Kostrådene knyttet til kjøtt

Norske helsemyndigheter anbefaler å velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Hva betyr dette i praksis?

Hvilket kosthold du har kan ha stor betydning for helsen din – både på kort og på lang sikt. Helsedirektoratets kostråd er basert på store og systematiske kunnskapsoppsummeringer av helseeffekter av ulike matvarer. Kostrådene anbefaler å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og å begrense inntaket av salt og sukker. Magre meieriprodukter bør inngå i det daglige kostholdet. Samtidig bør man velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Å ha et kosthold i tråd med Helsedirektoratets kostråd bidrar til god helse og kan bidra til å forebygge flere sykdommer.

Kjøtt er viktig i kostholdet

Helsedirektoratet uttaler i sine kostråd at magre kjøttprodukter er viktig for de fleste for å sikre et tilstrekkelig inntak av en rekke næringsstoffer. Renskåret kjøtt inneholder lite fett, er fritt for salt og har et høyt innhold av proteiner av god kvalitet. Ved å spise kjøtt vil du i tillegg til proteiner, få tilført kroppen viktige næringsstoffer som niacin, vitamin B6 og vitamin B12. Proteiner trenger kroppen for å vedlikeholde og bygge ny muskelmasse, og niacin og vitamin B6 spiller en rolle for at immunforsvaret vårt skal fungere normalt. Vitamin B12 bidrar til at man føler seg mindre trøtt og slapp. Kjøtt og kjøttprodukter kan også være en gode kilder til sink, selen og jern. 

Brød og kornprodukter er de viktigste kildene til jern i det norske kostholdet. Kjøtt er også en betydningsfull kilde til jern, det gjelder spesielt rødt kjøtt. I kjøtt finner vi jern i en form som er lettere for kroppen å nyttiggjøre seg enn jern i vegetabilske matvarer. Derfor kan inntak av kjøtt, og spesielt rødt kjøtt, være viktig for å opprettholde god jernstatus. Dette er spesielt viktig for unge jenter og kvinner i fertil alder å være oppmerksomme på, fordi de trenger mer jern enn menn på grunn av blodtap i forbindelse med menstruasjon. Samt behovet for jern øker under graviditet. For foreldre er det viktig å være klar over at også små barn er en risikogruppe for jernmangel. En kropp i vekst har økt behov for næringsstoffer. Ekstra utsatt er barnet dersom det er småspist og/eller har et vegetarisk kosthold.

Bearbeidet og rødt kjøtt

Mye av kjøttet vi spiser er bearbeidet i en eller annen form. Inntak av noen typer bearbeidet kjøtt er knyttet til økt risiko for sykdom. Høyt inntak av kjøttprodukter som er saltet, røkt eller hvor det er tilsatt nitrat og nitritt har i befolkningsstudier vist sammenheng med økt sannsynlighet for tykk- og endetarmskreft. Det er derimot ikke forbundet med økt risiko å spise kjøttprodukter som er temperaturbehandlet, som for eksempel kokt, fryst eller tørket.

 Riktig tilberedning av kjøtt spiller også en rolle - lær mer her.

Med rødt kjøtt menes vanligvis kjøtt fra pattedyr som har flere røde enn hvite muskelfibre. I helse- og ernæringssammenheng er rødt kjøtt definert som kjøtt av storfe, lam, svin og geit. Noen reagerer kanskje på at svin regnes som rødt kjøtt, mens kjøtt fra storvilt ikke gjør det. Helsedirektoratets forklaring på dette er likevel enkel: Grunnlaget for kostrådene er en rekke vitenskapelige studier. I studiene som er lagt til grunn for kostrådet om kjøtt, har svinekjøtt blitt definert som rødt kjøtt. For viltkjøtt finnes det derimot få, om noen, studier som har sett på helseeffekter knyttet til inntak. Dermed kan det ikke gis noen vitenskapelig baserte kostråd knyttet til inntak av viltkjøtt.

Anbefalt mengde

Mengde er et nøkkelord. Helsemyndighetene anbefaler oss å begrense inntaket av rødt kjøtt til 500 gram i uken. Denne mengden gjelder ferdig tilberedt kjøtt, og tilsvarer 700-750 gram råvare. Dette rådet betyr ikke at du skal spise så lite rødt kjøtt som mulig, men at du ikke bør overskride den angitte mengden. I praksis vil dette si at du for eksempel kan spise to til tre middager i uken med rødt kjøtt, samt noe kjøttpålegg. Dette gir dessuten rom for å sette sammen et variert og balansert kosthold hvor også fisk, kylling og belgvekster får sin plass på middagstallerkenen sammen med grønnsaker og poteter, ris, brød eller pasta (fortrinnsvis fullkornvarianter). 

For kylling og kalkun, som regnes som hvitt kjøtt, gis det ingen mengdeanbefaling. Hvitt kjøtt er magert kjøtt og kan gjerne inngå i et variert kosthold.

Av bearbeidede kjøttprodukter finnes det et bredt spekter av produkter å velge mellom. Ut fra et helseperspektiv bør du til hverdags velge rent kjøtt fremfor bearbeidet. Av kjøttprodukter bør du velge magre varianter med mindre salt – Nøkkelhullet kan være et godt hjelpemiddel til å finne frem til disse produktene.

For mye rødt kjøtt?

Tall fra den tredje landsdekkende kostholdsundersøkelsen blant voksne i Norge, Norkost 3, viser at inntak av rødt kjøtt ligger så vidt i overkant av maksanbefalingen. Vi spiser bare én påleggsskive for mye rødt kjøtt daglig i snitt. Men, det er individuelle forskjeller: en del menn spiser mer enn anbefalt, mens mange kvinner spiser mindre.

>> Mer om nordmenn sitt kjøttinntak. 

 Bruk talerkenmodellen for å sette sammen et balansert måltid.

Helheten i kostholdet er viktigst

Helheten i kostholdet er det som har betydning for helsen. Det er næringsinnholdet i de matvarene vi spiser ofte og mye av som har størst betydning for hvor sunt kostholdet vårt totalt sett er. Det er plass til alle matvarer i kostholdet vårt, men det er hvor mye og hvor ofte du spiser dem som teller. Rådet om et variert kosthold er, sammen med rådet om energibalanse, de viktigste rettesnorene for sunt kosthold. 

>> Her er alle kostrådene fra Helsedirektoratet.

    

Sist oppdatert: 17. januar 2018.

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    Pga ferie er kommentarfeltet stengt i juli.