10 spørsmål og svar om kunstig dyrket kjøtt

1) Hvorfor dyrkes det frem kunstig kjøtt?

Kjøtt har en sentral plass i vår matkultur, og er en viktig kilde til proteiner. En stadig økende befolkning på jorda betyr at mer mat må produseres, og det er et særlig behov for mer proteiner. Selv om vi i Norge er nær selvforsynt når det gjelder kjøtt, er det stort press på å løse den globalt økende etterspørselen på alternative måter.

Det har allerede vært forsket på kunstig fremstilling av kjøtt i flere år. I 2013 ble verdens første lab-burger servert i London, og i dag finnes flere produkter på markedet i utvalgte land. 

2) Hva produseres kunstig kjøtt?

Produksjonen starter med å hente ut stamceller fra et levende dyr, ofte via en liten vevsprøve. Disse cellene dyrkes i bioreaktorer med næringsrik væske som inneholder proteiner, vitaminer og vekstfaktorer. Etter hvert vokser cellene til muskelvev, som kan formes til ulike kjøttprodukter som burgere, nuggets eller pølser. Nyere teknologier, som 3D-bioprinting og plantebaserte stillas, gjør det nå mulig å produsere mer strukturerte kjøttstykker med forbedret tekstur og smak.

3) Hvordan smaker kunstig kjøtt?

Utviklerne hevder at det smaker veldig likt som kjøtt, men foreløpig er det få som har smakt det. Det er trolig lettere å få til smaken og konsistensen på kvernede produkter enn på rene kjøttstykker, som for eksempel en biff. Kunstig kjøtt har ikke bein, marg eller blodårer. Det påvirker både smak og konsistens i tradisjonelle retter som for eksempel steik eller fårikål.

4) Er kunstig kjøtt sunnere?

Kjøtt inneholder flere næringsstoffer kroppen vår trenger, som proteiner, B-vitaminer og jern. I tilegg inneholder naturlig kjøtt en rekke mikronæringsstoffer. Det vil være komplisert å kopiere en biologisk fremstilt råvare fullt ut. 

Videre, mangler det langtidsstudier på hvordan kunstig kjøtt påvirker helsen vår. De er heller ingen studier på biotilgjengelighet, altså hvor godt kroppen tar opp næringsstoffene fra kunstig kjøtt sammenlignet med naturlig kjøtt.

Sammensetningen må vurderes fra produkt til produkt, og det vil avhenge av hva produktet skal erstatte i kostholdet vårt. 

5) Er kunstig kjøtt mer bærekraftig?

Svaret på dette avhegnger av hvordan kunstig kjøtt er produsert, hvilke forutsetninger et land har til matproduksjon, og hvordan husdyrproduksjonen man sammenligner med foregår.

Husdyra har flere positive roller i matsystemet og vi er helt avngig av dem for god sirkularitet og optimal utnyttelse av produksjonen, spesielt i Norge og andre land med mye utmark og marginale jordressurser.

I land som har gode forutsetninger for planteproduksjon, og der husdyrproduksjonen går på beostning av annen mer miljø- og klimavennlig matproduksjon, kan kunstig fremstilt kjøtt være et alternativ.

Produksjon av lab-kjøtt krever relativt mye energi, og en miljøvennlig produksjon vil forutsette at energien som brukes er fornybar. Det fulle miljøregnestykket får vi ikke før kunstig kjøtt produseres i storskala.

6) Er kunstig kjøtt tryggere?

Laboratoriefremstilt kjøtt kan være tryggere på noen områder, som lavere risiko for matbårne sykdommer. I Norge er det for øvrig strenge krav til dyrevelferd og matproduksjon, og det er liten risiko for matbårne sykdommer fra norsk egg og kjøtt. 

Kunstig kjøtt er fortsatt en teknologi i utvikling. Nye syntetiske eller plantebaserte løsninger er i innfasing for å erstatte fosterserum fra kalv for å dyrke cellene, men tryggheten må fortsatt dokumenteres. Videre finnes det foreløpig ingen langtidsstudier på hvordan kunstig kjøtt påvirker mennesker over tid. Det er derfor viktig med uavhengig forskning og åpenhet i produksjonen for å få nødvendig data som kan gi kunnskap om dette.  

7) Kan kunstig fremstilt kjøtt spare dyreliv?

Kunstig kjøtt produseres fra en liten celleprøve, for eksempel fra en ku, gris eller kylling, og dyrkes frem i laboratorier eller bioreaktorer. Det gjør det mulig å produsere kjøtt uten å oppdrette eller slakte dyr i stor skala.

