Eggedosis er et barndomsminne for mange. En skål med noe søtt som ble pisket sammen på kjøkkenet når man hadde lyst på noe godt. Men visste du at denne enkle desserten har en ganske spennende historie? Det var nemlig en tid da eggedosis var selve smaken av 17. mai. For selv om eggedosis består av noe så enkelt som egg og sukker, rommer oppskriften mer enn summen av ingrediensene. Den bærer også med seg et lite stykke matkultur verdt å glede seg over.
Hva betyr egentlig eggedosis? Ordet eggedosis er satt sammen av to deler: egg og dosis. Dosis betyr en porsjon eller en mengde. Navnet beskriver også teknikken, der egg og sukker piskes sammen til en lys og luftig masse. Den samme pisketeknikken brukes også i mange kaker og desserter.
Selve smaken av 17. mai
Se for deg en 17. mai i etterkrigstiden. Barnetoget er ferdig, flaggene vaier fortsatt i vinden, og hjemme eller på skolen venter noe godt. En liten kopp eller et glass med luftig eggedosis.
Før iskrem og pølser tok over nasjonaldagen, var det ofte nettopp eggedosis som satte den søte smaken på feiringen. For mange barn var dette en helt naturlig del av dagen. Etter barnetoget kunne det stå små skåler med eggedosis på bordet, både i by og bygd, noen ganger alene, andre ganger sammen med kaker eller brus, hjemme eller på 17. mai-arrangementer.
Når min mor minnes sin barndom på 1950-tallet, beskriver hun eggedosisen som 17. mai-desserten over alle. Hjemme ble den gjerne servert i små glass med et lite flagg. På denne tiden ble det også vanligere å feire 17. mai på skolene, både i byer og bygder. I mindre lokalsamfunn kunne man gjerne samle alle og lage store porsjoner eggedosis som ble delt ut til både store og små. En beskjeden festdessert som likevel føltes både høytidelig og litt ekstra på nasjonaldagen. Tradisjonen med eggedosis på 17. mai begynte gradvis å avta utover 1960- og 70-tallet.
Eggedosis og Henrik Wergeland. En søt sammenheng? Koblingen mellom eggedosis og nasjonaldagen går langt tilbake. Allerede i 1840 skrev Henrik Wergeland en eggedosisvise til 17. mai. Her sammenligner han sitt gode humør med en stiv eggedosis laget av sukker, konjakk og styrkende egg. Hos Wergeland blir eggedosisen et bilde på feststemning, energi og feiring. En dessert som gir glød nok til å feire Norges frihet til langt på natt.
Egg som sesongvare
At eggedosis ble knyttet til våren og 17. mai handler også om noe ganske enkelt: sesong. Mange hadde egne høner på gården eller i hagen. Når dagene ble lysere om våren, begynte hønene å verpe igjen, og plutselig var egg tilbake på menyen. Eggedosis var enkelt og tilgjengelig. Og litt luksus på samme tid. Bare egg og sukker, pisket sammen til noe søtt og luftig. Perfekt til påske, 17. mai eller sammen med sommerens bær.
I kokebøker fra midten av 1900-tallet beskrives eggedosis som en sommerdessert, servert både til formiddags, etter middag eller til kvelds.
Før i tiden var egg en sesongvare. Hønas eggproduksjon påvirkes av lys. Om vinteren, når dagene er korte, verper hønene færre egg. Når våren kommer og dagene blir lengre, øker eggleggingen igjen. I dag brukes kunstig lys i hønsehusene, slik at vi kan ha jevn tilgang på norske egg hele året.
Fra festdessert til koserett
Mot slutten av 1900-tallet begynte eggedosisen gradvis å forsvinne fra dessertbordet. Nye desserter, iskrem og ferdigprodukter tok etter hvert over plassen. Den ble glemt av noen og savnet av andre. Spesielt på 17. mai. Men eggedosisen gjenoppsto i en ny rolle.
For mange barn på 80- og 90-tallet ble den en enkel koserett etter skolen. Med bare egg og sukker i huset kunne man raskt piske sammen noe søtt. En liten nød-dessert når man hadde lyst på noe godt.
Eggedosis har slektninger i mange land. Eggedosis er ikke unik for Norge. Det finnes lignende retter i flere land. I Polen finnes desserten kogel mogel. I Italia uovo sbattuto. I Finland hobbel bobel. I Armenia gogli-mogli. Felles for dem alle er den samme enkle teknikken. Egg og sukker som piskes til en luftig og søt masse.
