- Ulike befolkningsstudier har gitt ulike svar på om det er en sammenheng mellom kjøtt og kreft. For rent rødt kjøtt spriker resultatene mer enn de gjør for bearbeidet kjøtt, hvor noen studier viser en svak sammenheng, mens andre studier ikke finner noen sammenheng, forteller Eilin Lundekvam By, som er ernæringsfaglig rådgiver i Matprat og har master i samfunnsernæring.
- Ifølge World Cancer Research Fund (WCRF), en organisasjon som jevnlig kommer med systematiske kunnskapsoppsummeringer om kreftforebygging, anses det å være en overbevisende sammenheng mellom inntak av bearbeidet kjøtt og en liten økning i risiko for tarmkreft. For rødt kjøtt har sammenhengen blitt svakere etter hvert som nyere studier har kommet til. Derfor har forskerne nå nedjustert sin vurdering til at det sannsynligvis er en sammenheng mellom et høyt inntak av rødt kjøtt og en liten økning i risiko for tarmkreft, fortsetter hun.
Mai 2018 publiserte World Cancer Research Fund (WCRF) en over 2500 sider lang oppsummeringsrapport om 17 ulike kreftformer og hvordan kosthold, kroppsvekt og fysisk aktivitet kan påvirke risiko for disse. WCRF kommer også med 10 råd for kreftforebygging.Det største funnet er at overvekt/fedme nå knyttes til 12 kreftformer. Etter røyking er det å ha en normal kroppsvekt den viktigste enkeltfaktoren for å forebygge kreft. Dermed handler flere av rådene om å forebygge vektøkning.
Rådet fra WCRF om kjøtt lyder slik: «Dersom du spiser rødt kjøtt, begrens inntaket til maksimum tre porsjoner i uken. Det tilsvarer cirka 350-500 gram ferdig tilberedt vare. Spis lite, om noe, bearbeidet kjøtt».
Det vektlegges imidlertid at rådet er ikke å unngå kjøtt helt. Dette er det inntaksnivået forskerne har vurdert gir en balanse mellom fordelene og ulempene ved å spise kjøtt. Kjøtt kan være en viktig kilde til næringsstoffer som protein, jern, sink og vitamin B12. Samtidig uttaler WCRF at det er fint mulig ikke å spise kjøtt og få dekket næringsstoffbehovet gjennom et godt sammensatt kosthold. De som spiser minst frukt, grønt og fullkorn og mest kjøtt og sukker, får trolig størst helsegevinst av å gjøre endringer i tråd med WCRFs anbefalinger.
I helse- og ernæringssammenheng er rødt kjøtt definert som kjøtt av storfe, sau/lam, svin og geit, og bearbeidet kjøtt som kjøttprodukter som er saltet, røkt eller hvor det er tilsatt nitrat og nitritt.
Hvorfor finner forskere ulike svar om rødt og bearbeidet kjøtt og kreft?
- Sammenhenger mellom kosthold og helse er sammensatt, og det er veldig vanskelig å studere og isolere helseeffekter av ulike matvarer. Vurderingene av hvordan forskjellig matvaner påvirker helsa vår er i stor grad basert på befolkningsstudier, hvor et utvalg av personer rapporterer hva de spiser og blir fulgt over en tid, og så undersøker forskerne om det finnes noen sammenhenger mellom maten de har spist og sykdommer. Slike studier kan ikke alene fastslå om en matvare forårsaker en sykdom, og har flere ulike feilkilder som forskerne i mer eller mindre grad kan kontrollere for, sier Eilin.
- Det er fortsatt uklart hva som kan være biologiske årsaksmekanismer bak en mulig sammenheng mellom rødt og bearbeidet kjøtt og tarmkreft. Forskere undersøker flere hypoteser og har per i dag har ikke klart å enes om én, forklarer hun.
Evalueringer av helseeffekter av matvarer baserer seg ofte i stor grad på befolkningsstudier. Befolkningsstudier kan for eksempel gjøres ved at et stort antall personer fyller ut et spørreskjema som kartlegger matvanene deres. Vi spiser svært mange ulike matvarer i løpet av en uke, en måned eller et år. For å gjøre det overkommelig for folk å fylle ut skjemaet er gjerne matvarer kategorisert sammen i grupper. Når det gjelder kjøtt er det vanlig å dele inn i rødt kjøtt, hvitt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
Etter at spørreskjemaet er fylt ut følger forskerne disse menneskene over en lengre tidsperiode og registrerer hvilke sykdommer de utvikler. Deretter gjør forskerne statistiske analyser for å avdekke sammenhenger. Å analysere dette er uhyre komplisert fordi inntaket av én matvare ofte er koblet med inntaket av enkelte andre matvarer og ikke minst øvrige livsstilsfaktorer. I undersøkelser observeres det derfor ofte at de som spiser mest frukt og grønt ofte også har en generelt sunnere livsstil enn de som spiser lite av disse matvarene.
Forskerne kontrollerer så godt de kan for slike ting i sine analyser. På denne måten kan det gjennom befolkningsstudier avdekkes om det er spesielle faktorer som kjennetegner kostholdet til personer som får en gitt sykdom. Befolkningsstudiene kan derimot ikke alene gi svar på om det finnes en årsakssammenheng. Årsakssammenheng vil si at inntak av én matvare fører til at man får en sykdom. Befolkningsstudier kan heller ikke si noe om hvorfor en sammenheng opptrer. Til å belyse dette trengs det i tillegd andre typer undersøkelser og studier.
Hvilke hypoteser har forskerne om potensielle mekanismer?
