Hva er metanhemmere?

En stor andel av jordbrukets utslipp i klimaregnskapet er knyttet til at storfe og andre drøvtyggere produserer metan når de fordøyer maten sin. Metan er en klimagass som har en kortere levetid i atmosfæren enn CO2, men som også er mer potent (fanger opp mer varme). For å finne effektive tiltak for å kutte utslipp fra jordbruket pågår derfor mye forskning på hvordan metanproduksjon kan reduseres.

Les mer om biologiske/fossile utslipp her: Kan vi sammenlikne utslipp fra ei ku og en bil?

Flere ulike metanreduserende fôrstoffer

Fôrtilsetningsstoffet Bovaer (3-NOP) er det mest omtalte for å redusere metanutslipp fra drøvtyggere. Men det er ikke den eneste. Det finnes flere andre tilnærminger som enten allerede er i bruk, eller som testes ut i forskning og på gårdsnivå.

Rødalgene Asparagopsis taxiformis og A. armata er mye omtalt internasjonalt. De inneholder naturlige forbindelser som hemmer metanproduksjonen i vomma, men har utfordringer knyttet til mulig negative helseeffekter. Hovedvirkestoffet er bromoform, og studier har vist tegn til inflammasjon i vomma hos dyr som har fått det tilført via fôret. Begge er godkjent av EFSA, men er foreløpig er begrenset i bruk.

Et annet produkt er SilvAir, et nitratholdig stoff, som er utviklet i samarbeid med norske aktører og som skal kunne redusere metanproduksjonen ved å fange opp fritt hydrogen i vomma (slik at det ikke går til metanproduksjon). SilvAir er godkjent for bruk og testes nå ut på norske ammekyr.

Ulike fettsyrer er også under utprøving. enkelte fettsyrer kan virke hemmende på metanogene arkebakterier og dermed føre til en lavere metanproduksjon i vomma. Prosessene blir isteden styrt mot økt produksjon av propionat (propionat fungerer som et slags hydrogensluk). Rapsolje testes for øyeblikket ut på småfe. Videre er Agolin Ruminant, en miks av essensielle oljer, som har vist moderate effekter på metanutslipp og som kan ha positive effekter på fordøyelse og fôrutnyttelse, godkjent og benyttet i en rekke land. Nye studier sår imidlertid tvil om effekten på både forutnyttelse og metanreduksjon.

I tillegg vet vi at bedre kvalitet på grovfôret, for eksempel gjennom tidligere høsting av gress (når energi- og proteininnholdet er på sitt høyeste og fiberinnholdet er lavt), kan bidra til å redusere metanutslipp per produsert liter melk eller kilo kjøtt. Det finnes mer enn én løsning. Summen av små og store tiltak kan bidra til å gjøre norsk matproduksjon mer klimavennlig.

Bovaer – ett av redskapene i verktøykassa

Bovaer er et fôrtilsetningsstoff, utviklet for å redusere metanproduksjonen hos drøvtyggere. Det aktive virkestoffet er 3-nitroksypropanol (3-NOP), en syntetisk forbindelse fremstilt av nitrat (salpetersyre) og alkohol (propandiol).

Stoffet tilsettes fôret i svært små mengder og reduserer metanproduksjonen ved at det hemmer aktiviteten til enzymet metyl-koenzym M-reduktase (MCR) som de metanogene mikrobene i vomma til drøvtyggere trenger for å danne metan. Når dette enzymet blokkeres, stopper metanproduksjonen hos de metanogene arkebakteriene opp. Hydrogen som ellers ville blitt brukt til å danne metan, dirigeres i stedet til dels inn i andre fermenteringsveier, som dannelse av propionat. Propionat er en forløper til glukose og representerer dermed energi som dyret kan nyttiggjøre seg. Nyere forsøk viser også at en del av hydrogenet går ut via utånding.

Internasjonale studier viser en metanreduksjon på rundt 20–30 % hos melkekyr ved anbefalt dosering, mens forsøk under norske forhold indikerer noe lavere effekt, særlig i grovfôrbaserte fôrregimer.

Mattrygghet

Bovaer er godkjent av EFSA (det europeiske mattilsynet) og Mattilsynet, og tilgjengelige studier tilsier at produkter fra melkekyr som har fått tilført Bovaer i anbefalte doser er trygge i forhold til mattryghet. Boaver brytes raskt ned i vomma og er ikke påvisbart i melk eller kjøtt. Nedbrytningsproduktet av Bovaer, 3-nitroksypropionsyre (NOPA) kan forekomme i svært lave konsentrasjoner i melk, men nivåene ligger langt under fastsatte grenseverdier og anses ikke som helseskadelige. EFSA og britiske matmyndigheter har dermed konkludert med at verken Bovaer eller NOPA utgjør en risiko for mattrygghet ved bruk i godkjente doser.

Dyrehelse

Forsøk med melkekyr viser at Bovaer er godt tolerert ved anbefalte doser. Studier der kyr har fått opptil fem ganger anbefalt dose har ikke vist alvorlige negative helseeffekter, og det er ikke påvist negative effekter på melkeytelse eller generell helse ved normal bruk under forsøkene. Ved svært høye doserover kort tid er det observert redusert fôropptak og enkelte fysiologiske endringer. Det er imidlertid viktig å merke seg at disse dosene ligger langt over det som er aktuelt å benytte i praksis. Samtidig peker både EFSA og enkelte fagmiljøer på at det finnes kunnskaps­hull når det gjelder langtidsbruk i produksjonen, eventuell påvirkning på reproduksjonsevne hos kyr, samt bruk på andre dyregrupper og produksjoner enn lakterende melkekyr. Flere forsøk pågår, og vi kan vente oss økt kunnskap i månedene og årene som kommer.

