Vår norske jul
Julemattradisjonene i de nordiske landene har enkelte fellestrekk, men varierer likevel ganske mye fra land til land. Det som først og fremst er felles er at det ikke skal spares på noe. Det skal være nok mat og drikke til alle, og det skal være både fet mat, nok drikke og masse søtsaker.
Den norske julemiddagen består enten av ribbe med surkål eller rødkål, kokte poteter, og kanskje medisterkaker eller julepølse i tillegg. Hvis du da ikke bor på Vestlandet, eller har røtter derfra, da spiser du nok heller pinnekjøtt, røkt eller urøkt, med kålrotstappe og kokte poteter. Til pinnekjøttet serveres gjerne vossakorv eller en annen grov pølse.
Et lite mindretall foretrekker kokt torsk, lutefisk eller rakfisk, mens noen velger lutefisk eller rakfisk til forrett, med ribbe eller pinnekjøtt som følgende retter.
Til dessert er det noe mer variasjon, men riskrem med rød saus, multekrem, karamellpudding og fruktsalat blir ofte servert etter et par runder med tradisjonell julemat.
Svensk jul
I Sverige sier de God jul til hverandre, og forsyner seg av et bugnende julbord med varme og kalde retter. På bordet står det gjerne griljerad julskinka, pølser, köttbullar, sylte, silderetter, varmrøkt laks, gravlaks, ål, Janssons frestelse, ost og andre lekkerier. Juleskinken er nærmest obligatorisk, og lutefisk med all slags tilbehør er også populært. Den beryktede surstrømmingen kan du også finne på et svensk julbord.
Desserten er omtrent som i Norge, bortsett fra at den kalles Ris a la Malta. I Sverige heter det seg at den som får mandelen kommer til å gifte seg i løpet av det neste året. Svenskene nyter dessuten gløgg og pepperkaker til jul.
Dansk jul
I danske hjem ønsker de hverandre Glædelig jul, og med stor sannsynlighet serveres det flæskesteg, helstekt and eller gås med rødkål, brunede poteter og ripsgelé til julemiddagen. I likhet med oss nordmenn er danskene opptatt av at svoren på flæskestegen må være sprø.
Til dessert må det være ris à la mande, som er riskrem med mandel og kirsebærsaus. Likt som i Norge er det ofte en marsipangris i gave til den som finner mandelen. Danskene nyter nystekte æbleskiver med syltetøy sammen med et krus gløgg.
Hyvää joula i Finland
Finsk julemat kan til forveksling likne på den svenske, med skinkestek som det mest tradisjonelle. Skinka blir ofte servert med kokte grønne erter og med en eller flere lådor, eller puddinger bakt i ovnen med potet, gulrot, kålrot eller lever. Gulrot-lådan er laget av risgrøt som blir blandet med revet gulrot, fløte og egg og bakt i ovnen. Lever-lådan inneholder også ris og fløte, og smakes til med krydder og rosiner.
Julbord er populært i Finland også, og kan til forveksling likne på det svenske. Og det skal ikke mangle på noe. Rødbetsalat, soppsalat, sild, gravlaks, kaviar og paté og piroger er noe av det som hører hjemme på et finsk julebord sammen med skinke, lådor, risgrøt og lutefisk. De senere årene har også kalkun begynt å bli populært som julemat i Finland. Til dessert kan det serveres risgrøt med saftsuppe eller julekaffe med «dopp» - julekake eller pepperkake.
Gleđileg Jól på Island
På Island er det lange tradisjoner for å spise og drikke godt i juledagene. Hangikjøt, eller røkt lammekjøtt har i flere generasjoner vært den mest tradisjonelle julematen, servert med hvit saus, poteter og grønnsaker. Dette har de siste årene endret seg, og i dag er det nesten like vanlig å servere rype, reinsdyrkjøtt, kalkun eller glasert skinkestek. De gamle tradisjonene er på vikende front på Island, der særlig de unge først og fremst velger mat på julaften ut fra hva de liker aller best, framfor å følge i sine forfedres mat-fotspor.
Røkt lammelår kan sammenlignes med islandsk hangikjøt
Lillejulaftens mattradisjon derimot, lever fortsatt i beste velgående. Da samles islenderne for å spise ”Kæst skata” – raket skate – som blir kokt og servert med lammefett, poteter og mørkt rugbrød. På grunn av den kraftige lukten som kan bli hengende i huset, er det mange som koker skaten på terrassen eller i hagen. Kæst skata skylles selvfølgelig ned med øl og brennivìn.
Verd å nevne er også Laufabrauð, et tradisjonelt islandsk bakverk som både blir servert til julematen og brukt til dekorasjon. En vanlig adventsaktivitet for venner og familie er å samles for å bake og dekorere laufabrauð. De fleste blir hengt opp til pynt, mens resten blir server til måltidene gjennom hele julen.
Det er tross alt ikke så mye som skiller julematen i de skandinaviske landene, og i grunnprinsippet handler det om de samme smakene og tilberedningsmetodene. Det kanskje mest påfallende er at vi spiser noenlunde de samme rettene, men til forskjellig tid. Mye av maten på et svensk julaftensbord serveres i Norge for eksempel til familiebrunsjen første juledag. Det samme gjelder for Danmark, der lunsjen første juledag er en viktig familiebegivenhet. Fuglen danskene serverer julaften venter vi nordmenn med til nyttårsaften. I hele Skandinavia har vi dessuten tradisjon for å spise småkaker i julen, selv om utvalget varierer noe fra land til land.
God jul!