Hva er forskjellen på ulike typer kylling?

Har du registrert at du får kjøpt flere typer kylling når du skal handle kylling? Hva skiller egentlig disse kyllingtypene fra hverandre? Her får du vite det du lurer på om de ulike typene.

Raskt- og saktevoksende hybrider av kylling

I fjørfeproduksjon snakker vi stort sett om hybrider, ikke raser. Hybridene vi finner i Norge i dag er et resultat av systematisk kryssing av ulike høne- og hanelinjer, som er krysset for ulike egenskaper og som kombinert gir gode hybrider.

All kylling hører til samme art, og stammer fra den røde jungelhøna i Sørøst-Asia. Over lang tid er denne høna krysset i ulike retninger. Høy fruktbarhet og korte generasjonsintervall legger til rette for et effektivt avlsarbeid. En rase er en gruppe dyr med felles egenskaper, som følge av målrettet avl. En hybrid er en krysning av raser, for å få fram en kombinasjon av rasenes egenskaper. I husdyrholdet har man historisk sett ønsket å prioritere en effektiv matproduksjon og god fôrutnyttelse. Dette er egenskaper som er gode sett i et bærekraftperspektiv. 

Det finnes hurtig-, medium- og saktevoksende hybrider av kylling. Tilvekst er styrt både av genetikk og fôring. Hurtigvoksende hybrider når planlagt slaktevekt på 1200-1500 g etter 28-35 dager. Mediumvoksende slaktes ved 40-50 dagers alder med en slaktevekt fra 1,5 kg og oppover. Saktevoksende hybrider blir gjerne tyngre, men slaktes ikke før etter 50 til 80 dager.

Hvilke hybrider brukes i norsk kyllingproduksjon i dag?

Det finnes flere hybrider i Norge i dag, der de vanligste er Ross 308, Hubbard JA787 og Ranger Gold. Sammenliknet med kyllingproduksjonen globalt, er god helse og lav dødelighet kjennetegn for norsk fjørfe.

Ross 308 er en av de mest utbredte hybridene på verdensbasis, og er også den mest brukte hybriden i Norge. Dette er en slaktekylling med mye muskler/kjøtt, og som utnytter fôret godt. Ross 308 er en rasktvoksende hybrid, noe som kan ha uheldige helseeffekter. I de senere årene har helse blitt vektet mer i krysningsarbeidet. Ross 308 slaktes stor sett når de er mellom 28 og 32 dager gamle, med en slaktevekt på ca. 1,4 kg.

Hubbard JA787 er en relativt ny hybrid i norsk slaktekyllingproduksjon. Denne hybriden er avlet frem for å vokse saktere enn Ross 308, noe som gjøres ved å bruke en hurtigvoksende far og en saktevoksende mor. Avkommet får dermed noen av egenskapene til en hurtigvoksende fugl og en saktevoksende fugl. I praksis betyr det at Hubbard JA787 spiser mer og oppnår en lavere slaktevekt på samme antall dager. Etter ca. 46 dager oppnår hybriden slaktevekt på rundt 1700 g. Ranger Gold er en annen hybrid som vokser litt langsommere enn Hubbard, og oppnår slaktevekt på 48-70 dager.

Les mer: Hva spiser norsk fjørfe?

I økologisk produksjon er følgende saktevoksende hybrider tillatt å bruke: Ross Rowan, Rowan Ranger og Hubbard JA 57 Colour yield, SASSO SA31, Ranger Classic og Ranger Gold. Ved bruk av disse hybridene er det ingen krav til minstealder for slakt. Dersom de vanlige hybridene benyttes i økologisk produksjon, er det imidlertid krav om minstealder ved slakt på 70 dager.

Har saktevoksende dyr bedre velferd?

Internasjonal forskning viser at saktevoksende hybrider kan ha bedre helse enn mer hurtigvoksende hybrider, inkludert bedre beinhelse. I senere år har helse blitt vektet mer i krysningsarbeidet, med mer fokus på velferden til kyllingene. Det har bidratt til bedre beinhelse og lavere dødelighet, men fortsatt gode produksjonsegenskaper.

Det er ikke publisert noen vitenskapelig sammenlignende studie av helsestatus hos de ulike hybridene i bruk i Norge, og derfor kan vi ikke si noe sikkert om forskjeller i dyrenes velferd basert på hybrid. Dette må ses i sammenheng med dyretetthet, fôring, stell og kompetanse hos produsenten, da dyrenes velferd henger sammen med driften. Felles for all kyllingproduksjon i Norge er at alle skal følge det norske regelverket for dyrehold, et regelverk som er strengt i et internasjonalt perspektiv.

Les mer: Hvordan lever norsk kylling?

Hva påvirker velferd?

Type hybrid er ikke avgjørende for om dyrene har det bra eller dårlig. Dyras velferd påvirkes av fysisk miljø, fôrkvalitet, hygiene og daglig stell. Tilgang på miljøberikelse som stimulerer dyrenes naturlige atferdsbehov er også svært positivt. Ettersom kyllingen stammer fra den røde jungelhøna, har den mye av de samme atferdsbehovene som sine ville slektninger; matsøk, strøbading, tilgang til trygge hvileplasser i høyden eller i skjul av noe. For å ivareta viktige atferdsbehov innendørs får alle norske kyllinger miljøberikelse i form av plattformer kyllingene kan ligge oppå eller under, hakkemateriale til utforskning og lek, samt torv til strøbading.  

 

Les mer: Hva betyr egg fra frittgående høns?

 

Sist oppdatert: 22.mai, 2020. 

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.