Hvordan lager man eggedosis?
Oppskriften er like enkel som den er genial. To ingredienser. Egg og sukker. Eggene kan være hele, eller bare eggeplommene. Sukkeret piskes inn til det løser seg opp, og blandingen blir tykk, lys og skummende. Aller luftigst blir den hvis du bruker romtempererte egg.
Ole-testen. Det finnes til og med en liten «Ole-test» for å sjekke om eggedosisen er stiv nok. I flere oppskrifter heter det at man skal piske så lenge at man kan løfte vispen og skrive bokstavene OLE på overflaten. Hvis o-en fortsatt er synlig når du rekker å skrive e-en, er eggedosisen stiv nok.
I eldre kokebøker finnes også flere varianter. Noen oppskrifter vender inn stivpisket eggehvite rett før servering for å gjøre eggedosisen ekstra luftig. Andre starter med en marengs før eggeplommene piskes inn til slutt. Eggedosis kunne også få en mer voksen variant, med en liten skvett konjakk eller rom. Da ble den fort til en festdessert for de voksne. Dette var nok også Wergelands favoritt, som fikk han i ekstra festhumør.
For mange som vokste opp på 80- og 90-tallet var eggedosis gjerne toppet med O'boy eller et lite kakaodryss. Noen liker den med friske bær eller revet appelsin- eller sitronskall. Eggedosis brukes også som topping eller saus til gamle tradisjonsdesserter som måneskinnsfromasj.
Og visste du at eggedosis også kan serveres varm? På samme måte som de i Italia serverer sin Zabaglione, eller Sabayonne i Frankrike, så kan vi også servere vår enkle eggedosis varm. I miniserien vår «Tradisjonsmatprat» med Arne Brimi lager vi en skikkelig festdessert av gratinerte multer og eggedosis, mens vi skravler om historien til denne lille søte retten.
En liten dose matkultur
I dag er eggedosis kanskje ikke like vanlig på dessertbordet som før. Men, hvis du får lyst på eggedosis, er den aldri langt unna. Kanskje sammen med sommerens friske bær, eller de du har gjemt unna i fryseren til jul. Eller bare i en liten kopp med et dryss kakao på toppen.
To ingredienser. Litt pisking. Og plutselig har du noe både søtt, luftig og fullt av minner. Rett og slett: en liten dose matkultur.
Artikkelen bygger på en fordypningsoppgave om eggedosis i norsk matkultur, skrevet av Britt Marlene Kåsin og levert ved Høgskulen i Volda. Oppgaven er basert på studier av kokebøker, historiske kilder og samtaler med informanter.
Ambjørnsrud, O. (Red.). (1961). Kokebok for fagskoler i husstell (11. oppl.). J.W. Cappelens Forlag.
Caprona, Y. de. (2013). Norsk etymologisk ordbok: Tematisk ordnet. Kagge Forlag.
Dona, G. (2014, 7. april). This childhood breakfast may shock you: Uovo sbattuto. The Nonna Project.
Grøva, L., Refsum, T., & David, B. (2004). Økologisk landbruk – Eggproduksjon. NORSØK Småskrift Nr. 3. Norsk senter for økologisk landbruk.
Hovig, I. E. (Red.). (1982). Den rutete kokeboka. Gyldendal Norsk Forlag.
Hvor er det blitt av eggedosisen til 17. mai. (1976, 15. mai). Sandebladet, s. 4.
Karlsen, H. U. (2021). Norsk ordbok. Nynorsk. Cappelen Damm.
NRK. (1946, 18. mai). Barnetimen: Innslag fra Bergen, Ålesund, Trondheim og Tromsø.
NRK. (1948, 4. mai). Finsk reportasje fra 17. mai, med barnetoget foran Slottet.
Petrosian, I., & Underwood, D. (2006). Armenian food: Facts, fiction & folklore. Yerkir Publishing.
Riddervold, A. (1996). Konservering av mat. Teknologisk Forlag.
Stranger, R. (1981, 5. mai). Min barndom og ungdoms 17. mai: Samtale med Einar Gerhardsen og Rolf Stranger. NRK.
Toops, D. (2014). Eggs: A global history. Little, Brown and Company.
Wergeland, H. (1919). Samlede skrifter: Trykt og utrykt. Digte 1833–1841.
Sist oppdatert: lørdag 21. mars 2026