Her kan du administrere dine samtykker for bruk av cookies/ informasjonskapsler på matprat.no

Følgende cookies brukes på MatPrat

Her finner du teknisk beskrivelse av de ulike typene data vi samler og bruker.

Hopp til hovedinnhold
matprat logo
Svinefilet Oelek

Dette bør du vite om kjøtt og kreft

Noen studier knytter bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt til tarmkreft, mens andre finner innen sammenheng. Hvorfor kommer forskerne frem til ulike resultater, og hva skal man egentlig tro på? MatPrats ernæringsekspert Eilin Lundekvam By kan det meste som er verdt å vite om forskning på kjøtt, og svarer på spørsmål.

- Ulike befolkningsstudier har gitt ulike svar på om det er en sammenheng mellom kjøtt og kreft. For rent rødt kjøtt spriker resultatene mer enn de gjør for bearbeidet kjøtt, hvor noen studier viser en svak eller moderat sammenheng, mens andre studier ikke finner noen sammenheng, forteller Eilin Lundekvam By, som er ernæringsfaglig rådgiver i MatPrat og har master i samfunnsernæring.


- Ifølge World Cancer Research Fund (WCRF), en anerkjent organisasjon som jevnlig kommer med systematiske kunnskapsoppsummeringer om kreftforebygging, anses det å være en overbevisende sammenheng mellom inntak av bearbeidet kjøtt og en liten økning i risiko for tarmkreft. For rødt kjøtt har sammenhengen blitt svakere etter hvert som nyere studier har kommet til. Derfor har forskerne nå nedjustert sin vurdering til at det sannsynligvis er en sammenheng mellom et høyt inntak av rødt kjøtt og en liten økning i risiko for tarmkreft, fortsetter hun.

Mai 2018 publiserte World Cancer Research Fund (WCRF) en over 2500 sider lang oppsummeringsrapport om 17 ulike kreftformer og hvordan kosthold, kroppsvekt og fysisk aktivitet kan påvirke risiko for disse. WCRF kommer også med 10 råd for kreftforebygging.Det største funnet er at overvekt/fedme nå knyttes til 12 kreftformer. Etter røyking er det å ha en normal kroppsvekt den viktigste enkeltfaktoren for å forebygge kreft. Dermed handler flere av rådene om å forebygge vektøkning.

Rådet fra WCRF om kjøtt lyder slik: «Dersom du spiser rødt kjøtt, begrens inntaket til maksimum tre porsjoner i uken. Det tilsvarer cirka 350-500 gram ferdig tilberedt vare. Spis lite, om noe, bearbeidet kjøtt».

Det vektlegges imidlertid at rådet er ikke å unngå kjøtt helt. Dette er det inntaksnivået forskerne har vurdert gir en balanse mellom fordelene og ulempene ved å spise kjøtt. Kjøtt kan være en viktig kilde til næringsstoffer som protein, jern, sink og vitamin B12. Samtidig uttaler WCRF at det er fint mulig ikke å spise kjøtt og få dekket næringsstoffbehovet gjennom et godt sammensatt kosthold. De som spiser minst frukt, grønt og fullkorn og mest kjøtt og sukker, får størst helsegevinst av å gjøre endringer i tråd med anbefalinger.

Norske helsemyndigheters kostråd om kjøtt samsvarer med WCRF sitt råd.

I helse- og ernæringssammenheng er rødt kjøtt definert som kjøtt av storfe, sau/lam, svin og geit, og bearbeidet kjøtt som kjøttprodukter som er saltet, røkt eller hvor det er tilsatt nitrat og nitritt.

Hvorfor finner forskere ulike svar om rødt og bearbeidet kjøtt og kreft?

- Sammenhenger mellom kosthold og helse er sammensatt, og det er veldig vanskelig å studere og isolere helseeffekter av ulike matvarer. Vurderingene av hvordan forskjellig matvaner påvirker helsa vår er i stor grad basert på befolkningsstudier, hvor et utvalg av personer rapporterer hva de spiser og blir fulgt over en tid, og så undersøker forskerne om det finnes noen sammenhenger mellom maten de har spist og sykdommer. Slike studier kan ikke alene fastslå om en matvare forårsaker en sykdom, og har flere ulike feilkilder som forskerne i mer eller mindre grad kan kontrollere for, sier Eilin.

- Hva som er årsak til funnene knyttet til rødt og bearbeidet kjøtt og kreft er fortsatt uklar, og det er heller ikke tydelig vitenskapelig enighet om hvordan rødt og bearbeidet kjøtt potensielt påvirker utviklingen av tarmkreft. Forskere undersøker flere hypoteser og har per i dag har ikke klart å enes om én, forklarer hun.

