Klimatiltak i landbruket

Globalt står utslippene fra landbruket for ca. 24% av de totale menneskeskapte klimagassutslippene. I Norge er utslippene fra landbruket mindre enn verdensgjennomsnittet, og i 2019 utgjorde disse uslippene 8,8% av Norges totale klimagassutslipp, tilsvarende rundt 4,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Samme år var Norges totale klimagassutslipp på cirka 50,3 millioner tonn CO_2-ekvivalenter. 

Les mer om det norske klimaregnskapet.

I Norge er landbruket den største kilden til utslipp av metan (CH₄) og lystgass (N₂O), og disse utslippene kommer hovedsakelig fra husdyrhold. Når drøvtyggere, som ku og sau, fordøyer gress, raper de metan. I tillegg avgir husdyrgjødselen lystgass. Mange av tiltakene for å redusere utslippene fra landbruket er derfor rettet mot disse. 

Klimatiltakene som landbruket har gjennomført er grunnen til at Norge har et av de mest klimaeffektive landbrukene i verden. Jordbrukssektoren her i landet har redusert klimagassutslippene med 6% fra 1990-2019. I tillegg bidrar skogdriften til økt opptak av karbon. Likevel må vi fortsette det gode arbeidet med klimatiltak for å fortsette å redusere utslippene sine. De viktigste klimatiltakene knyttet til norsk matproduksjon er arbeid med avl og god dyrehelse, fôrkvalitet og god håndtering av gjødsel.

Ifølge en rapport fra FAO, FNs mat- og landbruksorganisasjon er det stor variasjon i utslipp av klimagasser fra kjøtt- og melkeproduksjon i ulike land. Storfeproduksjonen i Europa, blant annet, har betydelig mindre utslipp sammenliknet med produksjonen i andre deler av verden. Forskjellene skyldes produktivitet hos dyra, fôring, dyrehelse og ulike driftsformer.

Regionale variasjoner i storfekjøttproduksjon og utslippsintensitet (kg CO2- ekvivalenter/kg produkt) globalt. Forkortelser: LAC – Latin America and Caribbean Group, NENA – Nordøst og Nord-Afrika, SSA – Afrika sør for Sahara (FAO, 2013).

Avl og god dyrehelse 

Husdyr som utnytter fôret effektivt bidrar til at vi kan produsere mer mat med færre dyr. Det er positivt for klimaet å bruke jordas ressurser effektivt. I Norge har vi produktive dyr, og det er en av grunnene til at norsk storfekjøtt, i likhet med storfekjøtt produsert i andre land i Europa, har lavere klimaavtrykk enn storfekjøtt fra andre deler av verden.

Norsk rødt fe (NRF) er en storferase som utgjør om lag 70 % av norsk storfekjøtt. Dette er en rase som er avlet frem for å produsere melk gjennom livet, og kjøtt når den tas ut av melkeproduksjon. Dette gjør at utslippet fra produksjonen av kjøtt og melk blir lavere. Grunnlaget for storferasen NRF ble lagt så lang tilbake som i 1930-årene, og har utviklet seg gjennom årene. På denne måten har norske melkebønder bidratt til å betydelig redusere klimagassutslipp fra kjøtt- og melkeproduksjonen i mange år før klimaendringene ble satt på den globale dagsordenen.

Les mer om storfehold og om livet til norske kyr. 

I Norge har vi generelt god dyrehelse, og er blant landene med lavest bruk av antibiotika. Friske dyr gjør blant annet produksjonen mer effektiv og fører dermed til lavere utslipp per produsert enhet.

Les mer om lavt antibiotikabruk i norsk husdyrhold. 

Fôrkvalitet

Forbedret fôrkvalitet og -sammensetning bidrar til å redusere utslipp av metan fra fordøyelsen til drøvtyggerne. Norsk storfe og sau/lam spiser primært gress (grovfôr) og kan nyttiggjøre seg av gressressursene våre til mat. En balanse mellom andelen kraftfôr og gress i kosten, fører til mindre raping når gresset brytes ned i fôrmagen. Dette er av grunnene til at storfe og sau/lam i tillegg til gress får en andel kraftfôr.  Videre består kraftfôr av viktige næringsstoffer og energi som dyra trenger, noe som fører til økt produktivitet. I dag forskes det på tilsetningsstoffer i kraftfôr som reduserer metanproduksjon hos drøvtyggere. Tang, tare og nitrat er eksempler på tilsetningsstoffer det forskes på. Bruk av biokull som del av fôret til drøvtyggerne er et annet forskningsområde. Biokull kan potensielt binde metangassen i formagen (vomma) slik at den havner i avføringen fremfor å rapes ut som metan. 

Kvaliteten på gress og høy kan også variere. God grovfôrkvalitet (gress og høy) gir mindre metanproduksjon i vomma på kua, og oppnås blant annet ved tidlig innhøsting av gresset. Norske bønder jobber med å oppnå så god kvalitet som mulig gjennom planlegging av høsting. God fôrkvalitet er bra for både klimaet, husdyra og økonomien.

Les mer: Hva spiser husdyra?  Hva spiser kua? Hva spiser grisen? Hva spiser sauen? 

