skip navigation
matprat logo
IARC logo

IARC-prosessen – et samarbeid mellom Animalia og MatPrat

Mandag 26. oktober 2015 offentliggjorde The International Agency for Research on Cancer (IARC) et sammendrag av en vitenskapelig evaluering av eksisterende forskning om bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt og kreft. Resultatet som forelå i denne rapporten konkluderte med at det er en sammenheng mellom bearbeidet kjøtt og kreft og at det er en sannsynlig sammenheng mellom rødt kjøtt og kreft. 

IARC er forkortelsen for International Agency for Research on Cancer, og er den spesialiserte kreftforskningsinstitusjonen til Verdens helseorganisasjon. Et av arbeidsområdene til IARC er å evaluere om ulike stoffer/eksponeringer har kreftfremkallende virkning. Eksempler på stoffer eller eksponeringer som IARC har, eller kan komme til, å evaluere er ulike typer kjemikalier, bestanddeler i matvarer, stoffer som dannes under prosessering eller tilberedning av mat, ulike typer yrker, eller livsstilsfaktorer som overvekt, fysisk aktivitet, alkoholkonsum, røyking eller soling. Denne gangen hadde IARC for første gang valgt å se på en hel matvaregruppe: rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Rødt kjøtt er i denne sammenheng angitt å være ubearbeidet muskelkjøtt fra pattedyr, for eksempel kjøtt av storfe, svin, lam, geit eller hest. Bearbeidet kjøtt er angitt å være kjøtt som er saltet, røkt, fermentert eller andre prosesser som forbedrer smak eller holdbarhet.

En arbeidsgruppe bestående av forskere med ulik ekspertiseområder og fra ulike deler av verden ble nedsatt av IARC til å gjøre evalueringen av allerede eksisterende forskning. Under et åtte dager langt møte i oktober i år diskuterte forskerne litteraturen før de fattet en beslutning om hvordan rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt skulle klassifiseres basert på flertallet.

Sammendraget av evalueringen ble publisert i det anerkjente tidsskriftet the Lancet Oncology i slutten av oktober i år. Her fremkom det at hovedtyngden av litteratur fra epidemiologiske studier dreide seg om tykk- og endetarmskreft, både når det gjaldt rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. For rødt kjøtt viste sju av 14 kohortstudier (prospektiv undersøkelse der man følger en gruppe mennesker over tid og ser hvem som utvikler en sykdom) og sju av 15 case control studier (undersøkelse som sammenligner en gruppe personer som har en tilstand med en kontrollgruppe som ikke har denne) en positiv assosiasjon for tarmkreft blant de som hadde et høyt inntak sammenlignet med de som hadde et lavt inntak. For bearbeidet kjøtt viste 12 av 18 kohortstudier og seks av ni case-control studier en positiv assosiasjon for tarmkreft blant de som hadde et høyt inntak sammenlignet med de som hadde et lavt inntak. I tillegg fant arbeidsgruppen en sammenheng mellom bearbeidet kjøtt og magekreft. Bearbeidet kjøtt ble klassifisert i gruppe 1, som betyr at det er klassifisert som kreftfremkallende.

For rødt kjøtt fant arbeidsgruppen i tillegg en sammenheng med bukspyttkjertelkreft og prostatakreft. Rødt kjøtt ble plassert i gruppe 2A, som betyr at arbeidsgruppen har konkluderte med at det sannsynligvis er kreftkremkallende. Den lavere klassifiseringen er begrunnet med at det er noe mer begrenset dokumentasjon for at rent rødt kjøtt er kreftfremkallende for mennesker. Årsaken til dette er at arbeidsgruppen ikke med like stor sikkerhet kan utelukke tilfeldigheter, metodiske feil eller konfunderende faktorer (bakenforliggende variabler som samvarierer med kjøttinntak) for rødt kjøtt som for bearbeidet kjøtt.  

Som en konsekvens av denne offentliggjøringen ble det høy grad av mediedekning både internasjonalt og nasjonalt. Animalia og MatPrat tok på seg talspersonrollen på vegne av en samlet kjøttbransje, og sammen koordinerte samt gjennomførte de to organisasjonene den strategiske og operative kommunikasjonen knyttet til denne saken.

Hva betyr evalueringen?

Arbeidsgruppen utnevnt av IARC gjør en såkalt fareanalyse. Det innebærer å identifisere om noe har potensiale til å være farlig. En slik analyse tar ikke med i betraktningen hvor farlig dette er eller sannsynligheten for at det vil skje. For eksempel kan man konkludere med at det kan være farlig å gå over veien, kjøre bil eller å bedrive fysisk aktivitet, men en fareanalyse forteller ikke hvor ofte denne typen ulykker skjer eller hvor stort skadeomfanget vanligvis er. Den er med andre ord første skritt i en fullstendig vurdering av risiko. En fareanalyse av en matvare kan derfor ikke alene brukes som grunnlag for å gi kostråd. Den er kun en klassifisering basert på hvor tydelig forskningen er på om det er en sammenheng, men betyr ikke at alle stoffer eller eksponeringer som er klassifisert likt utgjør en like stor risiko. 

I en risikovurdering gjøres det en mer helhetlig vurdering, hvor blant annet sannsynlighet også inngår. I en risikovurdering av en matvare vil det også bli undersøkt hvor mye som må til for at inntaket kan få negative helseeffekter, og hvilke positive helsegevinster som er knyttet til å inkludere matvaren i kostholdet. På bakgrunn av en slik helhetlig vurdering kan det gis konkrete råd til befolkningen.

Hvilke råd gjelder?

De norske kostrådene er gitt av Helsedirektoratet. Disse baserer seg på oppsummeringer av forskning som er gjort på ulike typer helseeffekter av de forskjellige matvarene. Kostrådet knyttet til kjøtt er å velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og å begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. I kostrådene heter det at man hver uke kan man spise inntil 500 gram ferdig tilberedt rødt kjøtt (rent + bearbeidet). Dette er angitt å tilsvare 700-750 gram råvare, som igjen tilsvarer 2-3 middager og litt kjøttpålegg. 

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    version:10.10.1.53, server:MP-PRD-WEB10 16.12.2017 11:57:38