Dyrevelferd for norske kyllinger
Dyrevelferd er viktig, og bransjen jobber kontinuerlig med å løfte velferden for alle husdyrslag. Undersøkelser MatPrat har gjennomført i 2024 viser at nesten 70 prosent av oss synes dyrevelferd er viktig når vi kjøper kjøtt. Hva er dyrevelferd, hvilke dyr er kyllinger og hva er viktig for at de skal ha et liv verdt å leve? Her kan du lese om dyrevelferd for kylling.
Hva er dyrevelferd?
Dyrevelferd handler om at hvert enkelt dyr får leve godt, trives og ha det bra, både fysisk og psykisk. For å sikre god velferd og livskvalitet er det derfor viktig med kunnskap om og forståelse for artens biologi og atferdsbehov. Og dyrevelferd er i dag en etablert vitenskapsdisiplin.
Begrepet velferd betyr bokstavelig å «ha det bra», og dyrevelferd tar følgelig utgangspunkt i hvert enkelt dyr, og hvordan det trives og har det både fysisk og psykisk i det miljøet det lever i. Et dyr som trives, som mestrer miljøet sitt og er friskt har altså god velferd.
For at dyra på gården skal ha så god god velferd som mulig er det viktig å både minimere ubehag og å gi dem mulighet for naturlig atferd og livsutfoldelse slik at de får opplevelser som gir dem glede, tilfredshet og positiv forventning.
Biologi og naturlig atferd hos kyllingen
Kyllingen som vi kjøper i butikken er av arten tamhøns (Gallus gallus domesticus). Den stammer fra den røde jungelhøna som fortsatt lever fritt i jungelen i Sørøst-Asia. Selv om dagens kyllinger har vært tamme lenge og blitt avlet for kjøttproduksjon, har de beholdt tilnærmet samme atferd som sin ville slektning.
Høns er sosiale dyr som i vill tilstand lever i små flokker. Hovedaktiviteten er å lete etter mat ved å hakke og krafse i underlaget for å finne noe å spise. For å rense fjærdrakten sin og fjerne parasitter sandbader de ved å grave i bakken og kaste sand eller tilsvarende inn mellom fjærene sine.
Kyllinger er altetere, og i naturen spiser de blant annet både insekter, mark og larver og bær, knopper og frø. Kyllingen vi holder for kjøtt fôres med et spesialkomponert kraftfôr, men de får også noe grovfôr som halm og høy som brukes som miljøberikelser.
Mer om kyllingens biologi og atferd
Kyllingene ser godt og synet er deres viktigste sans. Store øyne som sitter på siden av hodet gir dem et stort synsfelt som er viktig egenskap for alle byttedyr. Hønsefugler har også god hørsel og kan lukte og smake. De kommuniserer mest via kroppsspråk og lyder. De lager ulike lyder for blant annet matkall og å varsle om fare, og hanen galer for å markere revir.
Som byttedyr liker ikke kyllingene seg på åpne arealer, men holder seg mest i tett vegetasjon. Om natten vil hønsefugler å ha tilgang til trygge hvilesteder i høyden eller i ulike former for skjul. De vagler seg ved siden av hverandre for eksempel på grener i trær, noe som bidrar til at de holder varmen og gir dem beskyttelse mot rovdyr. Om natten gjemmer de små kyllingene seg sammen med morhøna i vegetasjon som busker og kratt og begynner ikke å vagle seg før senere.
Hønsefugler har jo vinger, men er ikke så gode til å fly da vingene er for dårlige og de har for svake brystmuskler. Men de bruker vingene til å flakse med og kan bevege seg slik korte avstander og høyder.
Les mer: Hva spiser norsk fjørfe?
Dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling
Dyrevelferdprogrammet for slaktekylling er initiert av fjørfebransjen, forskriftsfestet og iverksatt i 2013. Det er obligatorisk for alle dyrehold med slaktekylling som ønsker å ha en dyretetthet over 25 kg per kvm i kyllinghuset. Dyrevelferdsprogrammet er et sett med krav og tiltak som skal sikre regelverksetterlevelse, sikre og forbedre dyrevelferd, skape lønnsom produksjon for bonden og bidra til tillitt fra samfunnet gjennom åpenhet og god dokumentasjon av dyrevelferd.