God håndtering av gødsel

For å redusere klimagassutslipp av lystgass er riktig håndtering og oppbevaring av husdyrgjødsel viktig. Lystgass regnes som den tredje viktigste klimagassen etter CO₂ og metan. Et enkelt og effektivt tiltak som bonden gjør på gården er å lagre husdyrgjødselen under et tett dekke. Det forhindrer at lystgass siver ut i lufta.

Produksjon av biogass av husdyrgjødsel gir dobbel klimanytte. Samtidig som biogassen kan erstatte fossilt drivstoff, og dermed redusere de fossile utslippene, løser landbruket et avfallsproblem. Restene etter biogassproduksjonen, kalt biorest, kan brukes som biogjødsel i matproduksjon, og erstatte kunstgjødsel. CO₂ fra biogassproduksjon kan brukes til planteproduksjon i veksthus.

Presisjonslandbruk

Presisjonslandbruket gjør det mulig å tilpasse behandlingen av planter og husdyr etter hvert enkelt behov, fremfor å behandle alt likt basert på et gjennomsnitt. Vanligvis ville bonden gjødslet eller sprøytet et helt jorde med samme mengde gjødsel og sprøytemiddel. Ved hjelp av ny teknologi, er det mulig for bonden å se akkurat hvor det trengs mer gjødsel, eller hvor det må sprøytes for å bekjempe ugress. Det bidrar til redusert bruk av klima- og miljøskadelige innsatsfaktorer, samtidig som det øker lønnsomheten til bonden.

Karbonlagring og albedoeffekten

Karbon har en stor innvirkning på klima, og jord er vårt viktigste karbonlager på land. Når beitedyra går på utmarksbeite, stimulerer de til økt lagring av karbon i jordsmonnet ved at de gjødsler og vender på jorda. Studier av sau på beite, har vist at middels tettheter av sau øker lagringen av karbon i jorda. Reguleringer av beiting kan gi klimagevinst samtidig som det ivaretar naturgoder som biologisk mangfold.

Les mer om hvordan drøvtyggerne påvirker vårt bioloiske mangfold.

Beitedyra holder også kulturlandskapet vårt åpent og bidrar således til økt refleksjon av solinnstrålingen, også kalt albedoeffekten. I Norge har vi store naturområder som holdes nede av beitedyr som ku og sau. Om disse områdene ikke blir beitet vil de gro igjen. Da vil mye av solinnstrålingen absorberes i vegetasjonen, noe som fører til økt global oppvarming.

Forskningsmiljøer og det norske landbruket jobber aktivt med forskning på områdene innen karbonlagring i jord og beitedyras effekt på albedoeffekten. Ettersom det kommer mer forskning på disse områdene, vil vi få et mer fullstendig klimaregnskap knyttet til utslipp og opptak fra drøvtyggerne. Da vil også bøndene kunne bruke denne kunnskapen til å regulere beitingen for optimal klimaeffekt.

Aktuell forskning på klimatiltak i landbruket

Avl for klimavennlig storfe: Prosjekt der Geno skal avle frem en enda friskere, mer ressurseffektiv og klimavennlig NRF-ku, blant annet ved å utstyre fjøs i Norge med ny teknologi som an identifisere nye egenskaper som kan inkluderes i avlsarbeidet på NRF. Se også ny teknologi i avlsarbeidet for NRF.   

Biokull: Det testesulike typer biokull for bruk i landbruksjord for å øke karbonbinding i jorda, i tillegg til å lage en fruktbar og næringsrik jord. Prosjektet CAPTURE+ forsker på bruk av biokull som et klimatiltak i Norge.

BIOFRESH: er et NIBIO- prosjekt der en av målsettingene er 0% bruk av fossil energi ved produksjon av norske veksthusgrønnsaker. Det er per i dag energikrevende å produsere mat i drivhus i Norge.

CLIMATE-LAND: Prosjekt som søker å gi ny kunnskap om økosystemtjenester knyttet til karbonbinding i skog og kulturmark gjennom beiting.

Foods of Norway: I Norge må vi importere enkelte råvarer til produksjon av kraftfôr for å oppnå god nok proteinkvalitet og for å kunne nytte norsk råstoff. I forskningssenteret Foods of Norway forsøker man å utvikle nye proteinkilder til fôret fra cellulose, makroalger og gressressurser, for at Norge skal bli mer selvforsynt med protein til husdyrene.

Fossilfri teknologi i maskinparken: Det forskes på mulighetene for å erstatte fossil energi fra kjøretøy og maskiner med ny teknologi, for eksempel landbruksroboten Thorvald fra Saga Robotics, som er en selvgående robot som kan utføre en rekke oppgaver.

Karbonfangst i veksthus: På Den Magiske Fabrikken i Tønsberg fanges CO₂ som dannes i biogassproduksjon i et veksthus med tomater. Og det forskes på muligheten for å gjøre dette til vanlig praksis?

Klimasmart landbruk: Et prosjekt som har som formål å redusere klimaavtrykket til norsk landbruk ved å sikre god informasjon om drift og gode verktøy for klimasmart drift på norske gårder.

Innsektsoppdrett på matavfall: I forskningsprosjektet ENTOFÔR forsker Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) på hvordan man kan drive bærekraftig innsektsoppdrett med fôr fra matavfall fra husholdning og landbruk, for å lage proteiner til dyrefôr.