Dyrevelferd for norsk storfe

Dyrevelferd handler om dyrets trivsel og velvære. For storfe innebærer det blant annet å tilbringe tid ute på beite sammen med andre kyr.  

Hvor mye er norsk storfe ute?  

Storfe er drøvtyggere, noe som betyr at de kan spise gress. I Norge har vi store gressarealer som vi ved hjelp av drøvtyggere, som kua og sauen, får brukt til matproduksjon.  

I Norge er det et minstekrav at storfe i løsdrift skal være på beite minst 8 uker i løpet av sommerhalvåret, mens storfe i båsfjøs skal være på beite i minimum 16 uker. De fleste er ute i en lengre periode enn minimumskravet. Ettersom storfe er sosiale og lever i flokk, gjerne på 20-30 dyr, er kravene for beite viktig for dyrevelferden. 

Andre regler for hanndyr på beite 

Hanndyrloven, er en del av regelverket for husdyrhold i Norge, og gjelder fra kalven er seks måneder. Hanndyrloven setter begrensninger for muligheten til å slippe hanndyr på beite, både for å beskytte dyrene og for å forhindre fare for mennesker som er ute på tur. Det betyr at okser som er født på vinteren stort sett er innendørs til de skal slaktes. Når oksen er ca. 16 måneder gammel og veier 650-750 kilo, sendes den til slakt. 

Overgang til løsdrift for bedre dyrevelferd 

Norsk storfe holdes i både løsdrift og båsfjøs. I løsdrift er det åpne liggebåser til alle kyr, gangarealer bak spiseplassene (grovfôrbrettet), vannkar, kraftfôrautomater og en egen plass for melking av melkekyrne. I tillegg er det gjerne plassert ut børster slik at kyrne kan få børstet seg. I båsfjøs står dyra ved siden av hverandre, i åpne “båser”på gummimatter med strø, med fôrbrettet foran og med en gjødselrenne med rist bak. I dag er ca. 60 prosent av de norske fjøsene løsdrift.  

Det er fordeler og ulemper ved begge driftsformene. Løsdrift gir kyrne mulighet til å gå løse, mens i båsfjøs er det mindre bevegelse og kontakt med andre kyr.  

Ved overgang fra båsfjøs til løsdrift, har man sett en økning i antall storfe med klauvproblemer. Årsaken til dette er at det er vanskeligere å holde gangarealet i et løsdriftsfjøs tørt og rent. I tillegg gir betonggulvet i løsdriftsfjøset større slitasje enn gulvet i båsfjøs, som er dekket med matter. Derfor anbefales det at alle kyr kontrolleres av klauvskjærer 1-2 ganger i året for å minimere risikoen for klauvsykdom. 

I 2004 ble det bestemt at alle storfe skal holdes i løsdrift, med full virkning fra 2034. 

God helse blant norsk storfe 

Helsetilstanden til norsk storfe er svært god. Flere av de smittsomme sykdommene som ofte forekommer blant storfe i mange andre land er utryddet i Norge. Forekomsten av andre sykdommer, som jurbetennelse (mastitt) og klauvsykdom (bl.a. digital dermatitt), er også svært lav i Norge sammenliknet med andre europeiske land.  

Lavt forbruk av antibiotika  

Friske dyr betyr mindre bruk av antibiotika. Forebyggende helsearbeid, sykdomsbekjempelse, avl og god dyrevelferd har resultert i at bruken av antibiotika i norsk storfeproduksjon er lavest i Europa. Dette gjør at vår storfeproduksjon også har lav forekomst av antibiotikaresistente bakterier. Likevel kan storfe, som alle andre dyr, bli syke av bakterier og virus i miljøet. 

Les mer: Lavt antibiotikabruk i norsk husdyrhold.  

Ku og kalv  

I Norge er en tredjedel av alle kyr ammekyr, der kalven går sammen med mora til de er rundt 6 måneder gamle. I melkeproduksjon er det ofte tradisjon for å skille ku og kalv, da de fleste fjøs for melkekyr ikke er så godt tilpasset samvær mellom mor og kalv. Adskillelse av kalv gjøres også for å redusere risikoen for spredning av bakterier i fjøset som kan føre til jurbetennelse, da kalven ofte suger melk fra andre kuer enn sin mor. I tillegg er det lettere for bonden å følge opp at kalven får i seg nok melk og ikke blir syk, og å venne kalven til mennesker. De første dagene etter at de er født holdes kalvene til melkekyrne i en kalveboks. Her skal de ha myk liggeplass med tett gulv. Når kalven er ca. 1 uke flyttes den over i en fellesbinge med andre kalver. Det forskes i dag på å tilpasse samværet mellom ku og kalv slik at de kan tilbringe mer tid sammen.