Villrein og tamrein er av samme art. Omtrent hele den europeiske bestanden av villrein finnes i Norge, og dette gjør den til en ansvarsart. Villreinbestanden vår lever i fjellområdene fra Agder i sør til Dovre og Folgefonna i nord. Tamreindrift foregår i fjell- og utmarksområder fra Innlandet i sør til Finnmark i nord. Samisk reindrift forgår frå Finnmark i nord til Møre og Romsdal og Innlandet i sør. Det er også fire tamreinlag i Sør-Norge.
Reindrift skiller seg på mange måter fra annen husdyrproduksjon. I de samiske områdene der mesteparten av reindriften foregår, er reindriften sterkt knyttet til kulturer og tradisjoner. Det legger viktige føringer for organiseringen av driften. Videre er reindriften uløselig knyttet til naturgrunnlaget ettersom reinen er ute hele året.
Utnytter det norske ressursgrunnlaget og sikrer selvforsyning
Hele 95 prosent av Norges landareal er utmark som er dårlig egnet til å dyrke matvekster. Spesielt krevende er det å dyrke mat i de nordligste delene av landet vårt, ettersom både klima og topografi setter begrensinger for hva som er mulig å produsere. Rein er drøvtyggere og bidrar til at vi likevel kan utnytte disse områdene til matproduksjon.
Les mer: Drøvtyggere utnytter beiteressurser.
Forholdet mellom antall rein og ressursgrunnlaget er sentralt for å sikre en bærekraftig reindrift. Antall rein må være stort nok til at reineier har et livsgrunnlag, samtidig som antallet ikke må være høyere enn at beiteområdene ikke blir overbeitet.
Norges selvforsyningsgrad ligger på 40-50 prosent, det til tross for at bare 3 prosent av landarealet vårt er dyrka mark. Det er fordi vi kan benytte drøvtyggere, som rein, storfe og sau/lam, til å utnytte gress og utmark til å produsere kjøtt og melk.
Les mer: Norske drøvtyggere sikrer selvforsyning.
Selvforsyningsgraden sier noe om hvor stor andel av matvareforbruket som kommer fra norsk produksjon.
Lokal verdiskaping
Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning for økonomi, sysselsetting og kultur. Per 2023 var det 3291 personertilknyttet samisk reindrift fordelt på 539 siidaandeler. Og over 70 prosent av disse er i Finnmark, som er det største reinfylket. Antall mennesker tilknyttet reindriften har økt de siste årene, og rekrutteringen til reindriften er god. Næringen sysselsetter ca. 964 årsverk (per 31.12.23). Reindriften skaper dermed både kulturelle og økonomiske verdier.
I Norge foregår reindriften i nærmere 140 kommuner, og nesten 40 prosent av Norges landareal er reinbeiteområde. Men i denne prosenten er også medregnet blant annet tettsteder, byer, veier, industriområder og landbruksområder. Reindriften har rett til beite i fjell og utmark, så i praksis har driften mye mindre tilgjengelig areal. Det er avgjørende for reindriftsnæringens produksjon og lønnsomhet at det er tilgang på nok beitearealer.
Reindriftens tilgjengelige areal er delt inn i seks samiske regionale reinbeiteområder som igjen er delt inn i 82 samiske reinbeitedistrikter. I et distrikt er det også mindre driftsgrupper kalt siida (nordsamisk) eller sijte (sørsamisk). Dette er arbeidsfellesskap eller familiegrupper som samarbeider om reindriften.
Ressursregnskap for reindriftsnæringen er en årlig rapport om ressurssituasjonen i næringen. Rapporten belyser forhold som er knyttet til beitegrunnlag, reintall, flokkstruktur, produksjon og tap.
I reindriftsåret 2022/2023 ble det slaktet litt under 65 tusen dyr, noe som gav cirka 1600 tonn kjøtt. Næringa hadde i underkant av 215 tusen rein ved siste telling i 2023 og nesten 204 tusen av disse var i samisk reindrift.
Reindriftens påvirkning på økosystemet
Tilstrekkelige beiteressurser og tilgjengelige arealer er viktig for reindriftens økologiske bærekraft. Reinen har både positiv og negativ påvirkning på økosystemet. Dersom det er for mange rein, kan det gå på bekostning av vegetasjon, som kan være viktige for andre arters livsgrunnlag. En annen effekt av for høyt antall rein, kan være at flere rein dør på grunn av dårlig tilgang på mat.
