I Norge har vi et bredt regelverk som skal bidra til å fremme dyrevelferd og gjøre prosessen med transport til slakteri samt oppstalling, håndtering, bedøving og avlivning på slakteriet så skånsom som mulig for husdyra som vi får maten vår fra. I tillegg har vi regelverk som skal sikre at maten fra dyra er sikker å spise. Det slaktes over 1,5 millioner gris i Norge hvert år.
Regelverk som gjelder ved transport og på slakteri er blant annet dyrevelferdsloven, forskrift om næringsmessig transport av dyr og forskrift om avlivning av dyr. Andre forskrifter som gjelder er forskrift om offentlig kontroll for å sikre etterlevelse av regelverket for mat, fôr, plantevernmidler, dyrehelse og dyrevelferd og forskrift om offentlig kontroll – animalsk produksjon, forordning (EU) 2019/624 og forordning (EU) 2019/627.
Selv om driving, pålessing, transport og håndtering på slakteriet før avlivning utgjør en liten del av grisenes levetid er det en kritisk fase der dyra må forlate bingen og blir eksponert for nye inntrykk noe som innebærer risiko for stress hos dyra. Griser som lever i stimulerende miljø og som er vant til håndtering og nye omgivelser tåler denne situasjonen bedre.
Griser er sosiale flokkdyr med synkronisert atferd og de vil gjerne gjøre det samme som de andre i flokken. Det betyr at de hviler, spiser og forflytter seg samtidig, og at det kan være stressende for dem å bli skilt fra andre flokkmedlemmer. Dette er det derfor viktig å ta hensyn til.
Les mer: Dyrevelferd for norske griser
Før transport
Slaktegrisene slaktes når de er rundt 115 kilo. I god tid før grisene skal slaktes må bonden sørge for å sende inn opplysninger til slakteriet og Mattilsynets kjøttkontroll om hva slags dyr og hvor mange dyr det gjelder, og når de skal hentes og ankomme slakteriet. Det skal også opplyses om eventuell medikamentell behandling og om det har vært eller er spesielle sykdommer på gården dyra sendes fra. I tillegg rapporterer veterinærene medikamentbehandling av produksjonsdyr via Dyrehelseportalen. For å kunne holde kontroll med hvert enkelt dyr, hvor det har vært og behandling med medisin for å hindre at rester av disse kommer i maten vår skal alle dyr som sendes til slakteriet være ID-merka. Disse opplysningene kalles Matkjedeinformasjon (MKI) og er viktig for at både slakteriets og Mattilsynet planlegging i forbindelse med slakting og kjøttkontroll. MKI hentes så også ut via Dyrehelseportalen.
Dyr skal kun transporteres hvis de er friske og i en slik tilstand at det er forsvarlig å gjennomføre hele transporten. Det er ikke tillatt å transportere purker som er i slutten av drektigheten eller som nettopp har født. Og heller ikke grisunger på under 3 uker. Det er bonden som har ansvar for å vurdere tilstanden til dyra før transport. Dyr som er syke eller dyr som av andre grunner ikke kan transporteres, skal ikke sendes til slakteriet med dyretransport.
Å ta bort fôret en periode og dermed faste dyra før de skal transporteres har også vist seg å være positivt for velferden til grisen. Full mage påvirker grisene negativt under transport, da de har lettere for å bli bilsyke. På avtalt dag kommer det en transportør for å hente de forhåndsinnmeldte grisene. Transportøren har også ansvaret for å kontrollere at dyra er skikket til å tåle transporten. Mattilsynet kan også gjennomføre tilsyn med lasting på transportbilen hos bøndene.
Alle dyretransportører skal ha en egen godkjenning og kompetansebevis utstedt av Mattilsynet. I tillegg kom det i 2023 et nytt bransjekrav til etterutdanning av dyrebilsjåfører som består av et fysisk kurs, et nettkurs og en digital eksamen. Dette innebærer at alle slakterier forplikter seg til å benytte kun dyrebilsjåfører som har gjennomført denne etterutdanninga.
Transport til slakteriet.
Ved pålessing skal bonde og transportør sørge for at grisene kommer raskt og med minst mulig stress inn på dyrebilen. Griser bør holdes i sine faste sosiale grupper, da blanding av griser fra ulike binger ofte medfører slåssing som gir redusert velferd for dyra.
Det er ikke tillatt å benytte utstyr som gir elektrisk støt på dyr ved transport og tilknyttede aktiviteter som på og avlessing. All driving av gris skal foregå mest mulig frivillig ved at dyra får tid til å gå i sitt tempo. Dersom grisene er vant til å bli håndtert av mennesker, har vært holdt i stimulerende miljø og også er vant til nye miljø vil de tåle og mestre både driving, pålessing og transport best. Dette er fordi slike griser er mer nysgjerrige og utforskende og mindre aggressive mot andre griser.