Dyrevelferdsindikator
Dyrevelferdindikator er et observerbart og målbart fenomen som sier noe om dyrevelferden til et dyr. Disse indikatorene kan deles inn i dyrebaserte (måles direkte på dyret) eller ressursbaserte (måles i dyrets miljø). Indikatorene kan også være enten positive eller negative. Negative indikatorer er mest vanlig å benytte. De kalles negative da de måler tegn på dårlig velferd som for eksempel dødelighet og halthet. . Iden senere tid er det blitt mer bruk av positive indikatorer. Positive indikatorer er tegn på en bedre velferd enn bare fravær av dårlig velferd. Eksempel er lekatferd og sosial kroppspleie.
Trådputeskår
Trådputeskår er en dyrevelferdsindikator som sier noe om tilstedeværelsen av skader på fuglenes trådputer. Indikatoren inngår i dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling og er avgjørende for å bestemme lovlig tetthet i slaktekyllinghus gitt at alle andre vilkår oppfylles.
Narasin
Narasin og andre tilsvarende stoffer brukes hovedsakelig som forebyggende behandling mot sykdommer som koksidiose og en form for bakteriell tarmbetennelse som er to svært tapsbringende sykdommer hos kylling. Koksidier er encellede tarmparasitter som utgjør en helseutfordring for fjørfe i hele verden.
Hvordan gi kyllingen et liv verdt å leve?
Et liv med god velferd handler om å ha god helse/biologisk funksjon, et så naturlig liv som mulig samt positive opplevelser og emosjoner.
Norske fjørfe har god helse og lav dødelighet både i europeisk og global sammenheng. Flere smittsomme fjørfesykdommer som er utbredt i resten av verden finnes ikke i det norske fjørfeholdet. Og det er svært lav bruk av antibiotika i norsk slaktekyllingproduksjon.
Kyllingene er avlet for å produsere kjøtt (muskler) og vokse raskt, og det finnes både rasktvoksende, middels saktevoksende og saktevoksende hybrider. Faktorer som påvirker veksthastigheten er hovedsakelig genetikk, fôring og helse. Mange forhold påvirker dyrenes helse og velferd, som dyretetthet, luft- og fôrkvalitet, smittepress, hygiene, tilgang på miljøberikelser og ikke minst det daglige stellet dyrene får.
Forskning har imidlertid vist at rask vekst kan øke risikoen for å utvikle enkelte produksjonslidelser. Dette kan blant annet være hjertesvikt som følge av sirkulasjonslidelser og beinproblemer som halthet og tråputeskader som kan forekomme hos enkelte fugler i et innsett. Studier viser også at saktevoksende hybrider kan ha bedre helse grunnet lavere dødelighet og redusert forekomst av slike produksjonslidelser samt at de er mer aktive og viser mer positiv atferd.
Les mer: Hva er forskjellen på ulike typer kylling?
For å gi våre domestiserte kyllinger som for det meste holdes innendørs positive opplevelse og et så naturlig liv som mulig, er det viktig å legge til rette for et variert miljø som gir dyrene mulighet for å utføre medfødte atferder som de er sterkt motiverte for å gjøre. Som sine ville artsfrender er dette atferder som variert bevegelse, matsøk, kroppspleie, strøbading, sosial atferd som lek og annen omgang med flokkmedlemmer og å gjemme seg i skjul for å hvile uforstyrret.
Dersom kyllingene ikke får mulighet til å utføre slik naturlig atferd kan de bli frustrerte, stresset og apatiske. Inaktivitet kan også blant annet medføre beinproblem og at de utvikler ulike former for atferdsforstyrrelser som for eksempel stereotypisk atferd.
