Kostrådene knyttet til kjøtt

Norske helsemyndigheter anbefaler å velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Hva betyr dette i praksis?

Hvilket kosthold du har kan ha stor betydning for helsen din – både på kort og på lang sikt. Helsedirektoratets kostråd er basert på store kunnskapsoppsummeringer av helseeffekter av ulike matvarer. Kostrådene anbefaler å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og å begrense inntaket av salt og sukker. Magre meieriprodukter bør inngå i det daglige kostholdet. Samtidig bør man velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Å ha et sunt og variert kosthold gir deg et godt grunnlag for god helse og kan bidra til å forebygge mange livsstilsykdommer.

Kjøtt er viktig i kostholdet

Helsedirektoratet uttaler i sine kostråd at magre kjøttprodukter er viktig for de fleste for å sikre et tilstrekkelig inntak av en rekke næringsstoffer. Renskåret kjøtt inneholder lite fett, er fritt for salt og har et høyt innhold av proteiner av god kvalitet. Ved å spise kjøtt vil du i tillegg til proteiner, få tilført kroppen viktige næringsstoffer som niacin, vitamin B6, og sink. Disse næringsstoffene bidrar blant annet til opprettholdelse av immunforsvaret, muskelmasse og hud, hår og negler. Kjøtt inneholder også B12, som reduserer følelsen av trøtt- og slapphet. Kjøtt og kjøttprodukter kan også være en god kilde til sink, selen og jern.

Brød og kornprodukter er de viktigste kildene til jern i det norske kostholdet. Men, rødt kjøtt inneholder spesielt mye jern i en form som er lettere for kroppen å nyttiggjøre seg enn jern i vegetabilske matvarer. Derfor kan inntak av kjøtt, og spesielt rødt kjøtt, være viktig for å opprettholde god jernstatus, noe som er spesielt viktig for unge jenter og kvinner i fertil alder å være oppmerksomme på. Dette er grupper som trenger mer jern enn menn på grunn av blodtap i forbindelse med menstruasjon og som følge av økt behov under graviditet. For foreldre er det viktig å være klar over at også små barn er en risikogruppe for jernmangel. En kropp i vekst har økt behov for næringsstoffer. Ekstra utsatt er barnet dersom det er småspist og/eller har et vegetarisk kosthold.

Bearbeidet og rødt kjøtt

Mye av kjøttet vi spiser er bearbeidet i en eller annen form. Langt fra alle, men visse typer bearbeiding, kan øke risikoen for sykdom. Høyt inntak av kjøttprodukter som er saltet, røkt eller hvor det er tilsatt nitrat og nitritt har i befolkningsstudier vist sammenheng med økt sannsynlighet for tykk- og endetarmskreft. Det er derimot ikke forbundet med økt risiko å spise produkter som er temperaturbehandlet, som for eksempel kokt, fryst eller tørket.


Med rødt kjøtt menes vanligvis kjøtt fra pattedyr som har flere røde enn hvite muskelfibre. I helse- og ernæringssammenheng er rødt kjøtt definert som kjøtt av storfe, lam, svin og geit. Noen reagerer kanskje på at svin regnes som rødt kjøtt, mens kjøtt fra storvilt ikke gjør det. Helsedirektoratets forklaring på dette er likevel enkel: Grunnlaget for kostrådene er en rekke vitenskapelige studier. I studiene som er lagt til grunn for kostrådet om kjøtt, har nettopp svinekjøtt blitt definert som rødt kjøtt. For viltkjøtt er det motsatt. Det finnes få, om noen, studier som har sett på helseeffekter knyttet til inntak av viltkjøtt. Dermed kan det ikke gis noen vitenskapelig baserte kostråd knyttet til inntak av viltkjøtt.

Anbefalt mengde

Mengde er et nøkkelord. Helsemyndighetene anbefaler oss å begrense inntaket av rødt kjøtt til 500 gram i uken. Denne mengden gjelder ferdig tilberedt kjøtt, og tilsvarer 700-750 gram råvare. Dette rådet betyr ikke at du skal spise så lite rødt kjøtt som mulig, men at du ikke bør overskride den angitte mengden. I praksis vil dette si at du for eksempel kan spise to til tre middager i uken med rødt kjøtt, samt noe kjøttpålegg. Dette gir dessuten rom for å sette sammen et variert og balansert kosthold hvor også fisk, kylling og belgvekster får sin plass på middagstallerkenen sammen med grønnsaker og poteter, ris, brød eller pasta (fortrinnsvis fullkornvarianter). For kylling og kalkun, som regnes som hvitt kjøtt, gis det ingen mengdeanbefaling.  Av bearbeidede kjøttprodukter finnes det et bredt spekter av produkter å velge mellom. Ut fra et helseperspektiv bør du til hverdags velge rent kjøtt fremfor bearbeidet. Av kjøttprodukter bør du velge magre varianter med mindre salt – Nøkkelhullet kan være et godt hjelpemiddel til å finne frem til disse produktene.

For mye rødt kjøtt?

Tall fra den tredje landsdekkende kostholdsundersøkelsen blant voksne i Norge, Norkost 3, viser at inntak av rødt kjøtt ligger så vidt i overkant av maksanbefalingen. Vi spiser bare én påleggsskive for mye rødt kjøtt daglig i snitt. Men, det er individuelle forskjeller: en del menn spiser mer enn anbefalt, mens mange kvinner spiser mindre.

 

Helheten i kostholdet er viktigst

Helheten i kostholdet er det som er viktigst for helsen. Rådet om et variert kosthold er, sammen med rådet om energibalanse, de viktigste rettesnorene for sunt kosthold. 

Sist oppdatert: 17. januar 2018.

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.