Så mye mat kastes
- Cirka 1/3 av all mat som produseres på verdensbasis til humant konsum kastes eller går til spille. Årlig utgjør dette omtrent 1,3 milliarder tonn mat i søpla!
- I Norge er det hjemme hos deg og meg det kastes aller mest mat. 48 % av matsvinnet kommer fra husholdningene.
- Det folk kaster mest av er måltidsrester, deretter går det svært mye frukt og grønnsaker, samt brød og bakervarer i søpla.
Samtidig lever vi i en tid hvor jordklodens helse og fremtid er noe av det vi bekymrer oss mest over. Hele 36 % oppgir å være ganske eller veldig bekymret for klima, viser en undersøkelse fra Cicero i 2018. Det rapporteres stadig om et verdenssamfunn preget av ekstremvær, flom og tørke, mangel på vann og land, samt sult og overvekt. Miljø- og klimakonsekvenser av matproduksjon, kosthold og levevaner er blitt vanlige samtaleemner, og bærekraftig utvikling står høyt på den politiske agendaen. Matsvinn er i den forbindelse et problem som vi må ta tak i.
Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftmål, som er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Et av delmålene her er å «innen 2030 halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting.»
Det vil si å ivareta dagens befolkning sitt behov uten å ødelegge for kommende generasjoner sine muligheter for å dekke sine behov. For et bærekraftig matforbruk innebærer dette at vi må tenke på en rekke dimensjoner ved maten vår. Hvordan påvirkes jord, vann, klima, plante- og dyreliv av matproduksjonen? I hvilken grad ivaretar maten som produseres og spises våre ernæringsmessige, sosiale og kulturelle behov?
For å ha en bærekraftig matproduksjon oppfordrer FN at hvert enkelt land utnytter de naturressursene de har tilgjengelig til matproduksjon, på en måte som er tilpasset de naturgitte forholdene i landet. I tillegg må vi belaste miljø og klima i minst mulig grad.
Nok mat til alle?
Det forventes at verdens befolkning vil vokse fra 7,6 milliarder mennesker i 2015 til nesten 10 milliarder i 2050. Ifølge FAO må vi produsere 50 % mer mat enn i 2012 for å ha nok mat til alle menneskene på jorda i 2050. Men i dag er det slik at cirka 1/3 av maten som produseres i verden til humant konsum faktisk kastes eller går til spille. Dersom vi kutter ned på matsvinnet og i stedet utnytter maten bedre, vil mattilgangen økes betydelig uten at vi trenger å øke produksjonen. Det betyr mer mat uten mer press på miljø og klima.
Samtidig som mye av maten som produseres i dag blir kassert, lider 821 millioner mennesker i verden av underernæring. Om vi klarer å fordele mer av maten som produseres til de som trenger den, kan vi i teorien gjøre slutt på sult. Hadde vi klart å utnytte så lite som ¼ av det globale matsvinnet, så kunne 870 millioner mennesker vært mettet.
Hvorfor mange folk i verden sulter har imidlertid et mer komplekst svar enn bare matsvinn. lfølge World Food Program er fattigdom, manglende investering i landbruk, krig og humanitære følgekatastrofer, ustabile matmarked og matsvinn hovedårsakene til at 821 millioner mennesker sulter.
Samtidig som 1/3 av maten som produseres globalt går til spille, får 11 % av verdens befolkning for lite mat.
Miljøkonsekvenser
Utslipp av klimagasser er knyttet klimaendringer som har en rekke negative ringvirkninger på jordklodens essensielle økosystemer. Endring i temperaturer verden over virker inn på blant annet biologisk mangfold, gir stigende havnivåer og økt forekomst av ekstremvær. Dette kan igjen ødelegge jordklodens potensial og muligheter for å avle/dyrke mat.
All matproduksjon medfører imidlertid klimagassutslipp. Det er beregnet at matsvinnet i forbrukeleddet i Norge tilsvarer 150 kg CO2-ekvivalenter per person per år. På befolkningsnivå er det estimert at matsvinn i forbrukerleddet utgjør 803 100 tonn C02-ekvivalenter årlig. Tallet omfatter alle klimagasser forbundet med produksjon, transport og pakking av maten. Utslipp forbundet med avfallshåndtering av emballasjen og matsvinnet er ikke inkludert. Det krever også ressurser å kvitte seg med matavfallet, både om det havner i rest- eller matavfall.
Dersom verdens matsvinn hadde vært en nasjon ville matsvinn-landet vært på tredjeplass over nasjonene med høyest klimagassutslipp (etter Kina og USA).
Videre trengs land, vann, energi og andre innsatsfaktorer for å produsere mat. For den maten som ikke blir spist, er dette sløsing av verdifulle ressurser.
Vi må ha mat for å leve. For å belaste jordkloden minst mulig med vårt matforbruk, må maten produseres på en bærekaftig måte, samtidig som vi må sørge for at så lite som mulig går til spille. Om du må kaste mat, så husk å kaste den i matavfallet – da vil det bli gjenbrukt til biogass (energi) og næringsrik gjødsel.