Les mer: Hvordan påvirker drøvtyggerne det biologiske mangfoldet vårt?
På en annen side forhindrer reinen gjengroing av fjell og tundra. Gjengroing kan akselerere klimaendringene ved at gjengrodde flater absorberer sollyset istedenfor at det reflekteres av viddene. Ifølge et svensk forskningsprosjekt, er reinbeite viktig for å opprettholde biologisk mangfold. I områder hvor reinen ikke fikk beite, forsvant flere langsomt-voksende planter.
Økologisk bærekraft innebærer at antall rein ikke overstiger det beiteområdene/naturen tåler, eller kommer i konflikt med andre arters livsgrunnlag. Det er derfor viktig å sikre at reinantallet balanserer de positive og negative effektene for økosystemet.
Klimafotavtrykket til reindrift
Rein er en drøvtygger i likhet med storfe, sau og geit, og slipper ut metangass fra fordøyelsesprosessen. Reinsdyr har omtrent samme klimaavtrykk som andre beitedyr i naturen, som elg hjort og rådyr. Likevel kan den økende graden av tilleggsfôring medføre økte klimagassutslipp. Det er fordi nedbryting av konservert gress, kalt grovfôr, fører til dannelse av klimagassen metan i magen til reinen, som senere rapes ut. Også motoriserte kjøretøy i reindrift, som snøskuter og dyrebil til slakt, står for noe av klimagassutslippene i reindriften.
Les mer: Det norske klimaregnskapet.
Helse og velferd for tamrein
God dyrevelferd og redusert tap av rein er satt opp som et kriterium for bærekraft i reindrifta. Norsk tamrein er relativt friske dyr, og er plaget av få smittsomme sykdommer. Og grunnet en generelt lav forekomst av sykdommer benyttes det lite medikamenter i reindriften.
Tamreinen holdes stort sett hele året fritt i naturen på utmarksbeite, noe som i stor grad innebærer et fritt og naturlig liv med få begrensninger på bevegelse og atferdsmessige behov. I et dyrevelferdsperspektiv medfører det imidlertid både fordeler og ulemper. Tamreinen får leve så naturlig som mulig, samtidig som det representerer utfordringer, som uforutsigbare værforhold, varierende tilgang og kvalitet på fôr, stikkende insekter, stress i forbindelse med menneskelig aktivitet, ulykker, sykdom og rovdyr.
Disse utfordringene i utmark utgjør en stor trussel for tamreinens velferd. De medfører til dels høye tapstall, noe som er en av de største dyrevelferdsutfordringene knyttet til reindrift. Tapstallet per år varierer imidlertid mye både fra år til år og mellom de ulike reisdriftsområdene.
I tillegg til dette kommer stressbelastninger ved driving, samling, opphold i gjerdesystemer, utskilling av enkeltdyr, og håndtering i forbindelse med øremerking, veiing, parasittbehandling, transport og slakting. Og jo mindre tam reinen er, jo større belastning medfører dette.
Les mer: Dyrevelferd for norsk rein.
Les mer: Hvordan lever norsk rein?
Reinkjøtt og helse
Viltkjøtt er ikke inkludert i de nye kostrådenes anbefaling om mengde rødt kjøtt i kostholdet. Men norske studier har funnet at reinkjøtt er magert og kan sammenlignes med kyllingkjøtt i fettinnhold. Sammenlignet med annet kjøtt inneholder det mer av viktige næringsstoffer. Det er en god kilde til både proteiner, B-vitaminer, sink, selen, jern og omega 3-fettsyrer og kan derfor gjerne inngå i et variert og balansert kosthold.
Les mer: Om ernæring.
Les mer: Rein på menyen.
Ei bærekraftig næring
Kjøttproduksjon basert på drøvtyggere er gunstig for bevaring av biologisk mangfold. Rein er også viktig for god utnyttelse av norske arealressurser, samt verdiskaping i områder som er dårlig egnet til annen matproduksjon. Reindrift har dermed gode forutsetninger for å være en bærekraftig næring.
Les mer: Om bærekraftig matproduksjon.
Sist oppdatert: torsdag 12. september 2024