Kan klimamerking hjelpe forbrukere til å ta bærekraftige matvalg?

Stadig flere aktører i matbransjen velger å klimamerke maten. Det er bra at bransjen tar grep for å synliggjøre klimaavtrykket for forbruker, sier Matprats bærekraftsekspert Rebekka Helén Aamaas. Hun mener imidlertid at klimamerking ikke gir forbrukere informasjonen de trenger for å ta bærekraftige matvalg.

Hva er klimamerking? Portrettbilde Rebekka
-Klimamerking gir en indikasjon på hvor mye klimagasser, omregnet til CO2-ekvivalenter, som er sluppet ut for å produsere en matvare. Merkingene er basert på utslippstall som er beregnet gjennom livsløpsanalyser (LCA) av matvarene. En livsløpsanalyse tar for seg alle utslipp fra jord til bord, og inkluderer blant annet utslipp knyttet til produksjon av råvaren, innsatsfaktorene som er brukt i produksjon av varen (som energi, gjødsel, vann), og utslipp knyttet til transport, foredling og emballasje, forteller Rebekka Helén Aamaas, som er agroøkolog og bærekraftsrådgiver i MatPrat.

Hvordan ser klimamerkingen ut?
Siden det ikke finnes en standardisert klimamerking i dag, varierer klimamerkingen til de ulike aktørene i matbransjen. Noen tar utgangspunkt i en skala fra lavt til middels eller høyt klimagassutslipp, mens andre oppgir CO2-avtrykket direkte på varen. Klimamerkingen indikerer at maten har et lavere klimagassutslipp enn et gjennomsnittlig måltid/matvare, eller har et klimaavtrykk som er i tråd med FNs 1,5 graders mål, forklarer hun.

- For å nå Parisavtalen og FNs mål om å begrense oppvarmingen av kloden til 1,5 grader, er det viktig at vi reduserer utslipp av klimagasser, også fra maten vi spiser.

Kan klimamerking hjelpe forbrukere til å ta bærekraftige matvalg?

-Klimamerking gir forbrukere en indikasjon på hva som er klimavennlig å spise. Det er ikke tilstrekkelig for å gi forbruker et fullstendig bilde av hva som er bærekraftig. Der er det en viktig forskjell, som jeg ikke tror den gjennomsnittlige forbruker får med seg. En klimamerking kan derfor virke som en god løsning for å hjelpe forbruker gjennom bærekraftsforvirringen, men det enkleste er ikke alltid det beste. Bærekraft handler om mer enn klimagassutslipp, sier eksperten.  

Hva mener du ikke fremkommer i en klimamerking?

-At maten vi spiser er klimavennlig er viktig, men vel så viktig er det at maten er produsert på en ansvarlig måte som tar hensyn til det biologiske mangfoldet, dyrevelferd og de lokale ressursene. Mat som scorer dårlig på en klimamerking kommer ikke nødvendigvis dårlig ut i et mer helhetlig perspektiv, forklarer hun og viser til FNs bærekraftsmål som eksempel:

-Å stoppe klimaendringene er ett av FNs 17 bærekraftsmål - det illustrerer at bærekraft handler om mye mer enn klimagassutslipp.

Bærekraftsmålene i tre dimensjoner

Kan matvarer med høyt klimagassutslipp kan være bærekraftig?

Kjøtt fra ku og sau er eksempler på matvarer som kommer dårlig ut i klimamerkingen fordi de raper klimagassen metan, til tross for at de bidrar positivt på andre bærekraftsparametere.

-Blant annet bidrar norske beitedyr til å opprettholde kulturlandskapet som er habitat for en rekke innsekter og blomsterarter. Videre bidrar norsk husdyrproduksjon til arbeidsplasser over hele landet, og til at Norge har en selvforsyningsgrad på rundt 50 prosent, til tross for lite jordbruksareal, forklarer Aamaas.

-Klimamerking kan også slå feil ut andre veien. Avokado har et relativt lavt klimagassutslipp sammenliknet med animalske varer, men er lite bærekraftig når den vannkrevende produksjonen foregår i områder med vannmangel. Soya kommer også greit ut i et klimaperspektiv, men her er ikke utslipp knyttet til avskoging medregnet. I en helhetlig merkeordning der påvirkning på biologisk mangfold og sosiale forhold hadde vært inkludert, ville bildet kanskje vært et helt annet, sier hun.

Hvilke andre faktorer er viktig for å si noe om en matvares bærekraft?

-Noe av grunnen til de fleste merkingene ikke sier noe om produktets påvirkning på kloden er at faktorer som biologisk mangfold, ressursutnyttelse, dyrevelferd, matsikkerhet og arbeidsplasser er mye vanskeligere å sette tall på enn klimagassutslipp. Dermed er det også utfordrende å få disse faktorene inn i en merkeordning. Klimagassutslipp er forholdsvis lett å kvantifisere, og det finnes tall tilgjengelig for de fleste matvarer, fortsetter eksperten.

Hvorfor er det viktig å få på plass en helhetlig merkeordning?

-En helhetlig merkeordning som tar hensyn til mer enn klimagassutslipp vil være positivt om det utformes på en riktig måte, og det vil gagne både for forbrukerne og jordkloden. Det er veldig fint å se at bransjen tar grep for å dytte forbrukere i riktig retning, men jeg håper det gode arbeidet fortsetter helt til vi er i mål med en helhetlig merkeordning, avslutter Aamaas.

MatStart Ylva butikk

Sist oppdatert: 3.mars, 2021. 

POPULÆRT AKKURAT NÅ

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.