Hopp til hovedinnhold
matprat logo
Ytrefilet av storfe

Rødt kjøtt – en næringsrik råvare

Rødt kjøtt er en viktig kilde til flere næringsstoffer. Det gir proteiner av høy kvalitet, B-vitaminer, jern og sink som kroppen tar opp effektivt. Biotilgjengeligheten er høy, som betyr at du får mer ut av hver munnfull.

Ernæring handler ikke bare om hva maten vår inneholder, men også hvor mye kroppen faktisk klarer å ta opp og bruke.

Hva regnes som rødt kjøtt? I helsesammenheng blir rødt kjøtt typisk definert som kjøtt fra storfe, svin, sau/lam og geit/kje. Betegnelsen «rødt kjøtt» er basert på myoglobin-innholdet i kjøttet. Myoglobin er et jernholdig protein som lagrer oksygen og er det som gir kjøttet en rød farge.

Hva er fordelene med rødt kjøtt?

Jern som virker: Rødt kjøtt er vår viktigste kilde til hemjern, som kan tas opp 3–5 ganger bedre enn ikke-hemjern fra plantemat.*

B-vitaminkilde: Rødt kjøtt er en god kilde til vitamin B12, som kun finnes naturlig i animalske råvarer. I tillegg bidrar rødt kjøtt med vitamin B3 (niacin) og vitamin B6

Lett tilgjengelig sink: Rødt kjøtt er vår største kilde til sink, og sink herifra er vesentlig lettere for kroppen å ta opp. I variert kosthold med animalske matvarer kan opptaket være opptil dobbelt så høyt enn ved et utelukkende plantekosthold*

God proteinkvalitet: Alle de essensielle aminosyrene i én råvare, og i en sammensetning kroppen lett kan bruke. 

Kort sagt: Når du velger rent rødt kjøtt, velger du en råvare som gir kroppen næring den trenger, uten omveier.

*Opptaket av jern og sink varierer både med kroppens mineralstatus og med den totale sammensetningen av kostholdet.

Hva betyr biotilgjengelighet?

Biotilgjengelighet handler om hvor godt kroppen kan absorbere og bruke næringsstoffene. Animalske proteiner og mineraler har ofte bedre biotilgjengelighet enn tilsvarende i plantekilder. Det betyr at kroppen utnytter disse næringsstoffene mer effektivt, slik at du får mer igjen for maten du spiser.

Forskjellen skyldes både at noen næringsstoffer finnes i en mer lett tilgjengelig form i animalske matvarer, og at plantemat kan inneholde stoffer som hemmer opptaket, mens animalske matvarer ikke inneholder slike stoffer.

Spiser du nok mat og variert, med både animalsk mat og plantemat, vil effektene av hemmere og fremmere i kostholdet stort sett jevne seg ut over tid. Så i praksis trenger du ikke tenke på slike detaljer i hverdagen. Et planterikt kosthold kombinert med animalsk mat gjør det enklere å dekke kroppens behov for alle de ulike næringsstoffene.

Ytrefilet av svin med byggrynssalat Saftig svinefilet sammen med digg byggrynsalat med friske urter og eple - godt eksempel på balansert og næringstett måltid.

Kroppen trenger proteiner for oppbygging, vedlikehold og reparasjon  av celler.  Proteiner er bygd opp aminosyrer. Totalt finnes det 20 forskjellige aminosyrer, og åtte av disse er essensielle. Det vil si at kroppen ikke kan lage disse selv, men må få dem tilført via maten. 

Proteiner i rødt kjøtt og andre animalske matvarer har høy kvalitet fordi det inneholder alle de essensielle aminosyrene i riktige mengder og i en sammensetning som passer kroppens behov. I tillegg er proteinet her lett for kroppen å ta opp og bruke.

Plantemat bidrar også med protein. Belgvekster (bønner og linser) og kornprodukter inneholder en del, men de færreste plantekilder har komplett aminosyresammensetning (altså alle de essensielle aminosyrene). Det går fint an å dekke proteinbehovet med plantemat, men det krever at man kombinerer ulike kilder og generelt spiser litt større mengder. Mens man med animalsk protein generelt får mer og bedre - for mindre.

