Hvordan lever norsk kylling?

I Norge er det i dag i overkant av 600 slaktekyllingprodusenter som til sammen produserer rundt 65 millioner slaktekylling hvert år. Kyllingene holdes for produksjon av kjøtt, mens verpehøns holdes for produksjon av egg. Her kan du lære mer om hvordan den norske kyllingen lever.

Fuglen som brukes til produksjon av kyllingkjøtt og egg er samme art, tamhøns (Gallus gallus domesticus), men er over lang tid avlet i ulike retninger. Kyllingen holdes for produksjon av kjøtt. 

Fra naturens side er fjørfe svært fruktbare og hver høne får mange avkom som vokser raskt, noe som er en effektiv produksjon. I alle vestlige land er slaktekyllingproduksjonen blitt konsentrert til stadig færre og større enheter. Det har også skjedd her i landet, men i mindre målestokk. I et internasjonalt perspektiv er norske kyllinghus og -flokker små. Husdyrkonsesjonsregelverket setter grenser for omfanget av fjørfeproduksjonen på den enkelte gård, og grensen er maksimalt 7500 verpehøns eller foreldredyr av slaktekylling, eller 280 000 slaktekylling levert i løpet av et år. Det er vanlig å ha alt fra 15.000-30.000 slaktekylling i hvert hus.

Livet til slaktekyllingen

Kyllingproduksjonen starter med import av rugeegg som klekkes til foreldredyr i et foreldredyr-rugeri. Derfra leveres de daggamle til en produsent (oppaler), som fôrer opp kyllingene til de er 16-18 uker gamle. Når eggproduksjonen starter, transporteres dyrene til en rugeeggprodusent. Her lever hønene og hanene i ca. 60 uker, og produserer eggene som blir til slaktekylling. Disse eggene sendes til slaktekylling-rugeriet, hvor de ruges og klekkes.

Etter klekking blir kyllingene kontrollert og deretter transportert til en slaktekyllingprodusent. Her lever kyllingen fra de er daggamle til de skal slaktes. I kyllinghuset er det strø på gulvet, og ulike miljøberikelser som oppfordrer til naturlig atferd. Det kan være alt fra høy til å rote i, til greiner å stå på. Kyllingene har tilgang på vann og kraftfôr hele tiden, slik at de kan spise og drikke når de vil.

Les mer om hva kyllingen spiser.

Oversikt over ulike former for miljøberikelse i kyllinghus. Kilde: Norsk kylling.

Bonden skal være i kyllinghuset minst 2 ganger om dagen for å sikre at kyllingene har det bra. Da skal han/hun gå systematisk rundt i kyllinghuset og se etter svake, syke eller døde dyr. Dyr som ikke har det bra skal bedøves og avlives, før de fjernes. Det er viktig at produsenten bruker mye tid i huset mens kyllingene er små, slik at de venner seg til bevegelser og lyder. Det vil redusere fryktsomhet, og gi roligere dyr når bonden beveger seg i huset.

Når kyllingene er 30-70 dager gamle, avhengig av rase, blir de samlet og transportert til slakteriet. Enkelte saktevoksende hybrider kan bli vesentlig eldre. I fjørfeproduksjonen praktiseres et alt-ut-alt inn-prinsipp. Det betyr at alle fuglene i et hus er like gamle og slaktes samtidig. Når dyra er levert til slakt, vaskes og desinfiseres huset og står tomt en periode slik at eventuelle sjukdommer og smittestoffer ikke skal overføres til neste flokk.

Les mer om transport og slakt av fjørfe.

Utegang

Kylling er opprinnelig et tropisk dyr. Derfor holdes kylling hovedsakelig innendørs for å ivareta et godt fysisk miljø. Likevel kan de også ha glede av å være utendørs deler av året, også i Norge. En overbygget veranda avgrenset med netting i tilknytning til kyllinghuset brukes ofte for å gi kyllingen tilgang til uteareal. En slik luftegård beskytter kylling fra rovdyrangrep og smitte fra ville fugler og smågnagere, samtidig som de får mulighet til å være ute. Flere norske produsenter har slike luftegårder.  

Dersom kyllingen skulle gått helt fritt ute på store beiter vil det kreve store arealer, i tillegg til mer intensiv behandling mot parasitter fordi smittepresset øker. Tilgang til utearealer medfører risiko for utbrudd av smittsomme sykdommer og overføring av bakterier som kan forårsake sykdom hos mennesker. Luftegårder er derfor en god løsning.

Dyrevelferd hos slaktekylling

Dyrevelferd handler om hvordan enkeltindividet mestrer sitt miljø. Dyrets mestring avhenger av dyrets biologiske funksjon (helse), mulighet for naturlig liv og dyrets subjektive opplevelse (følelser).

Dagens kylling stammer fra den røde jungelhøna, som fortsatt finnes i jungelen i Sørøst-Asia. Selv om utseendet er endret, har kyllingen beholdt den samme atferden som sine ville slektninger; matsøk, utforskning, strøbading, tilgang til trygge hvileplasser i høyden eller i skjul av noe. For å ivareta viktige atferdsbehov innendørs får alle norske kyllinger miljøberikelse i form av plattformer kyllingene kan ligge oppå eller under, hakkemateriale til utforskning og lek, samt torv til strøbading.  

