Hvordan vil klimaendringene påvirke matproduksjonen?

Endrede forutsetninger for matproduksjonen

For å produsere mat på landbaserte ressurser kreves tilgang på jord som kan dyrkes, vann, god drenering,  næringsstoffer (gjødsel), arbeidskraft, infrastruktur og et klima som legger til rette for det man ønsker å dyrke eller holde av husdyr.  

Disse forutsetningene varierer over hele kloden og endrer seg gjennom sesongene. I tillegg legger nå klimaendringene et økende press på matproduksjonene og endrer forutsetningene for hva vi kan dyrke hvor, forholdene for husdyrproduksjonen, arbeidsforhold og infrastruktur.

Les mer: Hva betyr bærekraftig matproduksjon i Norge?

Konsekvenser av klimaendringene

Stigende temperaturer vil øke risikoen for tørke. Det vil kunne få store konsekvenser for blant annet kornavlinger i sårbare deler av verden. I scenarioer der klimaendringene fortsetter som nå, er det i FNs klimarapport estimert at 10 prosent av de nåværende områdene for planteavlinger vil være uegnet for matproduksjon innen midten av århundret.   

Videre advarer klimarapporten mot at klimaendringene vil utsette dyr for økende temperaturstress, særlig i områder sør for Sahara og deler av sørøst Asia. Dette kan føre til redusert produksjon av kjøtt og melk.

Selv om vi ikke vil få like ekstreme temperaturer som i andre deler av verden, vil det også i Norge skje store endringer som følge av klimaendringene. Vinteren vil bli kortere og vekstsesongen lengre. Det kan gjøre det mulig å dyrke flere vekster og over større deler av landet. Men vi vil også oppleve at både flom og tørke kommer hyppigere, noe som kan ha stor innvirkning på avlingene.

Les mer: Hva er drivhuseffekten?

Les mer: Dyrket mark - en knapp ressurs i Norge.  

Reduksjon av klimagassutslipp helt nødvendig

For å bremse klimaendringene er det viktig at alle sektorer samarbeider om å redusere utslippene. Ikke minst er det viktig at kuttene skjer på en fornuftig måte, så grunnleggende funksjoner i samfunnet bevares og sikrer et mest mulig bærekraftig matsystem.  

Les mer: Hva er klimagasser?

Jordbruket står for rundt 10 prosent av utslippene i Norge, derav en stor andel er biologiske. Gjennom landbrukets klimaavtale har landbruket forpliktet seg til store kutt de neste årene. Det innføres stadig nye tiltak og nye innovasjoner kommer stadig til. Blant annet jobber forskere med å utvikle nye fôringredienser som kan redusere utslippene av metan fra drøvtyggere,  avlsarbeid mot en ku som kan utnytte maten den spiser mer effektivt, og mer utslippsvennlig gjødselhåndtering.

Les mer: Klimatiltak i landbruket.

Utslippstall fra 2022. 

Tilpasse matproduksjonen til et klima i endring

Selv om vi stanser utslipp av alle klimagasser over natten vil klimaendringene fortsette i flere tiår fremover. Klimarapportene er tydelig på at stigende globale temperaturer vil påvirke matsystemet, og at risikoen for sult vil øke i deler av verden. Derfor blir det, i tillegg til å jobbe for å redusere utslippene, viktig å tilpasse matproduksjonen til et klima i endring.  
Vi må satse på variasjon for å redusere sårbarhet mot uår. Vi må utnytte ressursene vi har til rådighet og sørge for robuste forsyningskjeder. Vi må sørge for gode vilkår for bonden og et aktivt landbruk over hele landet.

Les mer: Sauen sikrer bærekraftig matproduksjon.

Betydningen av biologisk mangfold og genetisk variasjon

Biologisk mangfold øker motstandsdyktigheten i naturen og matsystemet, og styrker vår evne til å møte klimaendringene. Beitedyra bidrar til å ivareta viktige økosytemer i naturen, som opprettholder artmangfoldet av plantevekster, insekter og dyr. Videre gir variasjon i matproduksjonen redusert sårbarhet i forhold til sesongvariasjoner og når det gjelder plantesykdommer.  Flere vekster og større genetisk variasjon gir flere bein å stå på. 

Bevaring og bruk av gamle sorter og raser kan  også bli en viktig del av tilpasningen til fremtidens matproduksjon. De bidrar til genetisk mangfold, og kan representere egneskaper som styrker matproduksjonen i forhold til lokalt ressursgrunnlag og regionale klimaforhold. 

Forbruksmønstre og kosthold

Forbrukerne har en viktig rolle når det gjelder å opprettholde og å styrke bærekraften i det norske matsystemet. Et kosthold som tar utgangspunkt i hva vi faktisk kan produsere i Norge, som grovfôrbasert melk og kjøtt, rotgrønnsaker og kornslag som bygg og havre, bidrar til å styrke selvforsyningen og redusere sårbarheten.