Jern og sink – små, men nødvendige mineraler

Jern og sink bidrar begge til at immunforsvaret vårt fungerer som det skal. Mineralene trengs også i energiomsetningen vår, og for normal kognitiv funksjon. Jern har i tillegg en nøkkelrolle i dannelsen av røde blodceller og transport av oksygen i kroppen, og tilstrekkelig inntak kan bidra til å redusere tretthet og utmattelse. Sink spiller også en rolle for hår, hud og negler, og for normal fruktbarhet.

Rødt kjøtt gir påfyll av både jern og sink, og mineralene her er betydelig lettere for kroppen å ta opp. Mange kvinner i fertil alder har et for lavt inntak av jern. Her kan du lese mer om ulike jernkilder.

Rødt kjøtt har også noe vi kaller kjøttfaktoren som fremmer opptak av jern og sink fra plantematen.

Taco i hjertesalatBiff pluss søt mangosalsa, hot jalapeño og deilig korianderaïoli, en smakfull rett som gir påfyll av jern.

Spis planterikt

Rødt kjøtt er en nyttig del av kostholdet vårt. Moderate mengder rent rødt kjøtt kan gjerne inngå i et variert og sunt kosthold, og gjør det lettere å dekke behovet for flere næringsstoffer.

Samtidig er plantematen en viktig del av sunt kosthold! Grønnsaker, frukt, belgvekster og grove kornprodukter er våre beste kilder til fiber, vitamin C, vitamin E, folat, magnesium og kalium – helt nødvendige næringsstoffer for kroppen og helsa. Vi bør ha godt med grovt og grønt på tallerkenen hver dag.

Det du spiser betyr noe. Kroppen trenger mange ulike næringsstoffer for å fungere best mulig, derfor er det smart å spise variert. Plantemat og animalsk mat utfyller hverandre ernæringsmessig. Et kosthold med mye grovt og grønt, kombinert med balansert mengde rødt kjøtt og annen animalsk mat, gjør det enklere å sikre god ernæring.

Slik inkluderer du rødt kjøtt i et variert og sunt kosthold

  • Kombiner rent rødt kjøtt med mye grønnsaker og fiberrike tilbehør for et komplett måltid.
  • Varier proteinkildene dine gjennom uka: fisk, kjøtt, egg, meieriprodukter og belgvekster.
  • En balansert middagsporsjon rent rødt kjøtt: 150 gram rå vare
  • Flere porsjoner grønnsaker og frukt hver dag
  • Fullkornsprodukter hver dag, som grovbrød, havregryn eller byggryn, for energi og fiber.

Visste du? Jo rødere kjøttet er, jo mer jern inneholder det. Mest jern finner vi i henholdsvis kjøtt fra rein, storfe og lam.

Sist oppdatert: fredag 9. januar 2026

Collings R., et al. (2013). The absorption of iron from whole diets: a systematic review. 

Domellöf, M. & Sjöberg, A. (2024). Iron – a background article for the Nordic Nutrition Recommendations 2023. 

European Food Safety Authority (EFSA) (2010). Scientific Opinion on the substantiation of health claims related to iron and formation of red blood cells and haemoglobin (ID 374, 2889), oxygen transport (ID 255), contribution to normal energy-yielding metabolism (ID 255), reduction of tiredness and fatigue (ID 255, 374, 2889), biotransformation of xenobiotic substances (ID 258), and “activity of heart, liver and muscles” (ID 397) pursuant to Article 13(1) of Regulation (EC) No 1924/2006.

European Food Safety Authority (EFSA) (2012). Scientific opinion on dietary reference values for protein.

European Food Safety Authority (EFSA) (2010). Scientific Opinion on the substantiation of health claims related to protein and increase in satiety leading to a reduction in energy intake (ID 414, 616, 730), contribution to the maintenance or achievement of a normal body weight (ID 414, 616, 730), maintenance of normal bone (ID 416) and growth or maintenance of muscle mass (ID 415, 417, 593, 594, 595, 715) pursuant to Article 13(1) of Regulation (EC) No 1924/2006.

