Rundt halvparten av utslippet fra landbruket er relatert til metanproduksjon fra husdyra. Selv om dette er biologiske utslipp og del av en kortere syklus sammenlignet med den fossile, er det satt ambisiøse mål for å redusere metanutslipp fra storfe og sau.

Se mer om klimagassutslipp fra landbruket her

 

AVLSARBEID FOR BEDRE UTNYTTELSE AV FÔRET

Ved hjelp av seleksjon og avl for en mer "klimavennlig ku" oppnår man en permanent effekt. Kua og andre drøvtyggere kan ved hjelp av mikroorganismer i fordøyelsessystemet utnytte næring i graset. Geno jobber med å forbedre kyrnes genetisk potensiale for å utnytte fôret bedre, og på den måten bidra til lavere metanutslipp fra melkeproduksjonen. Kunnskapen er veldig nyttig, ikke bare i forhold til å avle frem kuer som utnytter fôret bedre og bidrar til reduserte utslipp, men også fordi den kan bidra med informasjon om hvor mye kraftfôr og grovfôr melkekuene trenger for å produsere en viss mengde melk. Kanskje vil det vise seg at de klarer seg med mindre kraftfôr og at de dermed kan utnytte norske grovfôr ressurser bedre med samme melkemengde. 

 

ARV OG MILJØ

Hvor mye metan kuene slipper ut påvirkes av flere faktorer, og noen er linket til arvelige egenskaper. Derfor kan man gjennom å avle på kuer som utnytter fôret bedre, sikre lavere utslipp på samme mengde fôr. Dette er møysommelig arbeid og det er fortsatt flere kunnskapshull når det gjelder de genetiske sammenhengene mellom metan og faktorer knyttet til produksjonen. I motsetning til nedarving av egenskaper som øyenfarge, er nedarving av metanproduksjon langt mer kompleks, i tillegg påvirkes den av en rekke andre faktorer som tarmflora, alder, vekt, melkeproduksjon og hva kuene fôres med.

For å få en bedre forståelse av dette samler vi inn data fra over tusen kyr, forteller Bakke Wethal. Utstyret som brukes under forsøkene er helt unikt og gjør det faktisk mulig å veie hvor mye grovfôr eller gras hver og en ku spiser. I tillegg samles det inn data på genomisk informasjonsstatus for å få sikre estimater på nedarving fra foreldre til avkom. En viktig brikke i datainnsamlingen er norske bønder. De er hovedmotor i prosjektet, forteller hun, og gjør en kjempejobb for å skaffe forskerne data.

 

FRISKE DYR ER VIKTIG

I tillegg til at egenskaper som god fôrutnyttelse og lav metanproduksjon, er også helsen til dyra viktig. Friske dyr gir mer bedre produksjon og dermed lavere klimagassutslipp per enhet melk eller kjøtt. Det har vært stort fokus på dyrehelse når man har utviklet de nordiske rasene gjennom avl kan Bakke Wethal fortelle. De skal være friske og funksjonelle. Det er dessuten viktig å opprettholde variasjon i rasen for å gjøre den genetisk og immunologisk robust.      

Her kan du lese mer om hvordan fôret også kan redusere klimagassutslippene fra kua.

 

Sist oppdatert 3. januar, 2023

 

Kommentarer

Ingen har kommentert enda. Bli den første!

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    version:11.21.1.4123, server:MP-PRD-WEB13 04.02.2023 11:03:13