Dyrevelferd for rein

Dyrevelferd på vidda

Reinen lever i stor grad et fritt og naturlig liv med liten innblanding fra mennesker, sammenliknet med de andre husdyrene. I et dyrevelferdsperspektiv medfører det både fordeler og ulemper. Reinen får leve så naturlig som mulig, samtidig som det representerer utfordringer knyttet til rovdyr, tilgang på mat og stress i forbindelse med menneskelig aktivitet.

Jo mindre tam en rein er, jo mer følsom blir den. Både flytting, opphold i gjerdesystemer og kontakt med mennesker kan være stressende for halv-ville dyr. Jo færre stressbelastninger reinen påføres samtidig, desto bedre tåler den stresset. Videre har reindriften høye tapstall på utmarksbeite som følge av manglende tilgang på mat, stress og trusler fra rovdyr. Tap av dyr på utmarksbeite er derfor en av de største dyrevelferdsutfordringene knyttet til reindriften. Reindriftsnæringen har i økende grad startet med tilleggsfôring i perioder med dårlige beiteforhold på vinteren av hensynet til dyrevelferden og for å forhindre tap. Tilleggsfôring bidrar også til at reinflokken blir mer tam og mindre stresset i kontakt med reineierne.

Ved hjelp av velferdsindikatorer, som ble utviklet i et samarbeidsprosjekt mellom reindriften, slakterier og NIBIO-forskere, kan reineiere og slakterier selv få oversikt over forbedringspotensialet i egen drift. God dyrevelferd er viktig av hensyn til dyrene og til bærekraften i produksjonen.

>>Les mer om dyrevelferd.

Trusler på beite

De største truslene mot reinens velferd på beite, er sult, rovdyr og forstyrrelser skapt av mennesker. Rovdyr som jerv, gaupe og kongeørn gjør mest skade på tamrein. Reinen er særlig sårbar for angrep på senvinteren og i kalvingsperioden om våren. Regulering av rovvilt er det viktigste tiltaket for å begrense rovdyrtapene. I tillegg er det viktig at reinen har nok mat og er i god kondisjon. Regulering av antall rein eller nødfôring i dårlige beiteår er virkemidler for å sikre robuste dyr.

I tillegg til rovdyr og sult, er reinen utsatt for påkjørsler fra tog og bil. Andre ulykker, som snøskred og sykdommer tar også rein hvert år.

Helse og sykdommer

Norsk tamrein er relativt friske dyr, og er plaget av få smittsomme sykdommer. Mattilsynet kontrollerer dyr i forbindelse med slakting, og Veterinærinstituttet tar prøver av døde dyr for å undersøke dødsårsaken. Ellers er tilgangen på data mangelfull fordi reinen lever hele livet på beite. Derfor vet man også mindre om helsetilstanden til reinen enn til de andre husdyrene.

De vanligste sykdommene som kan forekomme hos rein er smittsom øyebetennelse og parasitter.

Tidligere har norsk rein vært utsatt for sykdommer som reinpest og nekrobassilose. Intensiveringen som foregår i reindriften, som fôring og bruk av gjerde, kan øke faren for utbrudd av smittsomme sykdommer. På grunn av den generelt lave forekomsten av sykdommer, benyttes det lite medikamenter i reindriften.

Skrantesjuke påvist hos norsk villrein

Skrantesjuke (CWD) er også en smittsom sykdom, som for første gang ble påvist i Norge i 2016. Sykdommen skader nervesystemet og er dødelig. Siden 2016 har det blitt lagt ned en omfattende innsats, blant annet av myndigheter, jegere, bønder og villreinforvaltning, for å hindre videre spredning av skrantesyke. Den smittsomme sykdommen er tidligere påvist i en villreinflokk i Norefjella, der hele villreinstammen ble avlivet for å forhidre spredning.

Den 10. september 2020 ble det påvist skrantesjuke hos en villrein på Hardangervidda, og det er første gangen sykdommen er påvist utenfor Norefjella. Mattilsynet og Miljødirektoratet skal sammen med Veterinærinstituttet følge opp situasjonen på Hardangervidda. For å hindre at den dødelige dyresykdommen skrantesjuke sprer seg, har Mattilsynet innført noen forbud og påbud som gjelder på Hardangervidda.

>>Du kan lese mer om skrantesyke på Mattilsynets nettsider.