Kua er ikke statisk!

Fordøyelsessystemet og tarmfloraen hos drøvtyggende kuer er nærmest magisk. Milliarder av bakterier gjør det mulig å forvandle cellulose-rikt gress med minimal ernæringsverdi, til en næringsrik råvare. Underveis i denne trylleprosessen produserer kua klimagassen metan, som den så kvitter seg med ved å rape. Metan er en klimagass som har sterkere oppvarmingseffekt enn CO2. Norge skal innføre tiltak for å redusere utslippene av metan med 30 prosent innen 2030. Utslippene skal hovedsakelig kuttes fra olje- og gass-sektoren, men også biologiske utslipp fra avfall og drøvtyggere som ku og sau skal kuttes.

Les mer: Tiltak for å redusere klimagasser i landbruket.     

Klimagassutslippene fra mat varierer – også innenfor hver matvare

De fleste er klare over at ulike matvarer har ulikt klimaavtrykk, men færre vet kanskje at utslippene også varierer innenfor hver matvare. For storfe har en studie på norske gårder vist at utslippene per slaktevekt varierer fra 22,5 til 45,2 kg CO2-ekvivalenter. Utslippene som assosieres med en viss mengde råvare avhenger blant annet av at dyrene vokser godt på fôret den blir matet med, metanprosessene og sammensetningen av mikrober i fordøyelsessystemet og at dyrene holder seg friske og sunne. Tiltak som holder utslippene i den laveste delen av skalaen er viktig for å gjøre produksjonen mer klimavennlig. Heldigvis pågår det mye forskning på dette feltet og flere lovende innovasjoner vil i årene fremover bidrar til ytterligere utslippskutt. Kua er ikke statisk! 

Les mer: Hvorfor har kjøtt høyere klimaavtrykk enn annen mat?

Lavere metanutslipp med nye fôringredienser 

Fôret som kua spiser er avgjørende for mengden metan som produseres i fordøyelsessystemet. Forskning viser at både kvaliteten på graset som kua får å spise, og ulike fôringredienser, bidrar til å redusere metanutslippene fra storfe. Et eksempel er rødalgen Asparagopsis taxiformis, der studier fra NMBU har vist at tilskudd i foret kan redusere metanutslippene med mer enn 20 prosent. Interessant er også fôringrediensen 3-nitrooxypropanol (3-NOP) som bidrar til å blokkere metanogenesen og dannelsen av metan, og som har blitt spådd å kunne kutte metanutslippene fra melkekuer med 25-30 %.   

Les mer: Fôret kan redusere klimagassutslipp fra kua.

Mikrobene i fordøyelsessystemet til kua, den såkalte tarmfloraen, er også en viktig brikke. Det er tross alt de som produserer metanet. Flere studier har undersøkt effekten av probiotika, et tilskudd som kan endre sammensetningen av mikrober i tarmen, og dermed også produksjonen av metan. Spesielt melkesyrebakterier har vist seg å ha en positiv effekt. Et enda mer målrettet verktøy er vaksiner. Og det jobbes faktisk med vaksiner som potensielt kan redusere metan-produserende bakterier i kuas fordøyelsessystem.  

Les mer: Hva er tarmflora?

Avl for lavere klimaavtrykk  

Kuas egenskaper styres i stor grad av dens gener, og gener er faktisk også en faktor som påvirker hvor mye metan kua slipper ut. Avl gjør det mulig å få kuer med egenskaper som bidrar til lavere metanutslipp, som bedre fôrutnyttelse og god dyrehelse. Å forske og avle på egenskaper som fører til lavere utslipp er nøysomt arbeid som krever god data, men gevinsten av avl er stor ettersom man oppnår en permanent effekt.  

Les mer: Avl mot en mer klimavennlig ku.

Matsikkerhet er viktig

Selv om vi reduserer utslippene fra kua vil kjøttet fortsatt ha høyere utslipp av klimagasser enn mange andre råvarer. Det er imidlertid viktig å huske på at animalske produkter er svært næringstette, det vil si gir mye energi og proteiner per vektenhet. Det vi får ut av en kilo kjøtt eller liter melk kan derfor gi mye mer næring enn tilsvarende mengde av andre produkter.

I arbeidet mot en mer bærekraftig og klimanøytral verden er det viktig å ha i bakhodet at mat og god ernæring er et grunnleggende behov hos oss alle sammen, og at når vi skal få de totale utslippene ned er det viktig at vi ikke reduserer matsikkerheten på bekostning av ting som kan anses som mindre nødvendig, eller som kun kommer noen få i befolkningen til gode. Kua er et av husdyra som kan leve utelukkende på norske ressurser. Per i dag er norskandelen i fôret til kua mellom 82 og 97 prosent, og det er et mål om å øke norskandelen ytterligere. Kua vil fortsette å være viktig for å utnytte norske ressurser og for å skaffe næringsrike råvarer på bordet til den norske befolkning, også i fremtiden.  

Les mer: Norsk selvforsyning og matsikkerhet – hvorfor er det så viktig?