I Norge har vi et bredt regelverk som skal bidra til å fremme dyrevelferd og gjøre prosessen med transport til slakteri samt oppstalling, håndtering, bedøving og avlivning på slakteriet så skånsom som mulig for husdyra som vi får maten vår fra. I tillegg har vi regelverk som skal sikre at maten fra dyra er sikker å spise. I Norge slaktes det i underkant av 320 000 storfe hvert år.
Regelverk som gjelder ved transport og på slakteri er blant annet dyrevelferdsloven, forskrift om næringsmessig transport av dyr og forskrift om avlivning av dyr. Andre forskrifter som gjelder er forskrift om offentlig kontroll for å sikre etterlevelse av regelverket for mat, fôr, plantevernmidler, dyrehelse og dyrevelferd og forskrift om offentlig kontroll – animalsk produksjon, forordning (EU) 2019/624 og forordning (EU) 2019/627.
Selv om driving, pålessing, transport og håndtering på slakteriet før avlivning utgjør en liten del av dyrenes levetid er det en kritisk fase der de blir eksponert for nye inntrykk. Og dette innebærer risiko for stress hos dyra. Storfe som er vant til håndtering og nye omgivelser tåler denne situasjonen bedre.
Storfe er sosiale flokkdyr med synkronisert atferd og de vil gjerne gjøre det samme som de andre i flokken. Dette er det derfor viktig å ta hensyn til under driving, transport og på slakteriet.
Kjennetegn på en best mulig transport er at bilen tilfredsstiller dagens krav og er godt egna arten, at pålessinga foregår så greit og raskt som mulig, at det er få stopp undervegs og at sjåføren kjører så rolig og omtenksomt som mulig.
Les mer: Dyrevelferd for norsk storfe
Før transport
Storfe sendes til slakt når de har oppnådd ønsket slaktevekt, eller hvis de av andre grunner ikke skal beholdes i besetningen som ved utrangering av melkekyr.
I god tid før dyr skal slaktes må bonden sørge for å sende inn opplysninger til slakteriet og Mattilsynets kjøttkontroll om hva slags dyr og hvor mange dyr det gjelder, og når de skal hentes og ankomme slakteriet. Det skal også opplyses om eventuell medikamentell behandling og om det har vært eller er spesielle sykdommer på gården dyra sendes fra. I tillegg rapporterer veterinærene medikamentbehandling av produksjonsdyr via Dyrehelseportalen. For å kunne holde kontroll med hvert enkelt dyr, hvor det har vært og behandling med medisin for å hindre at rester av disse kommer i maten vår skal alle dyr som sendes til slakteriet være ID-merka.
De registrerte opplysningene kalles Matkjedeinformasjon (MKI) og er viktig for både slakteriets og Mattilsynet planlegging i forbindelse med slakting og kjøttkontroll. MKI hentes så også ut via Dyrehelseportalen.
Full mage kan påvirke dyra negativt under transport. Dyr som nylig har spist avgir også mer avføring slik at det blir bløtt og skittent på gulvet i dyrebilen. Å ta bort fôret en periode og dermed faste dyra før de skal transporteres er derfor positivt for velferden.
Det er bonden som i første omgang har ansvaret for å vurdere om dyra er skikket til transporten. Dyr skal kun transporteres hvis de er friske og i en slik tilstand at det er forsvarlig å gjennomføre hele reisen. Det er for eksempel ikke tillatt å transportere kyr som har 4 uker eller mindre igjen av drektigheten eller som nettopp har født. Og heller ikke kalver på under 10 dager. Dyr som er syke eller dyr som av andre grunner ikke kan transporteres, skal ikke sendes til slakteriet med dyretransport. I tilfelle det er noe ved dyra som kan påvirke dem under transporten og/ eller det trengs ekstra tiltak skal sjåføren ha informasjon om dette. Bonden skal krysse av på kjøreseddelen om at dyra er friske og skikket for transport samt egna til menneskemat.
På avtalt dag kommer det en transportør for å hente de forhåndsinnmeldte dyra. Transportøren har også ansvaret for å kontrollere at dyra er skikket til å tåle transporten. I tillegg kan Mattilsynet også gjennomføre tilsyn med lasting på transportbilen hos bøndene.
