Er kjøtt sunt?

Helheten av kostholdet er viktig: Sunnhet avhenger av mengden og sammensetningen av kostholdet vårt over tid.

Kjøtt er næringsrikt: Kjøtt er en god kilde til høykvalitetsproteiner, B-vitaminer og mineraler som jern og sink. Mange av næringsstoffene i kjøtt har god biotilgjengelighet, noe som gjør det enkelt for kroppen å absorbere dem.

Forskning om helseeffekter: Moderat inntak av magre kjøttprodukter som del av et balansert kosthold er generelt sett sunt. Studier har vist at overdrevent inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt kan være forbundet med økt risiko for visse sykdommer, men å isolere helseeffekter av kjøtt fra andre faktorer i kostholdet er utfordrende.

Bevissthet rundt reduksjon av kjøtt i kosten: Hvis du ønsker å redusere kjøttinntaket, bør du erstatte det med matvarer som i sum gir kroppen påfyll av de samme næringsstoffene. Matvarer som kan bidra til å erstatte næringsstoffene fra kjøtt kan være sjømat, egg, melkeprodukter, bønner, linser, grove kornprodukter og nøtter. Magert kjøtt har lavt fettinnhold, mens bearbeidet kjøtt, som er røkt, tilsatt salt eller ntritt, bør begrenses. 

Å inkludere kjøtt som del av et variert og balansert kostholdsmønster gjør det enklere å dekke kroppens behov for næringsstoffer.

Kjøtt er næringsrik mat, og er en god kilde til proteiner av høy kvalitet, samt B-vitaminer og mineraler som jern og sink. Men, noen kjøttprodukter kan også inneholde en del salt /og eller mettet fett, som helsemyndighetene anbefaler at vi begrenser inntaket av.

Renskåret og magert kjøtt bidrar med en rekke næringsstoffer.

I tillegg har flere av næringsstoffene i kjøtt bra biotilgjengelighet. Det betyr at kroppen lett kan nyttiggjøre seg disse næringsstoffene.

Helsedirektoratet sier tydelig at kjøtt er en viktig kilde til flere næringsstoffer, og at et moderat inntak av magre kjøttprodukter derfor med fordel kan inngå i et sunt kosthold.

Et sunt kostholdsmønster er et kosthold som gir oss passe mye av det vi trenger av ulike næringsstoffer og energi, og kjennetegnes av mye grovt og grønt kombinert med varierte proteinkilder som fisk, bønner og linser, egg, magre melkeprodukter og rent kjøtt.

Det er en del snakk om at man bør spise mindre kjøtt – eller kutte det helt ut, for helsas skyld. Er kjøtt i seg selv egentlig usunt for oss? La oss ta en titt på forskningen.

Noen befolkningsstudier finner at bearbeidet kjøtt er forbundet med økt risiko for enkelte sykdommer. Andre befolkningsstudier antyder at et ubalansert kosthold med store mengder rødt kjøtt (rødt kjøtt er kjøtt fra storfe, sau/lam, geit og svin) kan være forbundet med en liten økning i risiko for enkelte sykdommer. Hva som er forklaringen bak disse observasjonene, er imidlertid uklart. Flere hypoteser er foreslått, men det vi vet er at de som spiser mest rødt kjøtt ofte også har en mindre sunn livsstil og kostholdsmønster totalt sett: de røyker mer, trener mindre, spiser mindre fiber, frukt og grønnsaker, får i seg mer sukker og alkohol.

Med så store forskjeller mellom gruppene man studerer gjør det det utfordrende å fastslå hvor den reelle årsaksforklaringen ligger. Dette har også større forskningsgrupper tatt innover seg, slik som World Cancer Research Fund. De uttaler at det virker stadig mindre sannsynlig at enkeltmatvarer i seg selv er viktige i å forårsake eller beskytte mot kreft eller andre livsstilsykdommer. Heller er det helheten av kosthold og livsstil som betyr mest.

I tillegg finner flere nyere systematiske kunnskapsoppsummeringer ingen klar sammenheng mellom et moderat inntak av rent rødt kjøtt (inntak på nivå med dagens kostråd) og ulike sykdommer. Forskerne påpeker også at studiene på rødt kjøtt har flere svakheter og er preget av usikkerhet.

Når det gjelder hvitt kjøtt, peker forskningen mot at inntak av rent hvitt kjøtt (Hvitt kjøtt er kylling, kalkun, høns og and) har en nøytral effekt på helsa vår og ingen grunnlag for å gi en konkret mengdeanbefaling.

Oppsummert, er det verken nødvendig eller automatisk sunnere å kutte ned på kjøtt. Kjøtt bidrar med flere næringsstoffer som vi trenger, og å spise kjøtt som en del av et variert og balansert kosthold, slik kostrådene anbefaler, er sunt og trygt.