Et godt tips for å både kaste mindre mat og spare penger er å planlegge matinnkjøpene.
Matsvinn er lite økonomisk
Det er åpenbart, men samtidig virker det ikke som om vi faktisk tenker på dette: det koster penger å produsere og kjøpe mat. Matsvinnet i forbrukerleddet i Norge er beregnet å ha en verdi tilsvarende 2 330 kroner per person per år. Til sammen vil dette si at vi kastet mat i søpla for en verdi på cirka 12,51 milliarder kroner i 2020 (målt i 2015-kroner). Kast mindre mat og spar penger!
At vi likevel tillater oss å kaste så mye mat kan ha sammenheng med matens opplevde verdi i dag. Maten i norske butikker er generelt sett billig. Sett opp mot gjennomsnittlig inntekt i Norge bruker vi en veldig liten andel av inntekten vår til mat og alkoholfri drikke. I 2017 brukte vi bare 11 % av inntekten vår på denne posten, til sammenligning i 1980 brukte vi 20 %. Satt på spissen så kaster vi nordmenn mat fordi vi kan. Det er på tide at vi forstår verdien av maten på tallerkenen vår. Den koster i kroner og øre, men også i form av betydelige menneskelig innsats og miljøressurser.
Regn ut hvor mye mat du kaster hvert år og hvor stor miljøbelastning og økonomisk tap som kan knyttes til ditt matsvinn.
Sammenheng mellom god dyrevelferd og mindre matsvinn
Matsvinn handler ikke bare om hva du kaster hjemme på ditt kjøkken. Det handler også om god ressursutnyttelse på gården hvor mat produseres. I husdyrproduksjon spiller derfor dyrehelse inn. Ifølge Veterinærinstitutet har norsk landbruk jobbet systematisk med dyrehelse i mange år, som gir utslag i produktive og friske dyr. Dette fører igjen til lite svinn i husdyrproduksjonen ved få sykdomsutbrudd og nødslakt.
God dyrehelse og friske dyr i norsk landbruk betyr også at vi ikke trenger å bruke noe særlig antibiotika. Sammenlignet med husdyrproduksjon i andre europeiske land har Norge det laveste forbruket av antibiotika. Et lavt antibiotikaforbruk bidrar også til mindre matsvinn, for eksempel ved at det er lite melk som blir holdt tilbake fra markedet på grunn av medisinering av kyrne.
Å kutte Matsvinn handler også om å ha respekt for all innsatsen som kreves for å få mat på bordet - jordkloden, dyrene, menneskene og arbeidet.
Respekt for maten!
Betydelig arbeidsinnsats nedlegges for å produsere mat. Bønder, transportører, matforedlere/-produsenter, kokker, butikkansatte og mange flere andre jobber hver eneste dag for at du og jeg skal få mat på bordet. Å spise opp maten er å vise respekt for arbeidet som ligger bak. Det handler også om respekt for jordkloden og dyrene. Her har hver og én av oss et ansvar, som vi bør være bevisst.
Samtidig må matbransjen ta sin del. Det jobbes både i industri- og produksjonsleddet, samt i grossist- og butikkleddet for å redusere matsvinn, og det er iverksatt flere tiltak og prosjekter de siste årene. Ifølge en rapport fra Østfoldforskning, bestilt av Matvett, har matsvinnet i disse leddene blitt redusert 17 % fra 2010 til 2015, målt i kilo per innbygger.
Matvett er mat- og serveringsbransjen sitt selskap som jobber for å forebygge og redusere matsvinn gjennom hele verdikjeden, inkludert hjemme på kjøkkenet.
I juni 2017 forpliktet matbransjen seg til å ta grep om matsvinn. Tolv bransjeorganisasjoner, som samlet representerer hele verdikjeden for mat, og fem departementer undertegnet en avtale om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, sammenlignet med 2015-nivå.
>> Hva gjør matbransjen for å redusere matsvinn?
Mer matkunnskap og inspirasjon
Lær deg å bruke sansene for å sjekke om maten er spiselig!
Matsvinn er på agendaen, og det tas grep i flere ledd i matverdikjeden. Samtidig bør også - du og jeg - bli bedre på dette området, for vi er en viktig del av løsningen.
Vi i MatPrat tror at bedre matkunnskap sammen med inspirasjon er avgjørende for at vi skal klare å kaste mindre mat hjemme på kjøkkenet, og her vil vi hjelpe deg. Med kunnskap om råvarer, holdbarhet og rett oppbevaring sammen med konkrete tips, råd og inspirasjon til hvordan du kan bruke ulike råvarer og matrester, vil du trolig kaste mye mindre mat. Derfor har vi samlet alt vi kan om dette her.
Sist oppdatert: mandag 24. januar 2022