Utviklingstrender i norsk kosthold

Nordmenns forbruk av korn er på vei oppover og sukkerforbruket går nedover. Dette er positive utviklingstrekk i det norske kostholdet. Samtidig går imidlertid forbruket av fisk i feil retning sett opp mot Helsedirektoratets kostråd. Det er også ønskelig at forbruket av grønnsaker, frukt og bær øker mer. 

Hvert år presenterer Helsedirektoratet rapporten Utviklingen i norsk kosthold. Her presenteres nye tall for forbruk av matvarer i Norge det foregående året basert på engrostall – også kalt matforsyningsstatistikk. 

Disse tallene sier ikke noe om hvor mye vi faktisk spiser, men gir et bilde av mengden av ulike matvaregrupper som blir produsert. Tallene gir en oversikt over norsk produksjonen samt import, eventuell eksport er fratrukket. Det blir imdlertid ikke trukket fra svinn i ulike ledd av produksjonen og butikkene, eller det som kastes hjemme på kjøkkenet. For eksempel, er det skall på en del frukt og grønnsaker som ikke er spiselig, og noe mat kastes fordi det har blitt dårlig eller fordi vi tror det er dårlig. For kjøtt inkluderer engrostallene også bein, som jo ikke spises, samt en del fett som fjernes enten i produksjonen eller på eget kjøkken.

Engrostallene gir derimot et godt bilde på hvordan utviklingen i kostholdet har vært over en lengre tidsperiode. I Norge har vi slike tall helt tilbake til 50-tallet.

Nedenfor følger en oppsummering av trendene i norsk kosthold som den siste rapporten fra 2018 viser. 

Mindre godteri og mer grønnsaker blant unge

Ifølge de foreløpige tallene fra undersøkelsen Helsevaner blant skoleelever drikker 23 % av 15-årige gutter og 9 % av 15-årige jenter brus/leskedrikker med sukker fem ganger i uken eller oftere. Dette er en reduksjon i forhold til 2014-tall, med henholdsvis 36 % for jenter og 4 % for gutter. Andelen 15-åringer som spiser godteri fem ganger i uken eller mer, har blitt redusert med 32 % for gutter og med 14 % for jenter.

På samme tid ser vi at andelen 15-årige gutter som spiser grønnsaker hver dag har økt med 14 %  siden 2014, og andelen jenter som spiser grønt daglig har økt med 17 %.

Forbruket av grønnsaker, frukt og bær bør øke

Totalforbruket av grønnsaker fra 2016 til 2017 har imidlertid falt med 4 %, mens forbruket av frukt og bær er lite endret. Ser man på de siste 15 årene har vært det vært en betydelig økning i forbruket av grønnsaker, frukt og bær. Eksempelvis har forbruket av grønnsaker økt fra 59 til 76 kilo per person i perioden 2000 til 2017.

Rapporten viser også at det er gulroten som er den mest populære grønnsaken i Norge. Løk, tomat og salat er de neste på listen over grønnsaker nordmenn spiser mest av. Av fruktslag er det bananer, ulike typer sitrusfrukter og epler det vi importerer mest av. Mesteparten av frukten og bærene som omsettes i Norge er importert.

Det er ønskelig at forbruket av grønnsaker, frukt og bær øker ytterligere. Helsedirektoratet anbefaler oss å spise minst 500 gram grønnsaker, frukt og bær hver dag. 

Vi spiser mer korn

Helsedirektoratet fremhever i årets rapport at det har vært en positiv utvikling i forbruket av korn. Etter en lengre periode med fall i kornforbruket ser vi nå en økning de siste årene. Andelen sammalt mel fra norske møller har økt fra cirka 17 til 26 % i perioden 1999 til 2017. Økningen har hovedsakelig vært på bekostning av siktet hvetemel.

I nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er det mål om å øke andelen som følger kostrådet om grove kornprodukter med 20 % innen 2021. Helsedirektoratet anbefaler oss å spise grove kornprodukter hver dag. 

Sukker på vei ned, men fortsatt for høyt

Forbruket av sukker har også gått kraftig ned de senere årene. I år 2000 var sukkerforbruket 43 kilo per person årlig, mens tallet i dag er 26 kilo. Dette er en veldig gunstig utvikling, men sukkerforbruket er fortsatt høyere enn hva helsemyndighetene ønsker.

Mange tror at det er det skjulte sukkeret som er problemet, men denne rapporten og andre kostholdsunersøkelser viser at dette ikke er tilfellet. De viktigste kildene til sukker i norsk kosthold er de opplagte produktene: godteri, sukret brus og saft samt kaker.