European Food Safety Authority (2014). Scientific Opinion on Dietary Reference Values for zinc.

European Food Safety Authority (EFSA) (2009). Scientific Opinion on the substantiation of health claims related to zinc and function of the immune system (ID 291, 1757), DNA synthesis and cell division (ID 292, 1759), protection of DNA, proteins and lipids from oxidative damage (ID 294, 1758), maintenance of bone (ID 295, 1756), cognitive function (ID 296), fertility and reproduction (ID 297, 300), reproductive development (ID 298), muscle function (ID 299), metabolism of fatty acids (ID 302), maintenance of joints (ID 305), function of the heart and blood vessels (ID 306), prostate function (ID 307), thyroid function (ID 308), acid-base metabolism (ID 360), vitamin A metabolism (ID 361) and maintenance of vision (ID 361) pursuant to Article 13(1) of Regulation (EC) No 1924/20061.

Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) & International Atomic Energy Agency (IAEA) (2024). Development of a protein database and the way forward for reviewing protein requirements – Report of a joint FAO/IAEA technical meeting in Vienna, 10–13 October 2022. 

Food and Agriculture Organization of the United Nations, FAO. (2023). Contribution of terrestrial animal source food to healthy diets for improved nutrition and health outcomes – An evidence and policy overview on the state of knowledge and gaps.

Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) (2013). Dietary protein quality evaluation in human nutrition. Report of an FAO Expert Consultation.

Geirsdóttir, Ó. G. & Pajari, A.-M. (2023). Protein – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023.   

Gibson, R. S. (2012). A Historical Review of Progress in the Assessment of Dietary Zinc Intake as an Indicator of Population Zinc Status.

Global Alliance for Improved Nutrition GAIN (2020). The role of animal-sourced foods in healthy, sustainable, and equitable food systems.

Helsedirektoratet (2024). Norkost 4. Landsrepresentativ kostholdsundersøkelse blant personer i alderen 18-80 år bosatt i Norge.

Lescinsky, H., et al. (2022). Health effects associated with consumption of unprocessed red meat: a Burden of Proof study.  

Matthews, J. J., et al. (2025). Understanding Dietary Protein Quality: Digestible Indispensable Amino Acid Scores and Beyond.

Mattilsynet (2024).  www. matvaretabellen.no 

Monsen, A-L. B., & Lysne, V. (2023). Vitamin B12 – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023.

Pouzou, J. G. & Zagmutt, F. J. (2024). Guidelines to restrict consumption of red meat to under 350 g/wk based on colorectal cancer risk are not consistent with health evidence.

Pouzou, J. G., & Zagmutt, F. (2024). Are the Nordic Nutrition Recommendations 2023 for Unprocessed Red Meat Consistent With the Health Evidence Used to Derive Them? 

Pouzou, J. G., & Zagmutt, F. (2024). Observational Dose-Response Meta-Analysis Methods May Bias Risk Estimates at Low Consumption Levels: The Case of Meat and Colorectal Cancer.

Strand, T. A. & Mathisen, M. (2023). Zinc – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023.

World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research (2018). Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: a Global Perspective. A summary of the Third Expert Report. 

World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research (2018). Meat, fish and dairy products and risk of cancer. 

World Health Organization (WHO) & Food and Agricultural Organization of the United Nations (FAO) (2004). Vitamin and mineral requirements in human nutrition, 2nd edition, report of a joint FAO/WHO expert consultation. 

Zeraatkar, D., et al. (2019). Red and Processed Meat Consumption and Risk for All-Cause Mortality and Cardiometabolic Outcomes: A Systematic Review and Meta-analysis of Cohort Studies. 

Zeraatkar, D., et al. (2019). Effect of Lower Versus Higher Red Meat Intake on Cardiometabolic and Cancer Outcomes: A Systematic Review of Randomized Trials. 

 

Kommentarer

Ingen har kommentert enda. Bli den første!

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    Andre ting du kanskje synes er interessant

    version:11.21.1.18250, server:MP-PRD-WEB12 25.02.2026 13:06:21