Bruk av Bovaer i praksis

Effekten av Bovaer er kortvarig og forutsetter jevn tilførsel gjennom fôret, ideelt sett hver tredje time. Dette gjør bruken relativt enkel i større, mer intensive driftsformer med kraftfôr, men utfordrende for dyr på beite, særlig i utmark. For ammekyr og småfebesetninger der fjøsene ofte er mer manuelle og dyre er på utmarksbeite flere måneder i året, er dette en særlig aktuell problemstilling.

Det forskes på løsninger som slikkestein eller bolus. Bolus er en konsentrert, fast dosering som tilføres dyra, og som er laget for å løses opp over tid i vomma. Foreløpig er slike løsninger utfordrende med tanke på adekvat doseringskontroll og en eventuell kommersiell løsning ligger per nå langt frem i tid.

Tiltaket med bruk av Bovaer gir ingen direkte produksjonsgevinst for bonden i form av økt melkeytelse eller tilvekst, og kostnaden må i praksis betales av den enkelte bonde, eller kompenseres gjennom tilskudd.

Utrulling og pause i Norge

Norge følger EØS-regelverket, og Bovaer ble godkjent i 2022. I jordbruksoppgjøret 2025 ble det vedtatt at partene skal jobbe videre med implementering av metanreduserende fôrvarer i årene fremover. Det arbeides med sikte på at det skal innføres bruk av metanreduserende forvarer til melkeku, minimum 80 dager per år. Innføringen har skapt betydelig debatt, både i næringen og blant forbrukere, og det er uttrykt behov for mer kunnskap og bedre kommunikasjon før full utrulling.

Høsten 2025 ble Bovaer tatt i bruk av danske melkebønder med besetninger på over 50 melkekyr. Rapporter om syke dyr og redusert melkeytelse bremset utrullingen, og det pågår for øyeblikket nærmere undersøkelser for å avdekke om det er noen sammenheng mellom bruken av Bovaer og de rapporterte tilfellene. Forsøkene på de norske melkebruk har med det blitt satt på pause inntil videre.

Landbrukets klimaarbeid og forpliktelser

Gjennom Klimaavtalen mellom staten og jordbruket (2019–2030) har norsk landbruk forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med totalt 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030. Utslippskuttene skal gjennomføres uten å redusere produksjonsvolumet av norsk mat. En stor andel av landbrukets utslipp i klimaregnskapet, kommer fra drøvtyggernes fordøyelse, og det er derfor her det største potensialet for bokførbare utslippskutt ligger.

Landbrukets klimaplan legger opp til at om lag halvparten av utslippskuttene skal komme fra fôrings- og avlsstrategier, uten reduksjon i antall dyr. I denne sammenhengen har metanreduserende fôrvarer, særlig Bovaer, fått en sentral rolle. Bakgrunnen er at dette tiltaket gir raske, målbare og dokumenterbare kutt som kan regnes inn i det nasjonale klimaregnskapet.

Mange andre klimatiltak i landbruket, som bedre agronomi, økt karbonbinding i eng og beite, drenering og god jordhelse, gir reelle klimaeffekter, men lar seg i liten grad bokføre i offisielle utslippsregnskap. Dette har bidratt til at metanreduserende fôrvarer fremstår som et nøkkeltiltak i klimaplanen, både for å vise framdrift og for å opprettholde politisk og samfunnsmessig legitimitet.

Ivareta matsikkerhet og gode klimatiltak

Norsk landbruk står i et spenningsfelt mellom behovet for å kutte klimagassutslipp og ansvaret for å sikre nasjonal matsikkerhet, beredskap og ivaretagelse av den høye tilliten norsk matproduksjon har. En mangfoldig verktøykasse er avgjørende for å oppnå reelle utslippskutt som fungerer effektivt i praksis. Dette inkluderer tiltak som bedre grovfôrkvalitet, økt avling per arealenhet, god agronomi, karbonbinding i eng og beite, effektiv bruk av utmarksressurser, avl, fôrstrategier og forbedret dyrehelse. Mange av disse tiltakene gir både klimaeffekt, økt produksjonseffektivitet og styrket matsikkerhet, selv om de i liten grad fanges opp i dagens klimaregnskap. Metanreduserende fôrvarer kan være ett av flere virkemidler, men landbruket er tydelig på at det ikke kan stå alene.

For å ivareta både klima og matsikkerhet må klimatiltak i landbruket bygge på kunnskap, tillit og langsiktighet. Det innebærer å anerkjenne den grunnleggende forskjellen mellom biologiske og fossile utslipp, ta hensyn til norske naturgitte forutsetninger og sikre at tiltakene ikke svekker forbrukernes tillit til norsk mat. En mangfoldig verktøykasse gir større handlingsrom, reduserer risikoen og gjør det mulig å kombinere utslippskutt med økt selvforsyning og et aktivt landbruk over hele landet.