Norsk svineproduksjon i et klimaperspektiv
Samtidig som landbruket skal fø en stadig voksende befolkning, jobbes det kontinuerlig med tiltak for å redusere klimaavtrykket på maten vi spiser. Den norske svinenæringen har jobbet aktivt med å redusere utslipp fra svineproduksjonen gjennom mange år, noe som har bidratt til at klimaavtrykket til norsk svin er lavt i verdenssammenheng.
Svinekjøtt ligger i det nedre sjiktet når det kommer til klimaavtrykket til animalske proteinkilder. Svin er, som kylling, et enmaget dyr. Sammenliknet med drøvtyggerne storfe og sau/lam, som produserer klimagassen metan når de fordøyer gress, har svin og kylling en effektiv fordøyelse som gir kjøttet et betydelig lavere utslipp.
Klimaavtrykket til norsk svinekjøtt er estimert til 3,30kg CO2- ekvivalenter per kilo spiselig kjøtt, og 1,74kg CO2- ekvivalenter per 100 gram protein. Dette tallet inkluderer utslippene knyttet til produksjon, transport til butikk og emballasje.
Det er flere faktorer som påvirker klimaavtrykket til svinekjøttet, blant annet helsestatus, hva grisen spiser, hvor godt den utnytter fôret og hvordan husdyrgjødselen blir håndtert. Utslippsintensiteten på svineproduksjonen vil derfor variere fra land til land og mellom ulike produksjoner, men kan også variere fra gård til gård og mellom hver enkelt gris.
Den norske svinenæringen jobber med tiltak i alle deler av verdikjeden, fra gård til bord, for å holde utslippene så lave som mulig. Dette arbeidet er viktig, spesielt fordi svin er det kjøttslaget vi spiser mest av i Norge.
Les mer: Spørsmål og svar om klima og matproduksjon.

De viktigste klimatiltakene i norsk svineproduksjon
Det målrettede arbeidet med klimatiltak gjennom en årrekke, i kombinasjon med et godt samarbeid i næringen, er viktige årsaker til at klimaavtrykket til norsk svinekjøtt ligger på det nivået det gjør i dag. Her kommer en oversikt over noen av tiltakene næringen både jobber, og har jobbet, med.
Fokus på god dyrehelse
God helse blant norske svin regnes som et av de viktigste klimatiltakene i norsk svineproduksjon. En god helsestatus gir bedre velferd for grisen, samtidig som det er positivt for bonden og miljøet, ettersom driften blir mer ressurseffektiv. Friske griser utnytter fôret godt, har bedre tilvekst, lavere fôrforbruk, lavere dødelighet og har færre avvik ved slakt. Samlet sett gir dette et betydelig lavere klimaavtrykk per kilo kjøtt.
Norske svinebesetninger har en svært god helsestatus i internasjonal sammenheng. Forekomsten av en rekke sykdommer som er vanlige blant griser andre land har vi ikke her i Norge, blant annet på grunn av et strengt smittevern, sykdomsforebyggende tiltak og et godt samarbeid mellom svinenæringen, myndighetene og forskningsmiljøene. Lite sykdom betyr færre sykdomsdager og et lavt forbruk av antibiotika, noe som også bidrar positivt inn i klimaregnskapet til grisen.
Gjennom et nasjonalt prosjekt som startet i 2025 har næringen som mål å få alle svinebesetninger over på SPF- status innen 2030. SPF står for spesifikk patogenfri, og er den høyeste helsestatusen for en svinebesetning i Norge. Statusen innebærer at den aktuelle grisebesetningen er fri for flere smittsomme sykdommer. Besetninger med SPF- status har bedre helse, bedre tilvekst og mindre behov for medisinsk behandling.
Les mer: Helsa til grisen.
Les mer: Lav antibiotikabruk i norsk husdyrhold.

