skip navigation
matprat logo
Multer med råkrem

Begjær etter bær

Bær er friske og smaksrike kilder til antioksidanter, vitaminer og mineraler som kroppen trenger. Vi har gått i dybden på fem av våre ville bærtyper.

Det har vært forsket mye på helseeffekter av antioksidanter, som vi blant annet finner mye av i nesten alle typer bær. Antioksidanter har blitt satt i sammenheng med forebygging av blant annet kreft og hjerte- og karsykdommer, men det vitenskapelige grunnlaget er foreløpig ikke sterkt nok til å konkludere. Det er svært mange tilfeller at de ville bærene er rikest på antioksidanter, så ta deg en tur ut i skog og mark og let etter bær med sterke farger, hvor både vær, vind og sol har gjort sin jobb.

 

Multer


Multer regnes som kongen av alle norske bær og blir kalt skogens gull. De har en herlig gyllengul-orange farge og en karakteristisk aromatisk smak som balanserer perfekt mellom søtt og syrlig. En finner multer på magre myrer over hele landet, størst er forekomsten i Nord-Norge. De gylne bærene er svært ettertraktet i den korte perioden de er tilgjengelige, og i nord dyrkes bærene også kommersielt enkelte steder. I gode år er det antatt at det kan høstes opp mot 16 000 tonn multer.

Den flotte orangefargen kommer av antioksidantene karotenoider. Enkelte karotenoider kan omdannes til vitamin A i kroppen ved behov. Vitamin A er bra for synet og huden vår, samtidig som det bidrar til et godt immunforsvar. I tillegg er multer en god kilde til blant annet vitamin E og C, samt kostfiber som sørger for en velfungerende tarm og forebygger forstoppelse. Vitamin E og C beskytter mot oksidativt stress, vitamin C bidrar i tillegg til å øke jernopptaket fra maten og til å styrke kroppens bindevev.

Til tider har det vært stor konkurranse om å få tak i multer og det ble derfor plukket mye kart. Aggressiv ferdsel og misskjøtsel av multemyrer førte til Lov 6. mai 1970 nr. 25 om forbud mot plukking av moltekart som sier: “Det er forbudt å plukke molter før bærene er modne. Molter er modne når bæret kan plukkes uten at hamsen følger med”. Loven ble opphevet da Matloven trådte i kraft.

Multer er nydelige å spise som de er, men mange vil nok foretrekke å sukre dem litt før de serveres. Ellers hører multer selvfølgelig hjemme i tradisjonsdesserten multekrem. De blir også brukt til kakefyll, syltetøy, likør, med is eller med fløte og sukker.

 

Blåbær

Visste du at disse søte små bærene ligger på topp ti-listen over matvarer med høyest innhold av antioksidanter? Fargen på skogsblåbær er dyp blålilla, i noen tilfeller nesten svart. Skallet er glatt og matt. Fruktkjøttet har blårøde toner og inneholder mange små frø. Mest omsatt i varehandelen er blåbær dyrket på busker eller såkalt hageblåbær. Sammenlignet med skogsblåbær er hageblåbærene større, søtere og med en mildere aroma. Blåfargen er begrenset til skinnet.


Ville blåbær vokser fra lengst sør i landet til lengst nord. Granskog gir best vekstvilkår, men bærene finnes fra kysten og opp til høyfjellet. De kan vokse helt opp til 1700 meter over havet. Et gammelt sagn forteller om en sulten gjetergutt som klaget sin nød til Jomfru Maria, og spurte henne så vakkert om ikke hun kunne la det vokse nærende frukt i fjellet også. Jomfru Maria hadde da tatt en krans fra sitt hår og strødd den ut over fjellet og skogene. Fra den dag har man kunnet plukke blåbær på fjellet.

En huskeregel er at desto mørkere farge bær har, desto rikere er de på antioksidanter. Blåbær er kilde til vitamin C. I følge folkemedisinen hevdes det at blåbær er bra for synet, og at de kan forebygge urinveisinfeksjon og sukkersyke. Det vitenskapelige grunnlaget er dessverre ikke sterkt nok til å kunne bekrefte dette. Det hevdes også at bærene er et mageregulerende vidunder som både kan brukes ved forstoppelse og diaré.