Alle dyretransportører skal ha en egen godkjenning og kompetansebevis utstedt av Mattilsynet. I tillegg kom det i 2023 et nytt bransjekrav til etterutdanning av dyrebilsjåfører som består av et fysisk kurs, et nettkurs og en digital eksamen. Dette innebærer at alle slakterier forplikter seg til å benytte kun dyrebilsjåfører som har gjennomført denne etterutdanninga.
Transport til slakteriet
Ved pålessing skal bonde og transportør sørge for at storfeet kommer raskt og med minst mulig stress inn på dyrebilen. Det er ikke tillatt å benytte utstyr som gir elektrisk støt på dyr ved transport og tilknyttede aktiviteter som på og avlessing. All driving av dyr skal foregå mest mulig frivillig ved at dyra får tid til å gå i sitt tempo. Dersom dyra er vant til å bli håndtert av mennesker og også er vant til nye miljø vil de tåle og mestre både driving, pålessing og transport best.
Videre er det transportøren som har hovedansvaret for å sikre at dyra blir godt ivaretatt under transporten til slakteriet. Transport skal foregå på en måte som er best mulig for dyret. Det er viktig at arealkrava overholdes slik at dyra har nok plass. Storfeet står under transport, derfor er det ekstra viktig å tilpasse fart etter forhold, ha en rolig kjørestil og ha få stopp underveis. Dyr skal ha nødvendig tilsyn og stell under transporten.
Transportmiddelet skal være egnet ut fra hensynet til dyras sikkerhet og egenart og vedlikeholdes regelmessig. Regelverket setter krav til hvordan dyretransportbilen skal være utformet med blant annet tilstrekkelig plass, sklisikre gulv og gi beskyttelse mot bevegelsesrelaterte belastninger og ugunstig vær.
Transporttiden for norske slaktedyr skal være maks 8 timer, men gjennomsnittlig transporttid for storfe til de største slakteriene er på om lag 3-4 timer. Transporttiden regnes fra første storfe går på bilen til siste storfe går av på slakteriet. Slakteriene er lokalisert rundt om i landet for å begrense reisetiden til dyra så langt det går. Næringen jobber kontinuerlig med velferden for alle dyr i forbindelse med transport.
I Norge er det svært få dyr som dør under transport. Det slaktes i underkant av 320 000 storfe hvert år. I 2023 var andelen storfe som døde under transport 0,001 %.
Hva skjer på slakteriet?
Regelverket krever at alle som jobber med levende dyr på slakteriet skal ha godkjent kompetansebevis fra Mattilsynet for alle oppgaver som utføres. For å få dette kompetansebeviset kreves det fullført praktisk opplæring og bestått eksamen. Alle større slakterier må også ha en dyrevelferdsansvarlig person som har ansvar for å overvåke alle punkter fra avlessing, driving, oppstalling til og med fullført avlivning. Den dyrevelferdsansvarlige skal ha gjennomført et eget opplæringsprogram godkjent av Mattilsynet. Det gjennomføres også obligatoriske samlinger for dyrevelferdsansvarlige på slakteriene hvert 2-3 år.
Når storfeet ankommer slakteriet skal det utføres mottakskontroll av slakteriets dyrevelferdsansvarlige. Dette innebærer blant annet inspeksjon av kjøreseddelen, dyras tilstand (at de ikke har kommet tilskade under transporten) og registrering av transporttid. Oppdager sjåføren eller dyrevelferdsansvarlig på slakteriet syke eller skadde dyr under avlessingen, skal dyra plasseres i en sykebinge eller avlives på stedet avhengig av tilstand. Mattilsynets veterinærer gjennomfører også jevnlige kontroller ved ankomst til slakteriet.
På slakteriet skal drivganger og oppstallingslokaler utformes slik at dyra kan bevege seg fritt i ønsket retning i henhold til de dyras naturlige atferd. Driving skal baseres på frivillighet og foregå slik at storfeenes flokkinstinkt utnyttes. Det kan benyttes drivlem eller andre mekaniske hjelpemidler for å lede dyra der det er nødvendig. Bruk av elektrisk drivstav skal så vidt mulig unngås. Men kan eventuelt benyttes på voksne storfe som ikke vil flytte seg ved bruk av andre midler og bare hvis de har plass til å flytte på seg.