Videre er det transportøren som har hovedansvaret for å sikre at dyra blir godt ivaretatt under transporten til slakteriet, noe som blant annet innebærer å tilpasse fart etter forhold, ha en rolig kjørestil og stopp underveis. Dyr skal ha nødvendig tilsyn og stell under transporten.
Transportmiddelet skal være egnet ut fra hensynet til dyras sikkerhet og egenart og vedlikeholdes regelmessig. Regelverket setter krav til hvordan dyretransportbilen skal være utformet med blant annet tilstrekkelig plass, sklisikre gulv og gi beskyttelse mot bevegelsesrelaterte belastninger og ugunstig vær.
Transport skal foregå på en måte som er best mulig for dyret. Det er viktig at arealkrava overholdes slik at dyra har nok plass. Og de fleste grisene legger seg ned under transporter som varer over et par timer. Varmestress kan være en utfordring for grisene under lasting og transport, og Norge har derfor innført krav om mekanisk ventilasjon på alle transporter uansett lengde.
Transporttiden for norske slaktedyr skal være maks 8 timer, men gjennomsnittlig transporttid for gris til de største slakteriene er på om lag 3 timer. Transporttiden regnes fra første gris går på bilen til siste gris går av på slakteriet. Slakteriene er lokalisert rundt om i landet for å begrense reisetiden til dyra så langt det går. Næringen jobber kontinuerlig med velferden for alle dyr i forbindelse med transport.
I Norge er det svært få dyr som dør under transport. Det slaktes i overkant av 1,6 millioner griser hvert år. I 2022 var andelen griser som døde under transport 0,009 %, og tallene er stort sett synkende for hvert år.
Hva skjer på slakteriet?
Regelverket krever at alle som jobber med levende dyr på slakteriet skal ha godkjent kompetansebevis fra Mattilsynet for alle oppgaver som utføres. For å få dette kompetansebeviset kreves det fullført praktisk opplæring og bestått eksamen. Alle større slakterier må også ha en dyrevelferdsansvarlig person som har ansvar for å overvåke alle punkter fra avlessing, driving, oppstalling til og med fullført avlivning. Den dyrevelferdsansvarlige skal ha gjennomført et eget opplæringsprogram godkjent av Mattilsynet. Det gjennomføres også obligatoriske samlinger for dyrevelferdsansvarlige på slakteriene hvert 2-3 år.
Når grisene ankommer slakteriet skal det utføres mottakskontroll av slakteriets dyrevelferdsansvarlige. Dette innebærer blant annet inspeksjon av kjøreseddelen, dyras tilstand (at de ikke har kommet tilskade under transporten) og registrering av transporttid. Oppdager sjåføren eller dyrevelferdsansvarlig på slakteriet syke eller skadde dyr under avlessingen, skal dyra plasseres i en sykebinge eller avlives på stedet avhengig av tilstand. Mattilsynets veterinærer gjennomfører også jevnlige kontroller ved ankomst til slakteriet.
På slakteriet skal drivganger og oppstallingslokaler utformes slik at dyra kan bevege seg fritt i ønsket retning i henhold til de dyras naturlige atferd. Driving skal baseres på frivillighet og foregå slik at grisenes flokkinstinkt utnyttes. Det kan benyttes drivlem eller andre mekaniske hjelpemidler for å lede dyra der det er nødvendig. Bruk av elektrisk drivstav skal så vidt mulig unngås. Men kan eventuelt benyttes på voksne griser som ikke vil flytte seg ved bruk av andre midler og bare hvis de har plass til å flytte på seg.
På slakteriet blir grisene plassert i binger med tilgang til drikkevann der de oppholder seg til de skal slaktes. Dyra skal slaktes uten unødig opphold, men hvis de av en eller annen grunn ikke slaktes innen 12 timer skal de bli fôret og ha tilgang til tørr liggeplass med tilstrekkelig mengder strø eller tilsvarende. Dette er det også slakteriets dyrevelferdsansvarlige som har ansvar for å påse.
Mattilsynet skal være til stede i alle slakteri så lenge det slaktes dyr. Mattilsynets inspektør er en offentlig godkjent veterinær. Veterinærens oppgaver er blant annet å bidra til best mulig dyrevelferd, føre aktivt tilsyn med at dyrevelferdsregelverket etterleves og fatte nødvendige vedtak dersom det avdekkes regelverksbrudd. I tillegg er det Mattilsynets oppgave å undersøke alle slakt for å sikre trygg mat.
Før dyra kan slaktes skal de undersøkes av den offentlige veterinæren (ante-mortem kontroll). Dette omfatter blant annet undersøkelse av dyra for å kontrollere for sykdom, om det er mistanke om at dyra kan inneholde restmengder av medikamenter, om de viser tegn til problem knyttet til dyrevelferd og om de har vært skikket for å bli transportert til slakteriet.
