Læringskurven

Jeg tror at alt går an. Helt til jeg ser at det ikke går! Jeg har alltid vært sånn. Moren min syntes nok at jeg tok litt lett på skolegangen. Hun sa at jeg måtte gå på gymnaset, men det hadde jeg ikke lyst til. «Du kan ikke alltid bare gjøre det du har lyst til», sa hun da. «Jeg kan jo prøve», sa jeg. Og det gjør jeg fortsatt. Jeg har jobbet med mine egne prosjekter hele livet. Jeg gikk aldri på gymnaset, jeg ville bli keramiker. Og det er også det som har vært levebrødet mitt i alle år. Men jeg har også hatt kalkuner gående ute her. Jeg har kombinert de to tingene, for ikke å bli helt leirklump i hodet, haha! Det å drive for seg selv er skikkelig givende, men det er også krevende. Hadde jeg visst om alle utfordringene på forhånd, hadde jeg aldri gjort det. Alt jeg har lært, har jeg lært gjennom å gjøre feil. Men det er jo også det som gjør det spennende. Det er interessant nettopp fordi det er krevende. På mange måter er hele livet en utfordring, på alle slags plan, men det er alltid en vei ut av problemene. Man må ikke grave seg ned i et hull. Man må i alle fall ikke bli der for lenge. Man må komme seg opp igjen med en gang, så fort som mulig, ikke dvele så mye med det som ikke er mulig å gjøre noe med. Samtidig er jeg ikke så glad i å gjøre ting overilt. Jeg liker å tenke over ting. Ikke bare reagere med en gang, men heller vente litt og la ting synke. Det fine med det er at da har mange ting ordnet seg av seg selv. Plutselig er situasjonen en helt annen, bare fordi det er en annen dag.

Bjørn Brynjolf Pedersen, 67 år.
Samboer med Elisabeth. Har seks barn og to bonusbarn.
Bor på Homlagarden i Kvam kommune, Hordaland.
Gårdsdrift: Økologisk kalkun og kylling.

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    Pga ferie er kommentarfeltet stengt i juli.