Dyrene skal enten ledes direkte til bedøving/slakting, eller stalles opp med tilgang til vann der de oppholder seg til de skal slaktes. Dyra skal slaktes uten unødig opphold, men hvis de av en eller annen grunn ikke slaktes innen 12 timer skal de bli fôret og ha tilgang til tørr liggeplass med tilstrekkelig mengder strø eller tilsvarende. Dette er det også slakteriets dyrevelferdsansvarlige som har ansvar for å påse.
Mattilsynet skal være til stede i alle slakteri så lenge det slaktes dyr. Mattilsynets inspektør er en offentlig godkjent veterinær. Veterinærens oppgaver er blant annet å bidra til best mulig dyrevelferd, føre aktivt tilsyn med at dyrevelferdsregelverket etterleves og fatte nødvendige vedtak dersom det avdekkes regelverksbrudd. I tillegg er det Mattilsynets oppgave å undersøke alle slakt for å sikre trygg mat.
Før dyra kan slaktes skal de undersøkes av den offentlige veterinæren (ante-mortem kontroll). Dette omfatter blant annet undersøkelse av dyra for å kontrollere for sykdom, om det er mistanke om at dyra kan inneholde restmengder av medikamenter, om de viser tegn til problem knyttet til dyrevelferd og om de har vært skikket for å bli transportert til slakteriet.
I Norge følges EUs regelverk for behandling av dyr som skal slaktes. Men vi har også noen spesielle regler som bare gjelder for Norge. Dyrevelferdsloven vår fastslår blant annet at alle dyr skal bedøves før de avlives med blodtapping, og det er ikke unntak for religiøs slakting. Dette er svært viktig for dyras velferd.
Når det gjelder bedøvelsesmetoder brukes den metoden som til enhver tid blir vurdert som best for dyra.
En ideell bedøvingsmetode skal gi øyeblikkelig bevissthetstap og virke så lenge at dyret ikke kommer til bevissthet før det er dødt av blodtap etter stikking. Metoden må heller ikke gi restkonsentrasjoner i slaktet.
Alt storfe i Norge bedøves med boltpistol (penetrerende bolt) som avfyres mot dyrets panne, og en bolt skytes inn i hjernen. Det er viktig at dyra er fiksert ved bedøvingen slik at boltpistolen plasseres på rett sted. Korrekt bedøving med boltpistol gir øyeblikkelig bevissthetstap og dyret faller sammen på gulvet. Dette etterfølges av stivhet i kroppen og deretter sparkebevegelser, men dyret er altså ikke ved bevissthet.
Før dyrene henges opp skal det kontrolleres at bedøvelsen har vært korrekt og medført tap av bevissthet. Når dyrene er hengt opp blir det avlivet ved at strupen kuttes av en slakter, og dette skal da gjennomføres så raskt som mulig. Etter at blodet er tappet ut, foregår selve slaktingen, som innebærer å ta ut innmat, flå dyret og gjøre det klart for videre foredling.
Etter slaktebehandlingen foregår post-mortem kontrollen. Her inspiserer Mattilsynets offentlige veterinær alle dyra. Selve slakteskrotten og innvollene gjennomgås grundig for å avdekke eventuelle sykdomstilstander. Dersom hele eller deler av dyret blir vurdert som uegnet til menneskemat blir det kassert.
Etisk regnskap for transport og slakteri
Næringen jobber bredt med tiltak for å fremme velferd for dyr under transport og på slakteri, og siden 2003 har Animalia tilbudt gjennomføring av etisk regnskap i slakterier som slakter storfe. I 2023 ble dette gjennomført på 13 slakterier for storfe, og i 2023 ble 90 % av alle storfe slaktet på anlegg som hadde etisk regnskap.
Etisk regnskap er en omfattende kartlegging av en rekke forhold som kan ha betydning for velferden for dyr både ved transport og på slakteriene. Det er et verktøy som synliggjør slakteriets arbeid med dyrevelferd. Det etiske regnskapet gjennomføres av Animalia ved en 1-4 dagers revisjon. Regnskapet avsluttes ved at det legges fram en skriftlig rapport og eventuelle forbedringspunkter blir diskutert.
Les mer: Hvordan lever norske kyr?
Sist oppdatert: torsdag 7. november 2024