Evalueringer av helseeffekter av matvarer baserer seg ofte i stor grad på befolkningsstudier. Befolkningsstudier kan for eksempel gjøres ved at et stort antall personer fyller ut et spørreskjema som kartlegger matvanene deres. Vi spiser svært mange ulike matvarer i løpet av en uke, en måned eller et år. For å gjøre det overkommelig for folk å fylle ut skjemaet er gjerne matvarer kategorisert sammen i grupper. Når det gjelder kjøtt er det vanlig å dele inn i rødt kjøtt, hvitt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

Etter at spørreskjemaet er fylt ut følger forskerne disse menneskene over en lengre tidsperiode og registrerer hvilke sykdommer de utvikler. Deretter gjør forskerne statistiske analyser for å avdekke sammenhenger. Å analysere dette er uhyre komplisert fordi inntaket av én matvare ofte er koblet med inntaket av enkelte andre matvarer og ikke minst øvrige livsstilsfaktorer. I undersøkelser observeres det derfor ofte at de som spiser mest frukt og grønt ofte også har en generelt sunnere livsstil enn de som spiser lite av disse matvarene.

Forskerne kontrollerer så godt de kan for slike ting i sine analyser. På denne måten kan det gjennom befolkningsstudier avdekkes om det er spesielle faktorer som kjennetegner kostholdet til personer som får en gitt sykdom. Befolkningsstudiene kan derimot ikke alene gi svar på om det finnes en årsakssammenheng. Årsakssammenheng vil si at inntak av én matvare fører til at man får en sykdom. Befolkningsstudier kan heller ikke si noe om hvorfor en sammenheng opptrer. Til å belyse dette trengs det i tilleg andre typer undersøkelser. 

Hva tror forskerne kan være grunnen til at det er tegn til sammenheng?

- Forskerne lurer på om det kan være at jern, som vi finner i blant annet kjøtt, kan føre til dannelse av kreftfremkallende stoffer i tarmen eller utsetter tarmen for «oksidativt stress». Eller om det er dannelse av kreftfremkallende stoffer når vi røyker, steker og griller kjøtt som gjør det. En tredje hypotese er knyttet til tilsetningsstoffer som nitritt og nitrat, som brukes i en del kjøttprodukter. Det spekuleres også i om høyt inntak av fete kjøttprodukter påvirker tarmfloraen i negativ retning, og derigjennom øke risiko for tarmkreft, sier Eilin. 

Videre påpeker ernæringsrådgiveren at personer som spiser mye rødt og bearbeidet kjøtt ofte også har et høyt inntak av sukker, og spiser mindre hvitt kjøtt, fisk, grønnsaker og kostfiber, samtidig som de er mindre fysisk aktive, har høyere alkoholkonsum, røyker mer og har høyere kroppsmasseindeks. Så en tilsynelatende effekt av rødt/bearbeidet kjøtt kan muligens skyldes, i hvert fall delvis, lavt inntak av de andre matvarene og/eller andre usunne levevaner, såkalt konfunderende faktorer. Dette samspillet mellom ulike kostholds- og levevaner gjør det utfordrende, om ikke umulig, å finne entydige svar om sammenhenger mellom bestemte matvaner og kreft.

Hva er forskerne enig om?

- Forskerne er enige om at rødt kjøtt er næringsrik mat og kan være en god kilde til flere næringsstoffer som kroppen vår trenger for å ha det bra, for eksempel proteiner, B-vitaminer, jern og sink, sier Eilin.

- De aller fleste forskere er også enige i at moderate mengder rødt kjøtt kan inngå i et sunt og variert kosthold, og at du fortrinnsvis bør velge magert kjøtt og rent kjøtt og begrense inntaket av bearbeidet kjøtt, legger hun til.

Hva er forskerne uenig om?

- Diskusjonene dreier seg blant annet om kunnskapsgrunnlaget på rødt og bearbeidet kjøtt og kreft, om dette er vitenskapelig robust nok til å kunne trekke konklusjoner og gi anbefalinger. Det er også noen uenigheter rundt hvor stor risikoen egentlig er, om folk flest bør bekymre seg over kjøttinntaket, forklarer ernæringseksperten.

- I kunnskapsgrunnlaget til de norske kostrådene har forskerne konkludert med at å spise inntil 500g ferdig tilberedt rødt og bearbeidet kjøtt i uka ikke er forbundet med økt kreftrisiko (tilsvarer 700-750g rå vare), opplyser Eilin.

