Hva er CRISPR?

CRISPR, eller Clustered Regularly-Interspaced Short Palindromic Repeats, er et verktøy for å redigere gener. Ved hjelp av en spesialisert «gensaks» er det mulig å fjerne, legge til eller bytte ut biter av DNA i alle levende organismer, som planter, dyr og mennesker.

Hva kan CRISPR brukes til?

CRISPR refereres ofte til som århundrets bioteknologiske oppfinnelse. Forskere mener nemlig at genredigeringsverktøyet kan bidra til å løse utfordringer knyttet til blant annet klima, matsikkerhet og sykdom.

CRISPR og matproduksjon

Innen matproduksjon er det håp om at CRISPR kan bidra til å styrke matsikkerheten globalt ved å redusere avlingstap og øke produksjonen.

I matproduksjon har man tradisjonelt brukt foredling og avl til å få frem ønskede egenskaper hos planter og dyr. Ønskede egenskaper kan være alt fra motstandsdyktighet mot sykdommer og tilpasning til ulike klimaer, til større avlinger og bedre næringsinnhold. Ved bruk av CRISPR kan man nå gjøre presise endringer direkte i arvestoffet til planter og dyr. Man kan gjøre små endringer, tilsvarende det som skjer naturlig, eller man kan gjøre store endringer, som å overføre et gen fra én art til en annen.

I Norge foregår det ulike forskningsprosjekter på bruk av CRISPR. Forskere ved NIBIO var først ut med å lage Norges første CRISPR-matplante sommeren 2022. Gjennom genredigering har de klart å få markjordbærplanter motstandsdyktige mot soppsykdom, noe som resulterer i redusert behov for bruk av sprøytemidler.

CRISPR kan også brukes i husdyrproduksjon for å fremskaffe dyr med ønskede genetiske egenskaper.

Illustrasjon er lånt fra Bioteknologirådet. Øverst illustreres vanlig kryssing ved avl, mens den nederste linjen viser genredigering ved bruk av CRISPR.

Hva er forskjellen på genmodifisering og CRISPR?

Genmodifisering er når vi endrer DNA i planter eller dyr, ved å sette inn DNA fra en annen levende organisme. Et eksempel på en genmodifisert organisme er en plante som har fått satt inn et gen som gjør planten resistent mot en bestemt sykdom. Genmodifisering er dyrt, og det kreves flere år for å oppnå resultatet man ønsker. Ved bruk av CRISPR kan man gjøre målrettede endringer direkte i genet, uten å tilsette fremmede gener. Denne metoden er billigere, i tillegg til at resultatet av genredigeringen mye tidligere. 

Etikk og CRISPR

Selv om CRISPR har et stort potensial til å løse mange utfordringer, finnes det en rekke etiske og samfunnsmessige problemstillinger knyttet til denne genredigeringsmetoden. Forskere vet lite om hvilke konsekvenser genredigering i planter og dyr kan ha på helse og miljø. Når det kommer til genredigering av mennesker, er det bekymring knyttet til bruk av teknologien til andre formål enn sykdomsbekjempelse, som å forbedre fysisk prestasjonsevne eller intelligens.

Det er i dag strenge regler knyttet til bruk av genredigering og genmodifisering. EU diskuterer i disse dager om genredigerte organismer uten fremmed DNA ikke skal omfattes av reglene for genmodifisering. Et nytt lovforslag knyttet til genredigering er ventet fra EU innen utgangen av 2023. Hvilke utfordringer CRISPR potensielt kan løse i fremtiden vil tiden vise!