Celleprøven må allikevel fortsatt tas fra et levende dyr, og i noen produksjonsprosesser må det gjentas. I tillegg er det fortsatt enkelte forskningsmiljøer som bruker fosterserum fra kalv som vekstmedium. 

Produksjonen krever biologisk forståelse og kontroll av animalske celler, det er fortsatt et system basert på dyr, bare uten slakt.

Det viktigste er å sørge for god dyrevelferd, enten det er snakk om kunstig eller naturlig kjøtt. Og et matsystem der husdyras funksjoner får inngå som en relevant og fornuftig brikke. 

8) Kan kunstig kjøtt lages uten muskelceller fra dyr?

Per i dag er det nødvendig med en animalsk base. I tillegg kreves et vekstmedium. Fremtiden vil vise om det blir mulig å produsere kunstig kjøtt uten en animalsk base.   

9) Er det noen ulemper knyttet til kunstig fremstilling av kjøtt?

Ettersom vi i Norge har begrensede arealer til å produsere plantemat til mennesker, er husdyrproduksjonen på mange måter bærebjelken i det norske landbruket. Mennesker kan ikke spise gress, og via husdyr som storfe og sau kan vi omdanne gress til menneskemat. I et bærekraftsperspektiv er det viktig å bruke alle tilgjengelig ressurser vi har for å produsere mat. Over 70% av norske bønder driver i dag med en eller annen form for husdyrproduksjon. En nedgang i husdyrproduksjonen vil bidra til at landbruksarealer går ut av produksjon. Det vil påvirke beredskap, landbruket i store deler av landet og få store ringvirkninger for lokalsammfunnene. 

Beitende husdyr er dessuten viktige for det biologiske mangfoldet vårt, ved at de holder utmarkslandskapet åpent og gjødsler jorda her. De bidrar også til karbonlagring i jorda. 

Kunstig kjøtt bruker ikke hele dyret, og gir heller ikke biprodukter som skinn, beinmel eller gjødsel. Produksjon av lab-kjøtt vil heller aldri kunne bruke jorda på samme måte. Det erstatter ikke husdyrenes rolle i biologisk resirkulering og kulturlandskap. En overgang til få eller ingen beitende husdyr i Norge vil bety gjengroing og færre arter, som blant annet pollinerende insekter. Det kan også være at landskapet vårt i mindre grad vil fange CO₂ fra atmosfæren.

Det er videre flere ulemper ved laboratoriefremstilt kjøtt. Det krever mye energi for en storskala produksjon. Prosessene i bioreaktorer krever kontinuerlig temperaturkontroll, sterilisering og næringstilførsel. Hvis energien ikke er fornybar, kan klimafotavtrykket bli høyere enn naturlig kjøtt, spesielt kylling og svin.

Vekstmedier og bioteknologisk utstyr er fortsatt kostbare. Kunstig kjøtt er dyrere enn vanlig kjøtt og har derfor begrenset markedsandel. Det Lab-kan by på etiske utfordringer, ettersom det er et kostbart produkt og derfor trolig ikke vil være tilgjengelig for alle, og særlig ikke for de landene der det er en utfordring med nok protein.

Produksjonen er kompleks og sentralisert, noe som kan gjøre matsystemet mer sårbart og gjøre oss mer avhengig av av globale teknologikjeder. I tillegg er det mindre tilgjengelig i lavinntektsland. 

10) Hva er fremtiden for kunstig fremstilt kjøtt?

Flere spår at kunstig dyrket kjøtt kan stå for en betydelig del av det globale kjøttmarkedet i fremtiden, spesielt i urbane områder og land med høy teknologisk utvikling. For at teknologien skal bli mainstream, må produksjonskostnadene reduseres ytterligere, og forbrukernes tillit må styrkes gjennom åpenhet og informasjon.

Per mai 2025 er kunstig dyrket kjøtt godkjent for salg i: Singapore som var først ute i 2020, 
USA som godkjente enkelte produkter i 2023, og i Israel som har godkjent flere produkter og investert tungt i denne sektoren. I Australia og New Zealand er godkjenning under vurdering, og det forventes at de første produktene kan nå markedet i løpet av 2025.

I EU har foreløpig ingen produsenter søkt om godkjenning fra EFSA, og enkelte medlemsland, som Italia og Romania, har innført nasjonale forbud mot salg av kunstig kjøtt.

Mattilsynet følger utviklingen nøye, og eventuelle søknader om godkjenning vil bli vurdert i tråd med norsk regelverk og EØS-avtalen. Norske myndigheter legger vekt på mattrygghet, bærekraft og forbrukerinteresser i slike vurderinger.

Du kan lese mer om labratoriekjøtt hos Bioteknologirådet og Nofima.