Klimamerking av mat - hva er det?

Hva forteller klimamerkingen oss?

Klimamerkingen på matvarer gir deg som forbruker en indikasjon på hvor mye klimagasser, omregnet til CO2- ekvivalenter, som er sluppet ut for å produsere maten. Det finnes ulike former for klimamerking. Noen tar utgangspunkt i en skala fra lavt til middels eller høyt klimagassutslipp, mens andre oppgir CO2- avtrykket direkte på varen.

Klima er ett av flere forhold som er knyttet til bærekraft. Andre faktorer som er viktig for bærekraft er biologisk mangfold, ressursutnyttelse, arealbruk og matsikkerhet. Disse parameterne er ikke medregnet i klimamerkingen, som kun sier noe om matens klimagassutslipp. 

>> Spørsmål og svar om klima og matproduksjon.

Hvordan beregnes klimaavtrykket til maten?

Klimamerkingene er basert på utslippstall som finnes tilgjengelig for de ulike matvarene. Disse utslippstallene kommer fra livsløpsanalyser (LCA) av matvarer. Livsløpsanalysene tar for seg utslippene fra jord til bord, blant annet utslipp knyttet til produksjon av råvaren, innsatsfaktorene som er brukt i produksjonen (vann, energi, gjødsel, osv.), transport, foredlingsprosess og emballasje.

En stor andel av utslippstallene som legges til grunn i klimamerking kommer fra nabolandene våre. I Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia er det gjort langt flere studier av klimagassutslippet bak enkeltmatvarer enn i Norge. På flere områder er det ulikheter mellom norske forhold og de vi finner i våre naboland. Dette gjelder blant annet arealbruk, infrastruktur, driftsformer, jordtype, innsatsfaktorer, høstingsregimer, mekanisering og avlingsnivåer. Å basere klimamerkingen til norske matvarer på internasjonale tall gir derfor ikke et presist bilde av det faktiske utslippet. Utslipp knyttet til produksjon av mat varierer fra gård til gård, mellom ulike områder, og mellom ulike produksjonssystemer. Det jobbes med å få på plass utslippstall basert på livsløpsanalyser av norske matvarer.

Kan klimamerking hjelpe forbrukere til å ta bærekraftige valg?

Klimamerking kan guide forbrukere til å ta mer klimavennlige valg. For å nå Parisavtalen og FNs mål om å begrense oppvarmingen av kloden med 1,5 grader, er det viktig at vi begrenser utslipp av klimagasser, også fra maten vi spiser. Å merke matvarer med klimagassutslipp, kan hjelpe forbrukere til å ta klimavennlige valg, men klimamerkingen gir ikke et fullstendig bilde av hva som er bærekraftig å spise. Klima er nemlig bare én av mange parametere som er viktig for bærekraft. Bærekraft handler blant annet også om å ivareta biologisk mangfold, god ressursutnyttelse, å skape arbeidsplasser og bosetting over hele landet, god dyrehelse og matsikkerhet.

Dette slår spesielt uheldig ut for beitedyra. Kjøtt fra ku og sau kommer dårligst ut i klimamerkingen fordi de raper klimagassen metan, til tross for at de både bidrar positivt til å opprettholde det biologiske mangfoldet, god ressursutnyttelse og til å sikre Norge en selvforsyningsgrad på rundt 50 prosent, tross lite jordbruksareal. 

Klimamerking gir også et ufullstendig bilde av bærekraft for mange andre matvarer. Avokadoproduksjon har et relativt lavt klimagassutslipp, men er lite bærekraftig når den vannkrevende produksjonen foregår i områder med vannmangel. Soya kommer også greit ut i et klimaperspektiv, men kun fordi utslipp knyttet til avskoging av regnskog ikke er medregnet.

>> Hva betyr bærekraftig matproduksjon i Norge?

Gir klimamerking et fullstendig bilde av klimaavtrykket til maten?

I klimamerking oppgis klimabelastning i CO2- ekvivalenter per kilo matvare. Med bakgrunn i dette kommer animalske produkter, som kjøtt og ost, svært dårlig ut. Ser man på klimabelastningen per energienhet per matvare blir bildet mer nyansert, og dersom man måler klimabelastningen per kilo protein i matvarene blir bildet et helt annet.

Det er også svakheter knyttet til livsløpsanalysene som ligger til grunn for klimamerking på grunn av ufullstendig datamateriale. Per i dag er det for eksempel svært vanskelig å kvantifisere opptak og lagring av karbon i jord. Av den grunn regnes ikke nettobidraget fra jordbruksproduksjon til karbonbinding i jord med i dagens livsløpsanalyser, og er derfor heller ikke med i klimamerkeordningene. Forskning tyder på at drøvtyggere kan bidra til å binde karbon når de beiter i utmark ved at de gjødsler og vender på jorda. Dette positive bidraget, som kan redusere klimabelastningen fra husdyrproduksjon, kommer ikke frem i en livsløpsanalyse. Det samme gjelder den avkjølende effekten refleksjon i beitede overflater (albedo) kan ha for klimaet – det er vanskelig å kvantifisere, og derfor ikke regnet med.

>> Kan vi sammenlikne utslipp fra ei ku og en bil? 

Hva mener MatPrat om bærekraftsmerking?

MatPrat er positive til alle tiltak som gjør det enklere for forbruker å ta gode matvalg. Vi er imidlertid opptatt av at bærekraftsmerkingen bør være helhetlig, og ta hensyn til alle faktorene som spiller inn i vurderingen av om en matvare er bærekraftig eller ikke. I tillegg til klimagassutslipp, mener vi i MatPrat at disse faktorene er viktige i en bærekraftsmerking: biologisk mangfold, ressursutnyttelse, selvforsyning/matsikkerhet, arbeidsforhold, bruk av sprøytemidler, antibiotikabruk og dyrevelferd. Når man skal evaluere bærekraft i matsystemet er det avgjørende at man legger opp til helhetlige systemer der både plantebaserte og animalske råvarer inngår i kretsløpet, i tillegg til naturressurser, økosystemene og ernæringsbehov. Man må altså unngå å sette matvarene opp imot hverandre, men heller stille krav til at alle matvarer som produseres skal være produkter av et bærekraftig matsystem.   

>> Les mer om bærekraftig matproduksjon.