Mesteparten av norske slaktekyllinger holdes i store haller med et tykt lag med strø på gulvet. Store deler av kyllingenes liv er det god plass, noe som gir dem muligheter for bevegelse, utforskning, sosial atferd og hakking og skraping i underlaget.
I tillegg får også alle norske kyllinger nå miljøberikelser som bransjestandard. Miljøberikelser er gjenstander som settes inn i kyllinghuset for å oppnå et mer variert, naturlig og beriket miljø som ivaretar fuglenes medfødte atferdsbehov. Dette er blant annet høyballer, hakkeblokker, strøbad, vagler og plattformer. (Se figur 1).
Ifølge forskning og et norsk bransjeinitiert prosjekt kalt «Kyllingscore», har slike miljøberikelser mange målbare positive effekter. De stimulerer til økt aktivitet, noe som er positivt for fuglenes beinhelse - biologisk funksjon. Et mer variert miljø bidrar også til mer naturlig atferd og positive adferdsuttrykk som flaksing, hopping og løping og lek og annen positiv sosial kontakt – naturlig miljø. Plattformer gir kyllingene mulighet for å komme opp i høyden eller å ligge og hvile i skjul under dem, noe de fra naturens side er sterkt motivert for. For å komme seg opp og ned av plattformene må kyllingene bruke både bein og vinger, noe som er positivt.
Hakkeobjekter som høy- og torvballer, hakkestener og helkorn aktiviserer og tilfredsstiller kyllingenes hakke- og utforskningsbehov. Dette gir dyrene gode opplevelser som fremmer trivsel og glede.
I tillegg gir flere ulike typer berikelser dyrene mulighet for å ta valg, noe som fremmer følelsen av mestring og kontroll og hjelper dem også å håndtere stress. Alt dette påvirker hvordan hvert enkelt dyr selv opplever sin egen tilværelse – dyrets subjektive opplevelse.
Bonden er viktig for å sikre kyllingenes velferd
Bonden er en avgjørende faktor for god dyrevelferd i fjøset. Bondens arbeidsinnsats og kompetanse er derfor viktig. Bruk av nok tid til tilsyn og stell er nødvendig for å gi dyra den omsorgen de trenger og har krav på.
For å sikre at kyllingen har det bra, sier norsk regelverk at bonden skal være i kyllinghuset minst 2 ganger om dagen. Det er spesielt viktig å bruke mye tid i kyllinghuset mens kyllingene er små, slik at de venner seg til bevegelser og lyder. Det reduserer frykt, og gir roligere dyr når bonden eller andre personer beveger seg i huset også senere.
Forebygging av sykdom og skade hos kyllingene i fjøset er en viktig oppgave som bonden har. Å sørge for at dyra har rent vann og tilpasset og tilstrekkelig mengde fôr er avgjørende. I tillegg er smitteforebyggende tiltak og et godt miljø med tørt strø og god luftkvalitet svært viktig.
I så store flokker er det imidlertid ikke aktuelt å behandle hvert enkelt dyr. På de daglige rundene sine identifiserer bonden alvorlig syke eller skadde dyr, som plukkes ut og avlives. Dette er viktig, både for velferden for den enkelte kylling, og for helsa til resten av flokken.
I tillegg er bondens livskvalitet og trivsel i hverdagen viktig. Bondevelferd og dyrevelferd henger tett sammen. Forskning på den norske bondens hverdag viser at bønder har større risiko for å utvikle depresjon og angst enn andre yrkesgrupper. Og det sees en sammenheng mellom lav inntekt, et til tider ensomt yrke og høy arbeidsmengde og psykiske utfordringer. Da er sosial støtte og opplevelse av kontroll en viktig faktor.
Les mer: Hvordan lever norsk kylling?
Hvordan kan vi vite om kyllinger har det bra?
Dyrevelferd kan måles ved å undersøke dyrene, det miljøet dyrene lever i og hvilket stell de får. For å kunne måle, dokumentere og forbedre dyrevelferd på en mest mulig standardisert og objektiv måte benyttes såkalte dyrevelferdsindikatorer som er veletablerte og objektive. Og for å få et så sant bilde på velferden som mulig bør en benytte flere ulike typer kunnskapsbaserte indikatorer - både målinger på dyret (dyrebaserte) og målinger i miljøet (ressursbaserte) over tid.
