En livsløpsanalyse (LCA) kartlegger matens klimaavtrykk

Ved hjelp av en livsløpsanalyse, også kalt livsløpsvurdering, kan man kartlegge miljøpåvirkningen til ulike produkter og tjenester gjennom hele livsløpet, fra start til slutt. En livsløpsanalyse er den vanligste metoden for å beregne klimaavtrykket til maten vi spiser.

Beregning av klimagassutslipp fra mat 

Når klimagassutslippet til en matvare skal beregnes, kartlegges alle utslippene gjennom hele “livet” til maten. Det inkluderer alle utslipp i forbindelse med produksjon av innsatsfaktorene som kreves for å produsere en matvare, som drivstoff til traktoren, gjødsel og plantevernmidler, til utslipp på gården, som rap av metan fra kua og innhøsting av kornet. En LCA inkluderer også utslipp fra transport, prosessering og nedfrysing av den ferdige matvaren. Utslipp fra tilberedning på kjøkkenet etter du har kjøpt en matvare, er vanligvis ikke inkludert i en LCA. 

Les mer: Maten fra jord til bord.  

Matvaren som vurderes kalles for en funksjonell enhet. Alle utslippene som kartlegges gjennom livsløpet til en matvare (den funksjonelle enheten), oppsummeres og omregnes til CO2-ekvivalenter per kg produkt. På den måten blir det lettere å sammenlikne klimaavtrykket til én matvare med en annen.  

Figuren illustrerer matens livsløp fra produksjon på gården til butikk. Å produsere mat krever bruk av innsatsfaktorer og medfører klimagassutslipp. Å kutte i matproduksjonen for å redusere klimagassutslipp er lite bærekraftig, da den globale etterspørselen etter mat øker i takt med befolkningsveksten. Ulike klimatiltak gjennom livsløpet til maten kan imidlertid bidra til å redusere miljøpåvirkningen av matproduksjonen.

En LCA kan brukes til å identifisere hvor i verdikjeden man kan kutte utslipp

En LCA brukes ikke bare til å kartlegge klimaavtrykket til maten. Den brukes også til å identifisere de viktigste utslippskildene knyttet til produksjonen av en matvare, slik at man kan se hvor man kan gjøre forbedringer for å redusere utslipp.  

I en livsløpsanalyse av storfekjøtt, for eksempel, kan man finne ut at mesteparten av utslippene er knyttet til produksjonen på gården, fordi kua raper den sterke klimagassen metan når den bryter ned gress i magen (vomma). En mindre andel av utslippene stammer fra transport av kua til slakteriet. Det betyr at for å redusere klimaavtrykket til storfekjøtt der det monner mest, kan man finne tiltak som fører til at kua raper mindre metan. En LCA av en planteburger vil kanskje vise at mesteparten av utslippene er knyttet til prosessering eller transport. En overgang til fornybare energikilder vil dermed monne mest når det kommer til å redusere utslippet fra en slik matvare.

En LCA kan også brukes til å sammenlikne utslippene til to ulike produksjonsformer for å finne den som har lavest klimaavtrykk. Et eksempel er å kartlegge utslippene fra en produksjon av kjøtt basert på gressfôra dyr, og en produksjon basert på bruk av kraftfôr.

Les mer: Klimatiltak i landbruket.

En LCA viser ofte utslipp knyttet til en vektenhet (kg) av en matvare

Ved hjelp av en LCA kan man også sammenlikne ulike matvaregrupper opp mot hverandre, som for eksempel å sammenlikne klimaavtrykket til storfekjøtt opp mot bønner. Her er det imidlertid viktig å huske på at mat fra de forskjellige matvaregruppene har ulikt næringsinnhold. Å sammenlikne klimaavtrykket til 1kg epler med klimaavtrykket til 1kg nøtter er ikke hensiktsmessig da disse matvarene har helt forskjellig næringsinnhold. Her hadde det klimaavtrykk per kcal eller per g protein kanskje gitt et bedre bilde. Dette er greit å være klar over når man sammenlikner klimaavtrykket til matvarer fra ulike matvarekategorier.

Les mer: Hva er proteiner?

Systemgrensen setter rammene for LCA-studien

For at klimaavtrykket til maten, beregnet ved hjelp av LCA, skal være sammenliknbare, må systemgrenser defineres. En systemgrense i en LCA sier noe om hvilke utslipp som er tatt med i beregningene, og hvilke som ikke er inkludert. Når det kommer til LCA av mat finnes det studier som også tar med seg utslipp for eksempel fra produksjon av traktoren som brukes på gården, i motsetning til andre som kun har med utslippene som skjer på gården. Når man sammenlikner ulike LCA-studier er det viktig å se at systemgrensene er satt på samme sted, slik at man ikke sammenlikner epler og pærer.

Les mer: Det norske klimaregnskapet.

LCA er en forenkling av en kompleks virkelighet

Som med de fleste metoder, finnes det noen svakheter ved LCA som det er lurt å være klar over. LCA er en forenkling av virkeligheten og innebærer usikkerhet, spesielt når den brukes på biologiske prosesser som matproduksjon. Tilstrekkelig informasjon og data fra alle leddene i verdikjeden er en forutsetning for å gjøre en god analyse.

Videre er det en del faktorer som det er vanskelig å inkludere i en LCA, som for eksempel karbonbinding i jord. Matproduksjon bidrar til utslipp, men studier viser at god jordbrukspraksis også kan bidra til å binde mer karbon i jorda, for eksempel ved bruk av husdyr på beite, eller ved bruk av vekstskifte. Slike positive bidrag er vanskelig å tallfeste, og dermed også vanskelig å inkludere i en kartlegging av utslipp. Andre faktorer som er vanskelig å dokumentere i en LCA er landbrukets påvirkning på biologisk mangfold. Så lenge en er klar over at LCA er en forenkling av virkeligheten, er LCA et nyttig verktøy for å beregne klimaavtrykket til maten vi spiser.

Les mer: Hva er biologisk mangfold?

Bærekraft er mer enn klimagassutslipp

Når man sammenlikner ulike matvarers klimapåvirkning ved bruk av en LCA, er det viktig å huske på at bærekraft er mer enn klimagassutslipp. Det er helt avgjørende at vi reduserer utslippene av klimagasser, men i et bærekraftsperspektiv er det viktig å se på helheten. Blant annet er matsikkerhet, ressursgrunnlaget vårt, biologisk mangfold, sysselsetting, levende distrikter, selvforsyning og sosiale forhold andre faktorer som det er viktig å ha med i vurderingen om en matvare er bærekraftig.  

Les mer: Hva betyr bærekraftig matproduksjon i Norge?