- Det er med andre ord fortsatt plass til både rødt og bearbeidet kjøtt i et sunt kosthold, det handler bare om mengde.

Tarmkreft er en av de vanligste kreftformene i Norge, hvorfor det?

- Dette er et spørsmål som forskerne også stiller seg. Mye kan forklares av at tarmkreft, som andre kreftformer, hovedsakelig rammer eldre og det har vært en økning i andelen eldre i Norge. Alder kan likevel ikke forklare hele bildet. En liten andel av krefttilfellene skyldes arv, men livsstilsfaktorer, som overvekt, alkoholinntak og kosthold er også med på å forklare forekomsten, forklarer ernæringsrådgiveren.

- Når det gjelder forebygging av tarmkreft er det enkelte kostholdsfaktorer som utpeker seg som viktigere, som å spise mye fullkornsprodukter og fiberrike matvarer. Meieriprodukter virker også til å kunne forebygge tarmkreft. Samtidig bør du begrense hvor mye alkohol du drikker, og inntaket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt bør ikke overstige 500g ferdig tilberedt vare i uka, sier Eilin. 

Hun forteller også at forskere nå heller mer mot et helhetlig fokus når det kommer til kreftforebygging. Da det i økende grad virker usannsynlig at spesifikke matvarer eller næringsstoffer i seg selv er viktige enkeltfaktorer i å forårsake eller beskytte mot kreft. Dette understreker at det heller er ulike kostholdsmønstre og fysisk aktivitet i kombinasjon som i større eller mindre grad påvirker kreftrisiko. 

Hva med det hvite kjøttet?

- Per i dag virker ikke inntak av hvitt kjøtt til å ha noen sammenheng med noen av de store livsstilssykdommene, heller ikke kreft, sier Eilin.

- Hvitt kjøtt som kylling og kalkun er magert kjøtt, og kan gjerne inngå i et variert og sunt kosthold. I tillegg er det også rikt på proteiner, B-vitaminer, kalium og fosfor. De norske kostrådene spesifiserer ingen mengde for inntak av hvitt kjøtt, men anbefaler oss å velge magert og rent kjøtt.

Så hvor mye rødt og bearbeidet kjøtt kan jeg trygt spise?

- Et sunt og variert kosthold i tråd med de norske kostrådene fra Helsedirektoratet bidrar til å opprettholde god helse og å forebygge blant annet hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og flere former for kreft, også tarmkreft, sier ernæringsrådgiveren i MatPrat.

- Og disse kostrådene gir rom for at du gjerne kan spise inntil 500g ferdig tilberedt rødt og bearbeidet kjøtt i uka, det er ikke forbundet med økt tarmkreftrisiko. Som nevnt er kjøtt næringsrik mat, og å inkludere magre kjøttprodukter i kosten er viktig for de fleste for å sikre et tilstrekkelig inntak av en rekke næringsstoffer. For eksempel kan det å spise rødt kjøtt gjøre det lettere å opprettholde god jernstatus hos kvinner, som trenger mer jern enn menn, fortsetter hun.

>> Les mer om kostrådet om rødt kjøtt.

Videre fremhever Eilin at det er det totale kostholdet som betyr mest for helsa vår.

- Så jeg vil anbefale deg å tenke på helheten av kostholdet ditt, og prøver å spise variert av ulike matvarer og en passe mengde energi så du holder en sunn vekt. Enkle kostråd i hverdagen er å spise mer grønnsaker, frukt og bær og grove kornprodukter, samt være bevisst inntaket av sukker.

- Dersom man har et høyt inntak av rødt kjøtt, mer enn anbefalt, så kan man med fordel erstatte noe av dette med hvitt kjøtt, fisk eller belgvekster, avslutter Eilin.

I Norge ligger gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt rett i overkant av maksanbefalingen, 117g/dag mot 107 g/dag.

Men det er store individuelle forskjeller. Litt over halvparten av norske menn spiser mer, mens 2/3 av kvinner har et inntak i tråd med eller lavere enn maksanbefalingen. Dette innebærer at mange menn vil få et mer variert og balansert kosthold ved å la grønnsaker få en større plass på tallerkenen, mens en del kvinner gjerne kan forsyne seg med den største biffen.

De kjøttslagene vi spiser mest av er svin, storfe og fjørfe.

Sist oppdatert: 5. februar 2020.

 

Kommentarer

Ingen har kommentert enda. Bli den første!

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    Andre ting du kanskje synes er interessant

    version:11.21.1.9324, server:MP-PRD-WEB13 14.06.2024 13:53:04