Eksempel på viktige dyrebaserte indikatorer for kylling er vurdering av halthet, fjørdrakt, sår og ulike adferdsuttrykk som lek og fryktreaksjoner. Tråputeskår registreres på slakteriet og er også en dyrebasert indikator. Nok fôr og vann, dyretetthet og strøkvalitet i huset er eksempler på viktige ressursbaserte indikatorer.
Dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling er bransjeinitiert, forskriftsfestet og obligatorisk. (Se faktaboks for mer informasjon). Gjennom dyrevelferdsprogrammet registrerer bonden daglig blant annet fôr- og vannforbruk i kyllinghuset, bruk av miljøberikelser og antall syke og døde dyr. På de obligatoriske helseovervåkningsbesøkene, som er del av programmet, undersøker veterinæren hele flokken med tanke på helse og velferd, inkludert registrering av en rekke velferdsindikatorer. I tillegg vurderes bondens drift og resultater generelt.
På slakteriet gjøres det også registeringer knyttet til dyrevelferd. Her vurderes blant annet vektvariasjon mellom dyrene i samme flokk, kassasjon (andelen hele eller deler av fugler som ikke kan benyttes til menneskemat men kasseres) og skader på kyllingenes tråputer.
Tråputeskader er en viktig velferdsindikator som sier mye om hvordan klimaet i kyllinghuset har vært og også hvor bra bonden har fått til å holde strøet dyra går på i huset tørt. Dersom det er mye tråputeskader hos en flokk vil slakteriet kreve at bonden har lavere tetthet, det vil si færre dyr, ved neste innsett. Bonden får ikke anledning til å gå opp igjen til et høyere antall dyr igjen før han eller hun ha. Dette er for å sikre bedre velferd i neste flokk.
Hvorfor er ikke kyllingen mer ute?
Kyllingen er opprinnelig et tropisk dyr, som er sårbart for lave temperaturer. Nyklekkede kyllinger er også vekselvarme (de kan ikke regulere sin egen kroppstemperatur) og derfor ekstra sårbare den første tiden. Anbefalt temperatur i kyllinghuset er 34 grader den første tiden, og med gradvis reduksjon til litt over 20 grader.
I Norge har vi i store deler av landet et kaldt og vått klima. For å sikre dyrevelferden er derfor utetilgang for kyllinger uegnet i store deler av landet vårt større deler av året.
Utegang har også en del andre utfordringer enn klima, som større risiko for å bli utsatt for ulike smittestoffer som bakterier, virus og parasitter. Utetilgang kan derfor øke risikoen for utbrudd av smittsomme sykdommer og overføring av bakterier som kan føre til sykdom hos mennesker. Andre utfordringer med utetilgang er også større risiko for skader og at de kan bli utsatt for angrep fra rovfugler og rovdyr.
Dette er hovedårsakene til at kyllingene hovedsakelig holdes innendørs i Norge.
Tilgang til uteområder vil imidlertid kunne bidra til å gi kyllingene et mer naturlig liv med større mulighet for å utøve naturlig fôrrelatert atferd som skraping og hakking i naturlig underlag . Ute vil kyllingene få et mer variert miljø med naturlig døgnrytme, bedre plass, frisk luft og mindre støy og støv.
Kyllingene vil derfor kunne ha glede av å ha tilgang til uteområder deler av året, også i Norge. Men en viktig forutsetning er at uteområdet er tilrettelagt for dyrene og at klimaet tillater det. Egnede utearealer for kylling har underlag med strø, sand, gras og lignende samt trær og busker som gir le for vær og vind og beskyttelse mot rovdyr, og rovfugler.
I økologisk slaktekyllingproduksjon som utgjør under 1 % av norske kyllinger skal dyrene ha tilgang til utearealer samt at de har bedre plass sammenlignet med konvensjonell produksjon.
