Er reindrift bærekraftig?

Når vi skal se på reindrift i et bærekraftperspektiv, er det mange faktorer som må vurderes. Her får du svaret på alt om reindrift i et bærekraftperspektiv.  

Reindrift skiller seg på mange måter fra annen husdyrproduksjon. I de samiske områdene der mesteparten av reindriften foregår, er reindriften sterkt knyttet til kulturer og tradisjoner. Det legger viktige føringer for organiseringen av driften. Videre er reindriften uløselig knyttet til naturgrunnlaget ettersom reinen er ute hele året.

Utnytter det norske ressursgrunnlaget og sikrer selvforsyning

Hele 95 prosent av Norges landareal er utmark som er dårlig egnet til å dyrke matvekster. Spesielt krevende er det å dyrke mat i de nordligste delene av landet vårt, ettersom både klima og topografi setter begrensinger for hva som er mulig å produsere. Rein er drøvtyggere og bidrar til at vi likevel kan utnytte disse områdene til matproduksjon.

Drøvtyggere utnytter beiteressurser.

Forholdet mellom antall rein og ressursgrunnlaget er sentralt for å sikre en bærekraftig reindrift. Antall rein må være stort nok til at reineier har et livsgrunnlag, samtidig som antallet ikke må være høyere enn at beiteområdene ikke blir overbeitet. 

Norges selvforsyningsgrad ligger på 40-50 prosent, det til tross for at bare 3 prosent av landarealet vårt er dyrka mark. Det er fordi vi kan benytte drøvtyggere, som rein, storfe og sau/lam, til å utnytte gress og utmark til å produsere kjøtt og melk.

Norske drøvtyggere sikrer selvforsyning.

Selvforsyningsgraden sier noe om hvor stor andel av matvareforbruket som kommer fra norsk produksjon.  

Lokal verdiskaping

Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning for økonomi, sysselsetting og kultur. Det er i underkant av 2500 personer som har rein i eget merke. Om lag 75 prosent av disse er i Finnmark, som er det største reinfylket. Antall mennesker tilknyttet reindriften har økt de siste årene, og rekrutteringen til reindriften er god. I Norge foregår reindriften i nærmere 140 kommuner, og nesten 40 prosent av Norges landareal er reinbeiteområde. Næringen sysselsetter ca. 920 årsverk. Reindriften skaper dermed både kulturelle og økonomiske verdier.

Reindriftens påvirkning på økosystemet

Reinen har både positiv og negativ påvirkning på økosystemet. Dersom det er for mange rein, kan det gå på bekostning av vegetasjon, som kan være viktige for andre artes livsgrunnlag. En annen effekt av for høyt antall rein, kan være at flere rein dør på grunn av dårlig tilgang på mat.

Hvordan påvirker drøvtyggerne det biologiske mangfoldet vårt?

På en annen side hindrer reinen gjengroing av fjell og tundra. Ifølge et svensk forskningsprosjekt, er reinbeite viktig for å opprettholde biologisk mangfold. I områder hvor reinen ikke fikk beite, forsvant flere langsomt-voksende planter. I tillegg kan gjengroing akselerere klimaendringene ved at gjengrodde flater absorberer sollyset istedenfor at det reflekteres av viddene.

Økologisk bærekraft innebærer at antall rein ikke overstiger det beiteområdene/naturen tåler, eller kommer i konflikt med andre arters livsgrunnlag. Det er derfor viktig å sikre at reinantallet balanserer de positive og negative effektene for økosystemet. 

Klimafotavtrykket til reindrift

Rein er en drøvtygger i likhet med storfe, sau og geit, og slipper ut metangass fra fordøyelsesprosessen. Reinsdyr har omtrent samme klimaavtrykk som andre beitedyr i naturen, som elg hjort og rådyr. Likevel kan den økende graden av tilleggsfôring medføre økte klimagassutslipp. Det er fordi nedbryting av konservert gress, kalt grovfôr, fører til dannelse av klimagassen metan i magen til reinen, som senere rapes ut. Også motoriserte kjøretøy i reindrift, som snøskuter og dyrebil til slakt, står for noe av klimagassutslippene i reindriften.

Les mer om det norske klimaregnskapet.

Dyrevelferd

Reinen lever i stor grad et fritt og naturlig liv med liten innblanding fra mennesker, sammenliknet med de andre husdyrene. I et dyrevelferdsperspektiv medfører det både fordeler og ulemper. Reinen får leve så naturlig som mulig, samtidig som det representerer utfordringer knyttet til rovdyr, tilgang på mat og stress i forbindelse med menneskelig aktivitet.

Hvordan lever norsk rein?

Strenge krav til dyrevelferd.

Helse og reinsdyrkjøtt

Reinkjøtt er magert kjøtt. Helsedirektoratets kostråd anbefaler oss å velge magert kjøtt til hverdags. Viltkjøtt inngår ikke spesifikt i disse kostrådene, fordi det per nå er få, om noen, studier som har sett på helseeffekter knyttet til inntak av viltkjøtt. Men reinkjøtt er både magert og inneholder flere næringsstoffer, som proteiner, b-vitaminer, sink, selen, jern og omega 3-fettsyrer, og kan derfor gjerne inngå i et variert og balansert kosthold.

Les mer om ernæring.

Rein på menyen.

Ei bærekraftig næring

Kjøttproduksjon basert på drøvtyggere er gunstig for bevaring av biologisk mangfold. Rein er også viktig for god utnyttelse av norske arealressurser, samt verdiskaping i områder som er dårlig egnet til annen matproduksjon. Samtidig som kjøttet er magert og næringsrikt. Det er derfor nærliggende å konkludere med at reindrift er en bærekraftig næring.

Les mer om bærekraftig matproduksjon.

Sist oppdatert: 13. januar, 2020. 

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.