Kan vi sammenlikne utslipp fra ei ku og en bil?

Kua raper metan (CH4) når den fordøyer gress. Metan er en klimagass som sett over en periode på 100 år, er 30 ganger mer effektiv enn karbondioksid (CO2) når det gjelder oppvarming. Det er enkelt å tenke at utslippene fra kua burde reduseres på linje med utslippene fra bilen, men det er problematisk å sammenlikne biologiske utslipp fra kua med fossile utslipp fra bilen. De inngår nemlig i to forskjellige kretsløp.

Karbonkretsløpet

Karbon flytter seg kontinuerlig mellom ulike deler av jordens økosystem. Planter utfører fotosyntese ved hjelp av sollys, karbondioksid fra luften og vann fra bakken. Plantene blir enten spist av dyr, eller de råtner og sender karbonet tilbake i kretsløpet via gass eller mikroskopiske sopp og bakterier. Det samme skjer når dyrene en gang dør. Av og til, når forholdene ligger til rette for det, kan døde plante- og dyrematerialer bygge seg opp og danne reservoarer av karbonrike olje, gass og kull-forekomster (fossile energikilder). Det skjer imidlertid over millioner av år. Slike reservoarer danner lagre med karbon langt under bakken, og holder dermed store mengder med karbon vekke fra de prosessene som foregår her over jordskorpen.  

Når planter spises av drøvtyggere som ku og sau, slippes karbonet tilbake til atmosfæren i form av metan. Metan har en sterk oppvarmende effekt, men blir bare værende i atmosfæren i ca. 12 år før det reduseres til CO2. 

Det biologiske kretsløpet involverer jordsmonnet, levende organismer, vann og luft. Det er et kontinuerlig kretsløp som drives av sola. Omsetningen av karbon går forholdsvis raskt, og det kalles derfor det raske karbonkretsløpet.

Kua er en brikke i dette kretsløpet. Den bidrar til å øke opptaket av karbon i jorda gjennom beiting ved at den gjødsler jorda, i tillegg til at den graver og vender på det øverste jordlaget. Dette stimulerer igjen til vekst av nye planter. Kua spiser så dette gresset, og frigjør metan som blir til CO2 som inngår i ny plantevekst. På den måten inngår plantene og drøvtyggerne i en syklus. 

Bildet illustrerer det raske karbonkretsløpet (innerst) og det langsomme karbonkretsløpet (ytterst). Drøvtyggere som sau og ku er del av det raske (biologiske) kretsløpet der omsettingen av karbon går relativt raskt.

Drivstoffet til en bil er hentet fra det fossile karbonkretsløpet

Når vi bruker fossilt brensel, som kull, gass og olje, slippes det ut store mengder karbon i form av CO2 til atmosfæren. Dette er hentet fra lagrene under bakken. Der har karbonet bygget seg opp i løpet av millioner av år ved at dødt materiale har hopet seg opp, og deretter blitt utsatt for høyt trykk og høy temperatur. Ettersom det fossile kretsløpet har en tregere omsetning av karbon, kalles det for det langsomme karbonkretsløpet.

Når vi bruker fossilt brensel, som diesel eller bensin, tilfører vi karbon fra det langsomme kretsløpet til det raske kretsløpet. Vi slipper ut store mengder karbondioksid til atmosfæren i løpet av kort tid, og mye mer enn plantene er i stand til å ta opp gjennom fotosyntesen. Det fører til en stadig økende konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. En økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren fører til at flere av solstrålene fanges opp og avgir varme. Denne mekanismen kalles drivhuseffekten. Varmen blir værende på jorda, og fører til at temperaturen øker slik at vi får klimaendringer.

Klimagassutslippene fra ku og bil har ulik levetid i atmosfæren

De ulike klimagassene har ulik levetid i atmosfæren. Mens CO2 og lystgass har en levetid på flere hundre år og hoper seg opp i atmosfæren, har metan en levetid på 12 år. Etter 12 år reduseres metan til karbondioksid. Et jevnt utslipp av metan fører derfor til en stabil mengde metan i atmosfæren, mens et jevnt utslipp av CO2 fører til at CO2 bygger seg opp raskere enn det brytes ned i atmosfæren. 

Til tross for at metan har en høyere oppvarmingseffekt (GWP) enn CO2, er det utslipp av CO2 som er den største årsaken til dagens klimaendringer. Det er både fordi den har lengre levetid, men først og fremst fordi vi tilfører enorme mengder CO2 i løpet av kort tid, fra lagringsbankene under bakken som har vært adskilt fra jordens overflate i millioner av år, når vi bruker fossil energi. 

Metanutslipp fra landbruket er ikke problemfritt

Kjøttproduksjon, og matproduksjon generelt, er en biologisk næring. Siden matproduksjon inngår i et kretsløp, vil det alltid medføre utslipp (og opptak) av klimagasser. Klimagassene fra landbruket kan derfor aldri kuttes til null, men man kan etterstrebe en bedre balanse mellom utslipp, opptak i naturen og plantene som dyrkes, samt en bedre lagring i jordsmonnet.

Selv om landbruket er en biologisk næring der utslippene ikke kan kuttes til null, er ikke dagens utslipp fra kua problemfritt. I og med at metan har kort levetid og går i kretsløp, vil mengden metan i atmosfæren være relativt stabil så lenge antall drøvtyggere er stabilt, fordi utslipp og opptak er så å si balansert. Problemet er at selv om antall storfe i Norge er redusert med 28 prosent fra 1949-2018, så øker antallet globalt, noe som fører til at mengden metan i omløp også har økt. I kombinasjon med andre menneskeskapte utslipp, fører dette til klimaendringer.

Å kutte storfeproduksjon vil ha en umiddelbar klimaeffekt pga. den høye oppvarmingseffekten til metan. Likevel er dette en kortsiktig løsning om vi fortsetter dagens bruk av fossilt brennstoff. Derfor er det viktig at landbruket jobber med å redusere utslipp, samtidig som fossilt CO2 fases ut.

Klimanøytral ku?

Fra 1990-2022 gikk utslippene fra jordbruk ned med 6,8 prosent. Til sammenlikning har utslippene fra veitrafikk økt med 17 prosent i den samme perioden. Viktige årsaker til reduksjonen i landbruket er forskning på klimasmart fôring og avl. I tillegg utvikles det biogass og biogjødsel fra husdyrgjødsel som erstatter bruk av fossil energi som bensin og diesel. Les mer om klimatiltak i landbruket.

Det finnes allerede nullutslippsbiler som er basert på fornybare energikilder som elektrisitet, biogass og hydrogen. Kua, derimot, kan aldri bli klimanøytral ettersom den inngår i et biologisk kretsløp der klimagassene går i en evig sirkel. Likevel er det rom for å redusere utslippene, og det jobbes kontinuerlig med tiltak som kan gjøre den norske kua og sauen mer klimavennlig.