For å unngå utfordringene med full utegang kan en overbygget veranda eller vinterhage avgrenset med tak, to sidevegger og netting i front i tilknytning til kyllinghuset være et godt alternativ. Dette vil gi kyllingene tilgang til en annen klimasone med et miljø som er mer likt utemiljøet. De får frisk luft, sol og utsyn og dermed et mer naturlig liv samtidig som de har beskyttelse mot vær og vind, smitte fra ville fugler og smågnagere, samt rovdyrangrep. En slik veranda kan da også benyttes i perioder der Mattilsynet har innført portforbud i forbindelse med fugleinfluensautbrudd hos ville fugler. Flere norske produsenter har nå slike luftegårder. Å anlegge en luftegård krever en ekstra investering for bonden og er gjerne også forbundet med høyere driftskostnader, men det finnes varemottakere og merkeordninger som gir bøndene bedre pris på kylling som har hatt muligheten til å være ute.
Fjørfenæringen jobber kontinuerlig for bedre kyllingvelferd
Fjørfenæringen jobber kontinuerlig med å videreutvikle systemer, rutiner og holdninger som skal sikre god dyrevelferd for kyllingene. Dette er blant annet ved innføring av dyrevelferdsprogram for slaktekylling, innføring av miljøberikelser som bransjestandard og samarbeid med forskningsmiljø om dyrevelferdsstudier.
Ved å jobbe med å kombinere forskning, dokumentasjon, samt veiledning av den enkelte bonde bidrar næringen til å fremme dyrevelferden for norske slaktekyllinger.
Dyrevelferdsprogram for fjørfe
Dyrevelferdprogrammet for fjørfe er et program initiert av bransjen selv, og var det første dyrevelferdsprogrammet som ble innført allerede i 2013. Dette er obligatorisk for alle kyllingbønder som har en tetthet i kyllinghuset over 25 kg/m2. Programmet er et viktig verktøy for å sikre regelverksetterlevelse, systematisk forbedring av dyrevelferd og lønnsomhet for bonden. I tillegg er et viktig formål med dyrevelferdsprogrammet å bedre dyrenes velferd ut over det regelverket krever. Ved at de samme dyrevelferdsindikatorene registreres på samme måte i alle besetningene og samles i en felles database får man dokumentasjon av status og utvikling for alle slaktekyllingprodusentene. Dette gir mulighet for å kunne identifisere felles forbedringsmuligheter.
I dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling kreves det blant annet at det gjennomføres minst to årlige helseovervåkningsbesøk av veterinær, ekstern KSL-revisjon minst hvert tredje år og obligatoriske kurs i dyrevelferd for bonden. Det er kun de bøndene som har best resultat på en beinhelseindikator (tråputeskår) som får lov til å ha maksimal tetthet opp til 36 kg/m2. Siden dyrevelferdsprogrammet ble innført har det vært en betraktelig bedring av beinhelse samt reduksjon i dødelighet i norske slaktekyllingbesetninger.
Forsker på miljøberikelser
Miljøberikelser er viktig for kyllingenes velferd og siden 2018 har bruk av slike berikelser vært bransjestandard. I tillegg bidrar næringen også til prosjekter som gir mer kunnskap om slaktekyllingens velferd. Eksempler er en studie gjennomført av Animalia i samarbeid med NMBU om effekten av miljøberikelser på kyllingers aktivitet og beinhelse og prosjektet «Kyllingscore» som førte til at fire nye velferdsindikatorer ble inkludert i dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling fra 2021.
Helse og velferd for kylling i Norge sammenlignet med andre land
Norske fjørfe har god helse og lav dødelighet både i europeisk og global sammenheng. Dette på tross av at vi i 2016 som eneste land i verden faset ut forebyggende tilsetning av fôrtilsetninger med antibiotisk effekt som for eksempel narasin.
God smittebeskyttelse er avgjørende for å opprettholde god fjørfehelse. Og Norge har strenge krav til helsestatus og hygiene i forbindelse med import av dyr, noe som også viktig.