Kyllingen holdes i store kyllinghus der hele kyllingflokken på flere tusen dyr beveger seg fritt og har fri tilgang på fôr og vann. I Norge er det tillatt med inntil 36 kg dyr per kvadratmeter, forutsatt at produsenten deltar i et dyrevelferdsprogram. Dersom hver kylling veier 2 kg før slakting, blir det 18 kyllinger per m2 ved levering Da har kyllingene hatt god plass gjennom det meste av livsløpet, men begrenset med plass de siste dagene. De siste årene har tetthet før slakting i snitt ligget lavere. EU-regelverket tillater opptil 42 kg dyr per kvadratmeter.

Hus med så mange fugler krever svært god ventilasjon og oppfølging fra produsenten. Hvert enkelt dyr har krav på å bli oppdaget om noe skulle være galt. Næringa jobber systematisk med å videreutvikle systemer, rutiner og holdninger som skal sikre god dyrevelferd.

Helsa til norsk kylling

Norske slaktekyllinger har god helse. Flere smittsomme fjørfesykdommer som er utbredt i resten av verden finnes ikke i det Norske fjørfeholdet. Derfor er det ingen bruk av antibiotika i de aller fleste flokker.

God smittebeskyttelse er avgjørende for å opprettholde god fjørfehelse. Strenge krav til helsestatus og hygiene i forbindelse med import av dyr er viktig. Norge har som eneste land i verden faset ut forebyggende behandling mot koksidier. Koksidier er encellede tarmparasitter som utgjør en helseutfordring for fjørfe i hele verden.

Selv om kyllinghelsa i Norge er god, kan enkeltdyr bli syke. Ettersom kyllingbesetningene er så store, er det ikke aktuelt å behandle hvert enkelt dyr. Syke dyr plukkes ut og avlives når bonden er på de daglige rundene for å se til kyllingene. Dette er viktig, både for velferden for den enkelte kylling, og for helsa til resten av flokken.

Avl av slaktekylling

Høy fruktbarhet og korte generasjonsintervall legger til rette for et effektivt avlsarbeid. Et fåtall store avlsselskaper dominerer i dag markedet globalt. Det nasjonale avlsarbeidet her i landet ble nedlagt midt på 1990-tallet, fordi de norske slaktekyllinglinjene hadde dårligere produksjon og helse sammenlignet med de importerte kyllingene.

I fjørfeproduksjonen snakker vi om hybrider, ikke raser. Hybridene er et resultat av systematisk krysning av ulike høne- og hanelinjer som er avlet for ulike egenskaper og som kombinert gir gode egenskaper. Avlsselskapene tilbyr hybrider med ulike egenskaper, tilpasset ulike produksjonsforhold, markeder og forbrukerforventninger. Det finnes 5 til 6 ulike hybrider i Norge i dag. De vanligste er Ross 308, Hubbard og Sasso.

Et viktig skille mellom ulike hybrider er veksthastighet. Det finnes hurtig-, medium- og saktevoksende hybrider. Veksthastigheten er styrt både av genetikk og fôring. Hurtigvoksende hybrider når planlagt slaktevekt (1-1,5 kg) på 30-40 dager. Mediumvoksende slaktes ved 40-50 dagers alder med en slaktevekt fra 1,5 kg og oppover. Saktevoksende hybrider slaktes ved 50 til 80 dager.

Den største delen av kyllingproduksjonen skjer med hurtigvoksende hybrider. En stor aktør i det norske markedet har gått over til å bare bruke en medium hurtigvoksende hybrid, mens andre store aktører bruker tilsvarende hybrider i utvalgte innsett. Flere nisjeproduksjoner er basert på saktevoksende hybrider, som lever i rundt 80 dager. I økologisk kyllingproduksjon skal det være en saktevoksende hybrid og oppdrettsperioden skal være på minimum 70 dager. Hurtigvoksende hybrider er disponert for beinproblemer, og bør derfor slaktes før de blir for tunge.

Kylling i et bærekraftperspektiv

Slaktekylling utnytter fôret effektivt, og har et lavt klimagassutslipp sammenlignet med annen kjøttproduksjon. Fjørfe har liten evne til å utnytte gras og annet grovfôr og er derfor avhengig av kraftfôr basert på korn og proteinråvarer som soya.

Globalt varierer utslippet av klimagasser per produsert kilo kyllingkjøtt fra 3 til 6 kg CO2- ekvivalenter. Norsk og nordeuropeisk kyllingproduksjon er blant de med lavest utslipp av klimagasser. Medium- og saktevoksende hybrider gir større utslipp per kilo produsert kjøtt.

Les mer om hvordan kjøtt påvirker ditt klimaavtrykk.

I et bærekraftperspektiv er det ressurseffektivt å produsere kylling, både fordi de utnytter fôret effektivt, og fordi man kan brødfø mange mennesker på et lite areal.

 

Sist oppdatert: 5. desember 2019

Referanser
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.