Avl for friske gris som utnytter fôret godt
I Norge er det samvirkeforetaket Norsvin, eid av norske svineprodusenter, som driver avlsarbeidet på svin. Gjennom målrettet avl jobber Norsvin kontinuerlig for en gris som er frisk, sosial, har god tilvekst og god dyrehelse. Avlsarbeidet er viktig for grisens velferd, samtidig som det har gevinster for klimaet i form av lavere klimaavtrykk på norsk svinekjøtt.
Det mangeårige avlsarbeidet for en mer fôreffektiv gris har bidratt til at slaktegrisen har behov for 80kg mindre fôr enn i 1958 for å oppnå samme slaktevekt. 80 kg mindre fôr per gris, betyr en stor reduksjon i bruk av ressurser, som kornarealer og andre innsatsfaktorer, som kreves for å produsere kraftfôret til grisen. Dette er et godt eksempel på hvordan avl bidrar positivt inn i svinenæringens klimaarbeid.
Økt norskandel i kraftfôr
Mesteparten av klimagassutslippene fra norsk svineproduksjon kommer ikke fra selve grisen, men fra produksjon av fôret som grisen spiser. Ifølge tall fra klimakalkulatoren, kommer hele 85% av utslippene fra fôret. Tiltak som gjør at grisen utnytter fôret effektivt, som systematisk avlsarbeid og god dyrehelse, gjør at grisen trenger mindre fôr. Dermed går det mindre ressurser, som kornareal, med på å produsere fôret. Det resulterer i et lavere utslipp.
Les mer: Hva spiser grisen?
I tillegg til å jobbe for en effektiv utnyttelse av kraftfôr, jobber svinenæringen for å øke norskandelen i kraftfôret. Ettersom bygg er hovedkomponenten i norsk svinefôr, er norskandelen i fôret stabilt høy. Bygg er nemlig noe det dyrkes store mengder av i Norge, fordi denne hardføre kornsorten kan dyrkes i større omfang enn for eksempel hvete. De siste årene har norskandelen i kraftfôr til svin ligget på rundt 67%, men den kan variere i år der norske kornavlinger er lave.

Tabellen viser andel grovfôr (gress) og kraftfôr i fôrrasjonen til de ulike husdyra, samt norskandel i fôret (2023). Kilde: Animalia.
Norskandelen i fôrrasjonen til svin ligger høyere enn for kylling, men lavere enn for drøvtyggerne, som har en høy norskandel fordi de spiser gress. Om lag 10% av fôrrasjonen til grisen består av miljøfôr (rester fra bakeindustri og meieri), samt noe grovfôr, som er med på å øke norskandelen. De resterende råvarene i kraftfôret må per i dag importeres, enten fordi de ikke kan produseres i Norge, eller fordi de ikke kan dyrkes i tilstrekkelige mengder. Behovet for å øke bruken av egne ressurser for å redusere avhengighet av import har fått mer oppmerksomhet de siste årene, og er noe næringen jobber med, blant annet gjennom forskning på nye fôrråvarer.
En høyere norskandel i fôret reduserer presset på andre lands ressurser, samtidig som det kutter utslipp forbundet med transport. Å utnytte egne ressurser til å produsere mat er også viktig i et beredskaps- og matsikkerhetsperspektiv.
Les mer: Hva er kraftfôr?
God håndtering av husdyrgjødsel gir lavere utslipp
I Norge er landbruket den største kilden til utslipp av lystgass, og lystgassutslippene kommer i hovedsak fra bruk av både kunst- og husdyrgjødsel. Lystgass regnes som den tredje viktigste drivhusgassen, etter CO2 og metan. For å redusere utslipp av lystgass fra husdyrgjødsel, er riktig håndtering og oppbevaring av gjødselen viktig. Å lagre husdyrgjødselen under et tett dekke er et enkelt og effektivt tiltak som forhindrer at lystgass siver ut i lufta. Et annet tiltak, som gir dobbel nytte, er å benytte husdyrgjødselen til produksjon av biogass. Samtidig som biogassen kan erstatte bruken av fossilt drivstoff, kan restene (kalt biorest) erstatte bruk av kunstgjødsel ved å benyttes som biogjødsel i matproduksjon. CO2- gassen som dannes i biogassproduksjon kan brukes direkte inn i planteproduksjon i veksthus. Dette gjøres blant annet ved Den magiske Fabrikken i Vestfold.

Gjennom godt samarbeid og tiltak i ulike deler av verdikjeden for svin, har den norske svinenæringen kuttet 18% av klimagassutslippene siden 1990. Videre har de som mål å kutte ytterligere 11% gjennom arbeid med avl og bedre drift frem mot 2030.
Den norske svinenæringen inngår i et bredere sektorsamarbeid der det norske landbruket samlet skal kutte 5 millioner tonn CO2- ekvivalenter i perioden 2021-2030. Tiltakene som bidrar til å redusere utslippene fra svinenæringen er viktige bidrag inn i landbrukets samlede utslippskutt, samtidig som det bidrar inn i arbeidet med å redusere utslipp fra matproduksjonen generelt.
Les mer: Landbrukets klimaplan.
Les mer: Klimatiltak i landbruket.
Sist oppdatert: onsdag 4. mars 2026