Når det gjelder dyrevelferd tyder sammenligning av våre tall på dødelighet og tråputeskader med tall publisert i noen utenlandske vitenskapelige rapporter på at vi har gode resultater for disse sentrale velferdsindikatorene.
Mer om norsk kylling i global sammenheng
På bakgrunn av de registreringene av velferdsindikatorer som gjennomføres både på gården av bonden og under helseovervåkningsbesøkene, under transport og på slakteriene, vet vi en god del om hvordan de norske kyllingene har det. I Norge publiseres alle produksjonsdata åpent på aggregert nivå i den årlige rapporten Kjøttets tilstand fra Animalia, noe som ikke er vanlig praksis i så mange andre land.
Fordi andre land ikke registrerer og/eller publiserer alle disse dataene er det derfor ikke lett å sammenligne med andre land. I EU er det kun indikatoren kumulativ daglig dødelighetsrate som er obligatorisk, og da kun for flokker med den høyeste tettheten. På slakteriene er det krav om at hudlidelser, parasitter og andre sykdommer registreres, men det er ikke definerte grenser for når slike forhold indikerer dårlig dyrevelferd. Tråputeskår er ikke en obligatorisk dyrevelferdsindikator i EU. Det rapporteres imidlertid at 80 prosent av fjørfeproduksjonen i EU nå benytter tråputeskår som velferdsindikator. Men siden skårene ikke tilgjengeliggjøres kan det ikke sammenlignes med norske tall. Sammenligning av våre tall på dødelighet og tråputeskader med tall publisert i noen vitenskapelige rapporter tyder på at vi har gode resultater for disse sentrale velferdsindikatorene i forhold til Europa ellers og Nord-Amerika.
Animalia (2013). Prosessbeskrivelse. Tittel: Trådputebedømming.
Animalia. (2021, 24. juni). Høna vil opp i høyden.
Animalia (2022, 1. sept.). Utehold for fjørfe.
Animalia (2023). Kjøttets tilstand.
Animalia (2023, 20 april). Dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling
Animalia (2023, 2. oktober). Slaktekylling – informasjon om hybrider.
European Commission. (13. April 2018). Report from The Commission to the European Parliament and The Council on the application of Directive 2007/43/EC and its influence on the welfare of chickens kept for meat production, as well as the development of welfare indicators.
EUR-Lex. (09.11.2021). Animal welfare — protection of chickens kept for meat production.
Forseth, M., Oppermann Moe, R., Kittelsen, Käthe, Skjerve, E., & Toftaker, I. (2023). Comparison of carcass condemnation causes in two broiler hybrids differing in growth rates.
Forskning.no. (2018, 30. april). Kyllinger trives best når de får leke, klatre og bade.
Hansen, T., B., og Vasdal, G., (2014). Miljøberikelse for fjørfe.
Hildrum, L., E., (2021). Det gode bondeliv : en kvalitativ studie om heltidsbonden sin arbeidshverdag.
Johanssen, J, R, E., Atferd og velferd hos høns.
Kittelsen, K. E., Vasdal, G., og Tolo, E. (2017). Økt fokus på dyrevelferd i norsk slaktekyllingproduksjon. I Kjøttets tilstand 2017.
Nationen. (2020). Å være bonde kan være en ensom jobb.
NORSØK Rapport 5/2023 VOL 8. Helse og dyrevelferd ved utegang for gris og fjørfe, risiko for smittsomme sjukdommer og mulige tiltak.
Vasdal, G. (2017). Miljøberikelse til slaktekylling – dokumentert bra for kyllingens velferd.
Vasdal, G., Vas, J., Newberry, R., C., and Oppermann Moe, R. (2018). Effects of environmental enrichment on activity and lameness in commercial broiler production.
Vasdal, Guro. (2020, 16. Oktober). Hva påvirker kyllingens velferd?
Vasdal, G. (2022). Tråputeresultater 2021.
Veterinærinstituttet. Rapport 22. (2024). Dyrehelserapporten 2023.