Vekt og energibalanse

Lær her om hvilke næringsstoffer som gir mest energi (kalorier). Og hva vil det si å være energibalanse? 

Fra mat og drikke får kroppen energi i form av karbohydrater, fett og proteiner. Vi trenger tilførsel av energi hver dag for å holde liv i alle kroppens celler. Det trengs energi for at hjertet skal slå, lungene skal puste, magen og tarmene skal elte og bearbeide maten, samt kroppen skal bevege seg og holde kroppstemperaturen på cirka 37 °C.

Energi måles vanligvis i kilokalorier/kalorier (kcal) eller kilojoule (kJ). 1 kcal = 4,2 kJ. De ulike energigivende næringsstoffene gir ulik mengde energi:

  • 1 gram karbohydrat = 4 kalorier
  • 1 gram protein = 4 kalorier
  • 1 gram fett = 9 kalorier
  • 1 gram alkohol = 7 kcal

Kroppen forbrenner energi i hovedsak glukose fra karbohydrater og fettsyrer, men får også litt energi fra proteiner. Behovet for energi (kalorier) er avhengig av alder, høyde, vekt, kjønn, kroppssammensetning (hvor mye muskler du har) og grad av fysisk aktivitet. Regn ut ditt energibehov her.

Energibalanse - holde normalvekten

Om du spiser like mye energi som du forbruker i løpet av en dag er du i energibalanse, og vekten din vil da holde seg stabil. Ved å opprettholde normalvekt reduseres risikoen for fedme og flere sykdommer.

Body mass index (BMI), eller på norsk KMI, er et mål for kroppsmasseindeks som kan brukes for å vurdere vekt og helserisiko. Det kan også være en hjelp for å finne ut av innenfor hvilket intervall din normalvekt ligger.

En høy KMI trenger ikke bety at du er overvektig. Mennesker med stor muskelmasse kan ha høy KMI, men har lav fettprosent og karakteriseres ikke som overvektige. For barn og ungdom opp til 18 år er det en egen alders- og kjønnsjustert skala.

Slik regner du ut intervallet for din normalvekt:

  1. Multipliser høyden din i meter med seg selv. Tallet du får kalles kvadratet av høyden din.
  2. Multipliser kvadratet av høyden din med 18,5 som er nedre BMI-verdi for normalvekt.
  3. Multipliser kvadratet av høyden din med 24,0 som er øvre BMI-verdi for normalvekt.

Eksempel på hvordan regnestykket ser ut for en person som 1,70 meter høy:

  1. Kvadratet av høyden: 1,70 multiplisert med 1,70 er lik 2,89.
  2. 2,89 multiplisert med 18,5 er lik 53,47, som da blir laveste normalvekt.
  3. 2,89 multiplisert med 24,0 er lik 69,36, som da blir høyeste normalvekt.
  4. Intervallet hvor normalvekten for denne personen befinner seg blir dermed mellom 53,5 og 69,4 kilo.

Les mer: Finn ut hvordan du regner ut din BMI, og se vanlige BMI-verdier.

Men det er ikke bare vekten som teller for god helse. For å dekke behovet for næringsstoffer, vitaminer og mineraler er det viktig å spise variert. Ta gjerne utgangspunkt i disse kostrådene for å legge opp et godt kosthold i energibalanse, og lytt til kroppens sult- og metthetsfølelse. Og husk: trening må med. På svært aktive dager, trenger kroppen litt mer energi enn i løpet av rolige dager.

Les mer: Helsemyndighetenes kostråd om energibalanse.

Tallerkenmodellen  kan være et hjelpemiddel for å sette sammen et velbalansert middagsmåltid. 

Frayn, K. N. (2010). Metabolic regulation. A human perspective.

Geissler, C. & Powers, H. (2011). Human Nutrition (12th edition).

Helsedirektoratet (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet.

Helsenorge.no (2014, 16. juni). Kostråd: Hold energibalansen.

Helsenorge.no (2015, 19. juni). Overvekt – hvordan gå ned i vekt. 

Helsenorge.no (2016, 11. november). Kroppsmasseindeks (BMI) og midjemål.

Helsedirektoratet (2016). Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten.

Nasjonalt råd for ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag.