Nr. 1: Opprettholde mat- og naturressuser
At det produseres vekster på matjordarealene og at husdyra sender på beite i utmarka, sørger for å holde det norske ressursgrunnlaget i hevd slik at også fremtidens generasjoner kan produsere mat på disse arealene.
At vi spiser norsk mat og råvarer som det er mulig å produsere under norske forhold er viktig fordi det bidrar til å opprettholde landets mat- og naturressurser. Dyrkes ikke jorda forringes den og beites ikke utmarka så gror den igjen. Når vi velger norskproduserte varer, skaper vi etterspørsel etter varer som gjør det mulig for bønder å forvalte jordbruksarealene.
Nr. 2: Norske arbeidsplasser og levende bygder
Det norske jordbruket sikrer over 100 000 norske arbeidsplasser rundt om i hele landet. Fra poteten, gulroten, skinkesteiken og de andre matvarene som produseres havner på middagstallerkenen din, har ca. 40 000 personer i landbrukets primærledd og 49 000 ansatte i matindustrien vært involvert. Om vi legger til transport- og leverandørindustrien, sikrer norsk matproduksjon at 128 000 personer har en jobb å gå til. I dag er næringsmiddelindustrien er vår største fastlandslandsindustri og den eneste komplette verdikjeden vi har her i landet. Arbeidsplasser ute i distriktene bidrar til at vi har levende bygder, og sikrer at man kan bo og jobbe andre steder enn i byene. Spiser du norsk, bidrar du til norsk verdiskaping, norske arbeidsplasser og bosetting over hele landet.
Nr. 3: Norsk selvforsyning og matberedskap
Kjøper du norsk mat bidrar til å opprettholde norsk matproduksjon, selvforsyning og beredskap. Det gjør oss mindre avhengig av å importere mat fra andre land, og styrker norsk matsikkerhet. Videre bidrar det til å redusere presset på matressursene globalt.
Jo mer av maten vår vi kan produsere selv, jo tryggere står vi i en verden preget av uro, handelskonflikter og klimaendringer. Å velge norsk mat er en aktiv handling for å bidra til økt selvforsyning, et fungerende matsystem, kompetanse, infrastruktur og næringsmiddelindustri.
Les mer: Norsk selvforsyning og matsikkerhet – hvorfor er det så viktig?
Les mer: Norges mål om å øke selvforsyningen av mat.
Se etter matvarer merket med Nyt Norge når du handler. Merkeordningen gjør det enklere for forbrukere å velge norske matprodukter i butikken. Nyt Norge garanterer at råvarene er norske, at bonden har fulgt strenge regler og kan dokumentere det, og at maten er produsert og pakket i Norge. Produktet kan være norsk selv om det ikke er merket med Nyt Norge. Alt storfekjøtt, ferskt kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe, frukt og grønt, samt fersk fisk og honning har opprinnelsesmerking. Det betyr at du finner informasjon om hvilket land produktet kommer fra på emballasjen.
Nr. 4: Friske dyr og lite antibiotika
God dyrehelse blant husdyra er avgjørende for å kunne produsere trygg mat med god kvalitet, og står derfor høyt på agendaen i det norske landbruket.
Vektlegging av smitteforebygging, bruk av vaksiner og målrettet avl for friske og robuste dyr har resultert i at det norske landbruket er i verdenstoppen når det gjelder dyrehelse og dyrevelferd. Velger du norsk kjøtt når du handler, skal du føle deg trygg på at det er produsert på friske dyr.
Et globalt overforbruk av antibiotika har ført til at flere bakterier har blitt motstandsdyktige (resistente) mot antibiotika. Genene for antibiotikaresistens kan spres mellom bakterier og også overføres fra mat og over i oss mennesker. Risikoen er at infeksjoner forårsaket av resistente bakterier ikke lar seg behandle av antibiotika, og at infeksjoner hos både dyr og mennesker blir vanskeligere og i verste fall umulig å behandle.
I Norge har vi en svært restriktiv bruk av antibiotika. All bruk av antibiotika dokumenteres. Sammen med blant annet svært god dyrehelse og et husdyrhold som er spredt otover hele landet, har de strenge restriksjonene våre bidratt til at antibiotikabruken i norsk husdyrhold er blant de laveste i verden.
Spiser du norsk, støtter du opp om et landbruk med restriktiv bruk av antibiotika.
Les mer: Lavt antibiotikabruk i norsk husdyrhold.
Sammenliknet med andre land i Europa, har norsk kylling lavest forekomst av antibiotikaresistens. Antibiotikaresistente bakterier er en av de største folkehelseutfordringene verden står overfor, og 33 000 mennesker dør av antibiotikaresistens i Europa hvert år. Det viktigste vi kan gjøre i Norge og globalt, er å redusere forbruket av antibiotika.
Nr. 5: Husdyrproduksjon med lave utslipp
Det er stor variasjon i klimagassutslipp fra kjøtt- og melkeproduksjonen rundt om i verden. I et klimaperspektiv lønner det seg ofte å velge norsk kjøtt fremfor importert kjøtt. Ifølge en rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) har storfeproduksjonen i Europa et betydelig lavere utslipp sammenliknet med storfeproduksjonen i andre deler av verden. Forskjellen skyldes produktivitet hos dyra, fôring, dyrehelse og ulike driftsformer.
I tillegg til et generelt lavere utslippsnivå fra husdyrproduksjonen i Europa, er 70 prosent av norsk kjøttproduksjon basert på den norske kombikua. Kombikua, som er av rasen Norsk Rødt Fe (NRF), produserer både kjøtt og melk. Klimagassutslippet kan dermed fordeles på både melka og kjøttet. Det gir et lavere utslipp per produsert enhet enn om kua brukes til ren kjøtt- eller melkeproduksjon, slik det stort sett gjøres i resten av verden.
Les mer: Klimatiltak i landbruket.
Les mer: Norsk rødt fe er verdens mest bærekraftige ku
Nr. 6: Mindre sprøytemidler
Sammen med Finland og Sverige, er Norge blant landene i verden med lavest forbruk av plantevernmidler. Et kaldt klima, god plantehelse og strenge regler er blant årsakene til at vi bruker mindre sprøytemidler i matproduksjonen enn mange andre land. Samtidig har vi en oversiktlig verdikjede fra jord til bord. Det gjør det mulig å stille krav til restriktiv bruk av plantevernmidler og til å etterprøve at reglene følges i praksis. Velger du korn, frukt og grønt som er produsert i Norge, får du trygg mat av høy kvalitet.
Sist oppdatert: tirsdag 21. mai 2024