Før sommeren ble rapporten om nordiske ernæringsanbefalinger (NNR2023) lansert. Denne vil danne grunnlag for oppdaterte kostråd i Norge. Rapporten anbefaler reduksjon i maksanbefalingen for rødt kjøtt sammenlignet med dagens nasjonale kostråd, og har skapt mye debatt. Flere fagpersoner har stilt seg kritiske til det vitenskapelige grunnlaget for denne innstrammingen.

MatPrats ernæringsfaglige rådgivere har også gjennomgått kunnskapsgrunnlaget, og ikke funnet dekning for NNR2023 sin maksanbefaling for rødt kjøtt. Derfor har MatPrat bestilt en vitenskapelig uavhengig gjennomgang og vurdering av NNR med vekt på rødt kjøtt og helse. Denne gjennomgangen finner at det er flere store utfordringer ved arbeidet, og at forskningen NNR selv viser til ikke støtter deres konklusjoner om helseeffekten av rødt kjøtt.

Rødt kjøtt er næringsrik matvare, og nyere forskning styrker heller rødt kjøtt sin plass i et sunt kosthold og gir støtte til å beholde dagens mengdeanbefaling fra Helsedirektoratet.

Kostrådene fra Helsedirektoratet, som har som mål forebygge sykdom og bidra til god helse, anbefaler at du velger magert og rent kjøtt. Rådene sier også: begrens mengden rødt kjøtt til 500 gram ferdig tilberedt vare i uka. Dette er oppgitt å tilsvare ca. 700-750 gram rå vekt.

I dag er det estimert at vi i gjennomsnitt spiser ca 800 gram rødt kjøtt ukentlig (rå vare), men det er store individuelle forskjeller.

Kostrådene fra helsemyndighetene sier ikke at du skal spise så lite rødt kjøtt som mulig, men at du ikke bør overskride den angitte mengden.

Videre er det anbefalt å begrense inntaket av bearbeidete kjøttprodukter, både fra rødt og hvitt kjøtt.

De nasjonale kostrådene fra Helsedirektoratet er nå under revidering, og oppdaterte råd vil komme i 2024.

Fyll tallerken med tre ulike deler, da får du et næringsrikt måltid.

Husk på hvordan resten av måltidet ser ut. Det er helheten gjennom dagen, uken og året som spiller en rolle. Forsøk å ha en balansert tallerken med godt med grønt, en porsjon grove karbohydrater og en kilde til protein. Tallerkenmodellen er et fint verktøy å benytte seg av her. 

Les mer: Derfor er det bra å spise variert

Magert kjøtt vil si kjøtt med lavt innhold av fett, under 10 gram fett per 100 gram råvare. I renskåret kjøtt er det som regel mellom 1 og 5 gram fett per 100 gram.

Det er stort spenn i fettinnholdet i forskjellige stykningsdeler av kjøtt og i ulike kjøttprodukter. Du kan for eksempel se etter filet- og biffstykker i butikken, det er magre alternativer. Både rødt og hvitt kjøtt kan være magert kjøtt.

Les mer: Valg av magert kjøtt

Med rent kjøtt mener vi kjøtt som kun er oppskåret eller kvernet og så pakket for fryse- eller kjøledisken.

PÅ KJØTTSTYKKER SOM HAR SYNLIG FETT KAN DU LETT SKJÆRE DETTE VEKK FØR ELLER ETTER TILBEREDNING.

I helsesammenheng er bearbeidet kjøtt definert som kjøtt som er saltet, røkt eller konservert med nitrat eller nitritt. Kostrådene anbefaler å begrense inntaket av denne typen kjøttprodukter. Noen eksempler er pålegg som salami og spekeskinke, eller bacon, pølser og kjøttdeig som er tilsatt salt. Kjøttdeig som ikke er tilsatt salt regnes som rent kjøtt i helsesammenheng.

Det finnes et bredt spekter av bearbeidede kjøttprodukter å velge mellom, med til dels svært ulikt innhold av fett og salt. Til hverdags anbefales det å velge magre varianter med mindre salt og fett, og Nøkkelhullet kan være et godt hjelpemiddel for å finne frem til disse produktene.

Bildet viser farsedeig av storfe. Det finnes også deig av svin og kylling i butikken, både med og uten salt.  Kjøttfdeig uten salt regnes som rent kjøtt.

Et godt hverdagstips er å bytte fra kjøttdeig til karbonadedeig. Karbonadedeig er ikke tilsatt salt og regnes dermed som rent kjøtt. I tillegg har karbonadedeig lavt fettinnhold. Det finnes også kjøttdeig uten salt.