I Norge følges EUs regelverk for behandling av dyr som skal slaktes. Men vi har også noen spesielle regler som bare gjelder for Norge. Dyrevelferdsloven vår fastslår blant annet at alle dyr skal bedøves før de avlives med blodtapping, og det er ikke unntak for religiøs slakting. Dette er svært viktig for dyras velferd.
Når det gjelder bedøvelsesmetoder brukes den metoden som til enhver tid blir vurdert som best for dyra.
En ideell bedøvingsmetode skal gi øyeblikkelig bevissthetstap og virke så lenge at dyret ikke kommer til bevissthet før det er dødt av blodtap etter stikking. Metoden må heller ikke gi restkonsentrasjoner i slaktet.
I Norge bedøves i overkant av 91% av grisene som slaktes med karbondioksid (CO2), og resten med elektrisk strøm.
Elektrisk bedøving gir umiddelbart bevissthetstap, men ulempene med denne metoden er at dyra må fikseres enkeltvis noe som ofte medfører bruk av tvang og er stressende, og det er også risiko for feilplassering av elektrodene og utfordringer med å vurdere kvaliteten på bedøvelsen.
Ved bedøving med CO2 drives grisene inn i en gassfelle rolig, gruppevis og på dyras premisser uten bruk av tvang. CO2- bedøving vurderes av mange som beste praksis til tross for negative effekter før tap av bevissthet. Begrunnelsen er at man unngår håndtering og fiksering av enkeltindivider, samtidig som metoden er sikker, enkel å kontrollere og det er mindre risiko for menneskelige feil. Majoriteten av dyrene dør i gassen, og risiko for oppvåkning er svært liten.
Ved gass bedøving drives grisene inn i en gassfelle rolig, gruppevis og på dyras premisser uten bruk av tvang. De senkes så ned i et kammer fylt med høye konsentrasjoner av CO2. Utfordringen med denne bedøvingen er imidlertid at grisene ikke blir umiddelbart bevistløse og at gassen kan svi på slimhinner i øyne, nese og svelg, og er ubehagelig å puste inn. Grisen kan grisene ha kraftige bevegelser både før og etter bevissthetstap, dels som tegn på ubehag, dels som følge av endringer i hjernen.
Det er varierende forskningsresultater angående hvor lang tid det tar før grisene mister bevisstheten og risiko for ubehag og angstfølelse hos dyra. Og det er vanskelig å vurdere hva som er bevisste reaksjoner og hva som skyldes gassens effekt på hjernen. Nyere norsk forskning viser imidlertid at høy konsentrasjon av CO2 gassen gir raskt pH-fall i hjernen, noe som indikerer tap av bevissthet. Men tiden det tar før dyrene mister bevisstheten avhenger av gasskonsentrasjon og individuell variasjon. I Norge brukes høy CO2 konsentrasjon og det er god kontroll med gasskonsentrasjonen som benyttes.
CO2- bedøving vurderes av mange som beste praksis til tross for negative effekter før tap av bevissthet. Begrunnelsen er at man unngår håndtering og fiksering av enkeltindivider, samtidig som metoden er sikker, enkel å kontrollere og det er mindre risiko for menneskelige feil. Majoriteten av dyrene dør i gassen, og risiko for oppvåkning er svært liten."
Når grisene er bedøvet tas de ut av gassfellen, heises opp og avlives ved blodtapping. Når alt blodet har rent ut, tas innmaten ut og det gjøres klart for videre oppskjæring.
Etter slaktebehandlingen foregår post-mortem kontrollen. Her inspiserer Mattilsynets offentlige veterinær alle dyra. Selve slakteskrotten og innvollene gjennomgås grundig for å avdekke eventuelle sykdomstilstander. Dersom hele eller deler av dyret blir vurdert som uegnet til menneskemat blir det kassert.
Etisk regnskap for transport og slakteri
Næringen jobber bredt med tiltak for å fremme velferd for dyr under transport og på slakteri, og siden 1999 har Animalia tilbudt gjennomføring av etisk regnskap i slakterier som slakter gris. I 2022 ble dette gjennomført på 11 slakterier for gris, og i 2023 ble 98 % av alle griser slaktet på anlegg som hadde etisk regnskap.
Etisk regnskap er en omfattende kartlegging av en rekke forhold som kan ha betydning for velferden for dyr både ved transport og på slakteriene. Det er et verktøy som synliggjør slakteriets arbeid med dyrevelferd. Det etiske regnskapet gjennomføres av Animalia ved en 1-4 dagers revisjon. Regnskapet avsluttes ved at det legges fram en skriftlig rapport og eventuelle forbedringspunkter blir diskutert.
Les mer: Hvordan lever grisen?
Sist oppdatert: søndag 3. november 2024