Maten fra jord til bord

Maten har en lang og ressurskrevende reise før den havner på tallerkenen vår. Samtidig ender 1/3 av maten som produseres opp med å ikke bli spist. Det betyr sløsing med ressurser og unødvendige klimagassutslipp.

Å bruke tid, ressurser og landareal til matproduksjon er helt nødvendig for at vi skal ha mat på bordet, men helt bortkastet om vi ender med å kaste maten. Globalt ender 1/3 av maten som produseres med å ikke bli spist. Det betyr at alle ressursene benyttet i produksjon, prosessering, transport og oppbevaring av 1/3 av verdens mat er bortkastet. Derfor er reduksjon av matsvinn det viktigste klimatiltaket når det gjelder mat.

FNs bærekraftsmål (12.3) ber om at matsvinnet per innbygger halveres innen 2030. I Norge har vi som mål å halvere matsvinnet per innbygger gjennom hele verdikjeden. Å redusere matsvinn er viktig i møte med fremtiden der tilgangen på ressurser, klimaendringer og en økende befolkning legger press på den globale matproduksjonen. 

Produksjon på gården

Livet til maten starter på gården. Avhengig om det er plante- eller husdyrproduksjon går ressurser som vann, energi, gjødsel, plantevernmidler, fôr og arbeid inn i produksjonen. I tillegg er matproduksjon tid- og arealkrevende.

I Norge er det ca. 39 621 jordbruksbedrifter, og 46 000 personer er sysselsatt på norske gårder. 

Mesteparten av klimagassutslippene fra matproduksjon oppstår i forbindelse med produksjonen på gården. Hovedandelen kommer fra husdyra i form av metan som oppstår i magene hos drøvtyggere, som sau/lam og storfe, etterfulgt av utslipp av lystgass fra gjødsel. Bruk av sprøytemidler, mineralgjødsel, landbruksmaskiner og oppvarming av landbruksbygninger medfører også klimagassutslipp.

Les om klimatiltak i landbruket.

Per i dag finnes det ikke tall for matsvinn som skjer i forbindelse med primærproduksjonen på gården. Gode løsninger for høsting, lagring, kjøling og transport, gjør at vi har lavere andel matsvinn i starten av verdikjeden sammenliknet med leddene i slutten av verdikjeden.

Den vanligste måten for å vurdere miljøeffekter av maten er gjennom en livsløpsanalyse (LCA – life cycle assessment). En livsløpsanalyse består av en systematisk gjennomgang av alle prosesser, og bør følge maten fra produksjon på gården, og helt frem til sluttpunktet. Miljøeffekter av produksjon, distribusjon, bruk og håndtering av avfall beregnes, og gir en totalvurdering av verdikjeden eller produktets påvirkning på miljø og klima. Likevel er livsløpsanalyser en forenkling som innebærer usikkerhet, spesielt når den brukes på biologiske prosesser, som matproduksjon. En forutsetning for å gjøre en riktig livsløpsanalyse er tilstrekkelig informasjon og data om alle leddene i verdikjeden. Ved sammenligning av ulike livsløpsanalyser er det viktig å være klar over   hvilke ledd i verdikjeden som er inkludert.

Matindustri

Når råvaren er produsert på gården, transporteres den videre til industrien for foredling og prosessering. Her blir råvaren videre behandlet og pakket i emballasje. Også her går ressurser som energi, arbeid og penger inn i produksjonen, samtidig som CO2 slippes ut.

Maten transporteres deretter videre til en grossist eller direkte til salgspunktet.

Hele 24 prosent av det kartlagte matsvinnet i Norge kommer fra matindustrien. Forskning på emballasje for bedre holdbarhet, samt å utvikle nye produkter for å bruke hele råvaren er gode eksempler på tiltak som gjøres i dag. 

Dagligvarehandel

Når maten har kommet til butikken, nærmer den seg siste ledd i verdikjeden. Jo nærmere en matvare er slutten av verdikjeden, desto høyere er det samlede utslippet for varen. Det er fordi ressursene for oppbevaring og transport av varen kommer i tillegg til ressursbruken og utslippene i forbindelse med produksjon og prosessering. Derfor er det ekstra viktig å forhindre at maten blir dårlig og kastes rett før den kommer til forbruker.

Dagligvarehandelen jobber målrettet for å redusere matsvinnet, blant annet ved å prise ned varer nær utgangsdato. Tiltakene som har blitt innført i dagligvarehandelen førte til en nedgang i matsvinn på 12 prosent mellom 2015 og 2017. Her kan vi forbrukere hjelpe til ved å kjøpe mat som nærmer seg utløpsdato, gårsdagens brød eller frukt og grønnsaker med skjønnhetsfeil. 

13 prosent av det kartlagte matsvinnet i Norge oppstår i dagligvarehandelen.  

Forbruker

Mesteparten av maten som produseres og omsettes i Norge ender sin reise hjemme på kjøkkenet hos forbrukeren. Så mye som hver 8. handlepose vi kjøper havner i søpla. Alt av ressurser, areal, tid, penger og arbeid brukt for å produsere hver 8. handlepose er med andre ord bortkastet. Derfor må hver og en av oss gjøre det vi kan for å redusere mengden mat vi kaster.

Slik blir du en matredder.

I snitt kaster hver nordmann 42,1 kg mat hvert eneste år. Matsvinn i Norge representerer et økonomisk tap på ca. 22 milliarder kroner i året, og medfører et klimagassutslipp på 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter – og det helt unødvendig. 

Avfallshåndtering

Maten som kastes fortsetter ferden videre til avfallshåndtering.

Mange forbrukere kildesorterer matavfallet i egne poser for matavfall. Matavfall som ikke kildesorteres går til forbrenning, som innebærer at den ikke får noen alternativ verdi. Maten som sorteres i matavfall blir derimot omdannet til biogass og biogjødsel. Biogassen brukes som drivstoff, mens biogjødsel kan erstatte kunstgjødsel i matproduksjon. Det er ressurseffektivt å utnytte matavfall, altså uspiselige deler av mat, som skall, beinrester og skinn, som erstatning for fossilt drivstoff og kunstgjødsel. Når det kommer til spiselig mat som kastes, er det mye mer ressurseffektivt om vi hadde forhindret at det ble kastet.

Visste du at en bil kan kjøre 95 meter på ett bananskall? 

Matvetts ressurspyramide. Det er alltid mer effektivt at maten som produseres blir spist, fremfor andre alternativer.

Her får du tips til hvordan du kan redusere matsvinnet ditt.

Les om hvorfor matsvinn er et klimaproblem.

Sist oppdatert: 13. januar, 2020. 

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.