Vi drikker stadig mindre melk

Det samlede forbruket av melk har gått betraktelig nedover over lenger tid. Negangen fortsatte også i 2017, og ligger nå på 82,5 kilo per person i året. Det er lettmelk nordmenn drikker mest av. Samtidig har forbruket av ost økt betraktelig, og det har vært en vridning mot fetere ostetyper.

Magre meieriprodukter bør være en del av det daglige kostholdet. Helsedirektoratet ønsker derfor en vridning i forbruket av meieriprodukter over til de magre alternativene. 

Kjøtt og fisk

Kjøttforbruket i Norge har økt betydelig frem til 2007/2008. De siste 10 årene har forbruket holdt seg nokså stabilt mellom 74 og 77 kilo per person i året. Fra 2016 til 2017 har det gått litt ned, til omtrent 76 kilo.

Nordmenns forbruk av fisk er vesentlig lavere, og det har vært en nedgang i fiskeforbruket over tid. Fra 2016 til 2017 er forbruket redusert med 10 % til cirka 30 kilo per person i året. I 2007 var tallet 36 kilo. Med andre ord nordmenn spiser mye mindre fisk enn anbefalt. Kostrådene sier at vi bør spise 2-3 middager med fisk i uken. Kostholdsundersøkelsen Norkost 3 fra 2010/2011 viste at 31 % av kvinner og 39 % menn spiser nok fisk.

Animalia gir hvert år ut en rapport om status for kjøtt- og eggproduksjon i Norge. Her beregner de blant annet kjøttforbruket hvor de korrigerer for blant annet beininnhold og svinn i produksjons-, omsetnings- og forbrukerledd. I 2017 var beregnet kjøttforbruk 53,3 kilo per person i året

Kjøttforbruk sett opp mot kostråd

Det er forbruket av kylling som har skutt i været siden år 2000. Mesteparten av økningen i kjøttforbruk de siste ti årene kan tilskrives kylling. Forbruket av svinekjøtt har hatt en svak økning i samme periode, men er så å si uendret fra 2015 til 2016. Storfekjøttforbruket har hatt små svingninger, men har ikke økt siden år 2000.

Kostrådene sier at vi bør velge magert kjøtt, begrense inntaket av bearbeidet kjøtt og ha inntil 2-3 middager med rødt kjøtt i uken. For hvitt kjøtt gis det ingen konkrete mengdeanbefalinger. Kostholdsundersøkelsen Norkost 3 viste at 45 % av menn og 67 % av kvinner har et inntak av rødt kjøtt i tråd med kostrådene. På engrosnivå har forbruket av rødt kjøtt hatt en svak økning siden kostholdsundersøkelsen ble gjennomført i 2010/2011, mens kyllingforbruket har økt noe mer.

Matbransjen bidrar til bedring

En rekke tiltak har de senere årene vært iverksatt av matvarebransjen for å bidra til bedre folkehelse og for å gjøre det enklere for folk å gjøre sunnere matvalg. Men inntaket av salt og sukker er stadig for høyt.

Gjennom produktutvikling og gradvis reduksjon i eksisterende produkter viser matprodusenter at dette er utfordringer som tas på alvor. Et eksempel er Saltpartnerskapet. Saltpartnerskapet er et samarbeid som ble startet i 2015 mellom matvare- og serveringsbransje, forskningsmiljøer, frivillige organisasjoner og helsemyndigheter. Målet er at partnerskapet skal bidra til redusert inntak av salt i befolkningen.

Inntaket av mettet fett er også høyere enn anbefalt, og meieriprodukter og kjøtt er de to største kildene i kostholdet. Mettet fett er naturlige bestanddeler i fettet fra melk og kjøtt, og gjennom ulike prosjekter jobber bransjen med å se på hvilke muligheter som finnes for å kunne gjøre noe med dette. Samtidig tilbys det en stort utvalg av magre kjøtt- og meieriprodukter.

For oss som forbrukere er kanskje det enkleste grepet å velge nøkkelhullsmerkede produkter i butikken. Dette er produkter som inneholder mindre sukker, salt og fett/mettet fett sammenlignet med andre produkter i samme kategori. Innen enkelte kategorier har også produkter merket med Nøkkelhullet høyere andel fullkorn. I 2017 var det i underkant av 2100 nøkkelhullsmerkede produkter i salg i Norge.

>> Her kan du lese hele rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2018.

    

Sist oppdatert: 12. desember 2018. 

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.