Skogsblåbær er tradisjonelt ettertraktet til safting og sylting. De smaker deilig rett fra busken, - hvem sier vel nei til nyrørt blåbær med sukker på en høstdag? Ellers kan blåbær brukes i fruktsalat, smoothie, frokostblanding, eller til dessert og kaker av ulike slag. Pannekaker med blåbær er en favoritt.

 

Bringebær


Bringebær ligger sammen med blåbær på topplisten over matvarer med mye antioksidanter. Bringebær har en saftig, søt og fyldig smak. Bringebærplanten kom til Norge på 1700-tallet, og i dag kan vi se den vokse nesten over hele landet. Vi skiller mellom villbringebær som vokser i skogen og hagebringebær som dyrkes. Villbringebær er mindre i størrelse men har en mer konsentrert smak enn hagebringebær. I dagligvarebutikker omsettes kun hagebringebær. Mest vanlig i Norge er de rød-rosa bringebærene, men det finnes også typer som er svarte, gule, oransje og hvite.

Den flotte, sterke rød-rosa fargen forteller oss at bærene inneholder antioksidanter, blant annet vitamin C og E, samt kostfiber. Villbringebær har høyere innhold av antioksidanter enn hagevarianten. Innen folkemedisinen har det vært laget te av ungblader fra bringebærbusken. Teen hevdes å være avslappende og blant annet være fin mot menstruasjonssmerter.

Solmodne villbringebær er fantastisk å spise rett fra busken. Får du plukket noen med deg hjem kan bærene nytes til is eller andre desserter. Bringebær kan brukes i fruktsalat, smoothie, pai, fromasj, bløtkake og rullekake, - eller som pynt på toppen av kaker. Bærene egner seg også spesielt godt til sylting, safting og i dessertsaus.

 

Bjørnebær

Tar man med alle småarter av bjørnebær i verden kan man telle nærmere 3000 arter. I Norge er det beskrevet 36, men det er hovedsakelig importerte bær som spises da planten ikke er særlig utberedt. Ville bjørnebær vokser for det meste i kyststrøkene fra Oslofjorden, rundt Sørlandet til Vestlandsfjordene. Bærene har en glinsende sort-rød farge, og en syrlig, litt søtlig smak. Bjørnebær varierer i smak og størrelse avhengig av arten.


Bærplanten ble ansett å være hellig blant enkelte hedenske guddommer i Europa, og ble brukt i gudedyrkelse. I Danmark ble det sagt at bjørnebær var giftig etter Mikkelsmesse 29. september. Det sies at djevelen svertet bærene på den tiden, og at fanden gikk ut og smurte skoene sine med dem.

Bjørnebær inneholder vitamin C, men er først og fremst full av antioksidantgruppen fenoler. Villbjørnebær har høyere antioksidantinnhold og mer kostfiber enn kommersielt dyrkede bær. Helt siden Hippokrates tid har bjørnebær vært en kjent medisinplante. Planten har blitt hevdet å virke betennelsesdempende, og ble brukt til sårbehandling i tidligere tider. I tillegg ble avkok brukt til å behandle munn- og halsbetennelse.

Bjørnebær er gode uten tilbehør, og aller best når de er litt overmodne. Lune bjørnebær er nydelig, gjerne som friskt følge til iskrem. Andre bruksområder bærene kommer til sin rett er i smoothie, pai, kaker, som syltetøy, gelé, marmelade eller likør.

 

Stikkelsbær


Stikkelsbær har karakteristisk utseende med striper i skallet, og kunne i utseende nesten vært bitte små vannmeloner. Bærene er runde eller avlange i formen, skallet kan variere fra glatt til nesten hårete. Fargen varierer fra grønn, gul og rød til purpurfarget. Bærene har en herlig søt-syrlig smak. Stikkelsbær er rik på vitamin C og andre antioksidanter.

Planten kom til Norden på 1600-tallet, opprinnelsen er Kaukasus og det vestlige Asia. Bærene ble i starten mest brukt som medisinplante, og ble blant annet anbefalt mot pest og malaria. Saften skulle kurere alle mulige betennelser.

Stikkelsbær spises gjerne naturell. Bærene er velegnet til safting og sylting, kan brukes i pai, kaker, som syltetøy eller gelé. Skal bærene brukes til syltetøy og gelé bør helst være høstet umodne, mens bær som skal brukes til dessert eller fryses, bør være modne. Stikkelsbær smaker også nydelig som garnityr til kjøtt- og fiskeretter.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    version:10.5.1.20, server:MP-PRD-WEB10 22.05.2017 17:24:45