Hva er forskjellen på ulike typer kylling?

Raskt- og saktevoksende hybrider

Slaktekylling som selges i butikken er avlet for å produsere kjøtt. Det finnes flere typer slaktekylling, og i denne sammenhengen snakker vi stort sett om hybrider, ikke raser.

All kylling hører til samme art, og stammer fra den røde jungelhøna i Sørøst-Asia. Over lang tid er denne høna krysset i ulike retninger. Høy fruktbarhet og korte generasjonsintervall legger til rette for et effektivt avlsarbeid. For produksjonsdyra våre er en rase en gruppe dyr med felles egenskaper, som følge av målrettet avl. En hybrid er en krysning av raser, for å få fram en kombinasjon av rasenes egenskaper. I husdyrholdet har man historisk sett ønsket å prioritere en effektiv matproduksjon og god fôrutnyttelse. Dette er egenskaper som er gode sett i et bærekraftperspektiv. 

De ulike hybridene karakteriseres etter veksthastighet. De viktigste faktorene som påvirker veksthastigheten er avl (genetikk) og fôrets sammensetning. Veksthastigheten per dag har betydning for hvor mange dager de ulike kyllinghybridene bruker på å nå ønsket slaktevekt, og denne veksthastigheten benyttes for å skille mellom rasktvoksende, medium-saktevoksende eller saktevoksende hybrider. Men grensen mellom disse er ikke klart definert. 

Rasktvoksende hybrider når planlagt slaktevekt på mellom 1,2-1,5 kg etter 28-35 dager. Medium-saktevoksende slaktes ved 40-50 dagers alder, med en slaktevekt fra 1,7 kg og oppover. Saktevoksende hybrider blir gjerne tyngre, men slaktes ikke før etter 50 til 80 dager.

Hybrider i norsk slaktekyllingproduksjon

Det finnes flere hybrider i Norge, der de vanligste er Ross 308, Hubbard JA787 og Ranger Gold. Sammenliknet med kyllingproduksjonen globalt, har norske slaktekyllinger bedre helse og lavere dødelighet.

Ross 308 er en av de mest utbredte hybridene på verdensbasis, og er også den mest brukte hybriden i Norge. Dette er en rasktvoksende hybrid med mye muskler/kjøtt, spesielt er de avlet for å utvikle mye brystkjøtt i forhold til lårkjøtt. De har høy fôrutnytting. Det vil si at de trenger mindre fôr for å legge på seg en kilo. Ross 308 slaktes stor sett når de er 35 dager gamle, med en slaktevekt på ca. 1,4 kg.

Hubbard JA787 er en relativt ny hybrid i norsk slaktekyllingproduksjon. Denne hybriden er avlet frem for å vokse saktere enn Ross 308, noe som gjøres ved å bruke en hurtigvoksende far og en saktevoksende mor. Avkommet får dermed noen av egenskapene til både en hurtigvoksende og en saktevoksende fugl. I praksis betyr det at Hubbard JA787 spiser mer og oppnår en lavere slaktevekt på samme antall dager, de har altså en lavere fôrutnytting. Etter ca. 46 dager oppnår hybriden slaktevekt på rundt 1,7 kg.

Ranger Gold vokser litt langsommere enn Hubbard, og oppnår slaktevekt på 48-80 dager avhengig av produksjonstype. 

I økologisk produksjon er følgende saktevoksende hybrider tillatt å bruke: Ross Rowan, Rowan Ranger og Hubbard JA 57 Colour yield, SASSO SA31, Ranger Classic og Ranger Gold. Ved bruk av disse hybridene er det ingen krav til minstealder for slakt. Dersom det ikke benyttes saktevoksende hybrider, er det imidlertid krav om minstealder ved slakt på 81 dager.

Les mer: Hva spiser norsk fjørfe?

Har saktevoksende kyllinger bedre velferd?

Flere studier konkluderer med at mer saktevoksende hybrider har bedre helse grunnet lavere dødelighet og redusert forekomst av bein- og hjerteproblemer og trådputeskader, som kan forekomme hos enkelte fugler i et innsett (en populasjon). Forskning har også funnet at de saktevoksende kyllingene er mer aktive, beveger seg mer, og utviser mer positiv og naturlig artsspesifikk atferd enn de rasktvoksende.

I Norge importeres rugeegg til foreldredyr fra avlsfirmaet Aviagen. Dette firmaet er ansvarlig for avlsarbeidet. De senere år har helse blitt vektet mer i krysningsarbeidet med Ross 308, med mer fokus på velferden til kyllingene. Det har bidratt til bedre beinhelse og lavere dødelighet.

Les mer: Hvordan lever norsk kylling?

Hva påvirker velferd?

Det er mange faktorer som har betydning for kyllingenes velferd. I tillegg til genetikk har blant annet fysisk miljø, hvor stor plass de har til rådighet (tetthet), fôrkvalitet, hygiene, daglig stell og kompetanse hos produsenten stor betydning.

En annen viktig faktor er muligheten til å utøve naturlig og artsspesifikk atferd. Ettersom kyllingen stammer fra den røde jungelhøna, har den mange av de samme atferdsbehovene som sine ville slektninger; matsøk, strøbading, tilgang til trygge hvileplasser i høyden eller i skjul av noe. Tilgang på miljøberikelse som vagler, grovfôr og andre ting som gjør miljøet mer naturlig og variert er derfor svært viktig.

For å ivareta viktige atferdsbehov innendørs får alle norske kyllinger miljøberikelse i form av plattformer kyllingene kan ligge oppå eller under, hakkemateriale til utforskning og lek, samt torv til strøbading.  

Les mer: Hva betyr egg fra frittgående høns?