- Forskerne lurer på om det kan være at jern, som vi finner i blant annet kjøtt, kan føre til dannelse av kreftfremkallende stoffer i tarmen eller utsetter tarmen for «oksidativt stress». Eller om det er dannelse av kreftfremkallende stoffer når vi røyker, steker og griller kjøtt som gjør det. En tredje hypotese er knyttet til tilsetningsstoffer som nitritt og nitrat, som brukes i en del kjøttprodukter. Det spekuleres også i om høyt inntak av fete kjøttprodukter påvirker tarmfloraen i negativ retning, og derigjennom kan øke risiko for tarmkreft, sier Eilin.
Videre påpeker ernæringsrådgiveren at personer som spiser mye rødt og bearbeidet kjøtt ofte også skiller seg ut på andre områder: spiser ofte mindre hvitt kjøtt, fisk, grønnsaker og kostfiber, samt høyere inntak av sukker og alkohol, oftere røykere og har høyere kroppsvekt.
- dette er alle faktorer vi vet spiller inn på helsa vår, og dermed godt mulig at de svake assosiasjoene observert for rent rødt kjøtt likesågodt gjenspeiler effekten av lavt inntak av de andre matvarene og/eller andre usunne levevaner, såkalt konfunderende faktorer. Samspillet mellom ulike kostholds- og levevaner gjør det utfordrende, om ikke umulig, å finne entydige svar om sammenhenger mellom bestemte matvaner og kreft, forklarer ernæringsrådgiveren.
Hva er forskerne enig om?
- Forskerne er enige om at rødt kjøtt er næringsrik mat og en god kilde til flere næringsstoffer som kroppen vår trenger for å fungere som den skal, for eksempel proteiner, B-vitaminer, jern og sink, sier Eilin.
- De aller fleste forskere er også enige i at rent kjøtt godt kan inngå i et sunt og variert kosthold, legger hun til.
Les mer: kjøtt og helse
Hva er forskerne uenig om?
- Diskusjonene går på om kunnskapsgrunnlaget på rødt kjøtt og kreft er vitenskapelig robust nok til å kunne trekke sterke konklusjoner og gi spesifikke mengdeanbefalinger. Det er også uenigheter rundt hvor stor eventuell helserisiko egentlig er, om folk flest bør bekymre seg over kjøttinntaket, forklarer ernæringseksperten.
Tarmkreft er en av de vanligste kreftformene i Norge, hvorfor det?
- Dette er et spørsmål som forskerne også stiller seg. Mye kan forklares av at tarmkreft, som andre kreftformer, hovedsakelig rammer eldre og det har vært en økning i andelen eldre i Norge. Alder kan likevel ikke forklare hele bildet. En liten andel av krefttilfellene skyldes arv, men livsstilsfaktorer, som overvekt, alkoholinntak og kosthold er også med på å forklare forekomsten, forklarer ernæringsrådgiveren.
- Når det gjelder forebygging av tarmkreft er det noen kostholdsfaktorer som utpeker seg som viktigere, som å spise mye fullkornsprodukter og fiberrike matvarer. Det er også sterk evidens for at man bør begrense alkoholinntak, samt at det å ha en sunn kroppsvekt er forebyggende. Når det gjelder kjøtt, er WCRFs råd å spise begrenset med bearbeidet kjøtt, om noe, og at inntaket av rødt kjøtt ikke bør overstige 500g ferdig tilberedt vare i uka, sier Eilin.
Hun forteller også at forskere nå heller mer mot et helhetlig fokus når det kommer til kreftforebygging. Da det i økende grad virker usannsynlig at spesifikke matvarer eller næringsstoffer i seg selv er viktige enkeltfaktorer i å forårsake eller beskytte mot kreft. Dette understreker at det heller er ulike kostholdsmønstre og fysisk aktivitet i kombinasjon som i større eller mindre grad påvirker kreftrisiko.
Hva med det hvite kjøttet?
- Hvitt kjøtt, som kylling og kalkun, er rikt på proteiner av god kvalitet, og kilde til B-vitaminer og selen. Man kan gjerne inkluder hvitt kjøtt i hverdagskostholdet.
- De studiene vi har på hvitt kjøtt og helse i dag, peker mot at inntak av hvitt kjøtt ikke har noen sammenheng med noen av de store livsstilssykdommene, heller ikke kreft, sier Eilin.
Så hvor mye rødt og bearbeidet kjøtt kan jeg trygt spise?
- Rent rødt kjøtt har helt klart en plass i et sunt og variert kosthold som bidrar til god helse. Det er en bra kilde til proteiner, jern, sink og flere B-vitaminer. Som en veiledning på mengde kan man tenke rundt 2-3 middager i uken med rødt kjøtt, et inntaksnivå i tråd med systematiske kunnskapsoppsummeringer på rødt kjøtt og helse. Da får man bra påfyll av viktige næringsstoffer som rødt kjøtt bidrar med. Samtidig er det en mengde som gir rom for å sette sammen et variert kosthold med rikelig med grønnsaker og grove kornprodukter pluss alle andre matvarer som gir et sunt kostholdsmønster, sier ernæringsrådgiveren.
Til hverdags bør man oftere velge rent kjøtt fremfor bearbeidet kjøttprodukter. Dersom man har et høyt inntak av rødt kjøtt, kan man godt erstatte noe av dette med hvitt kjøtt, fisk eller belgvekster. Videre fremhever Eilin at det er det totale kostholdet som betyr mest for helsa vår.
-Istedet for å fokusere mye på enkelte matvarer, tenk på helheten av kostholdet ditt, det er de store linjene som betyr noe. Et variert kosthold sikrer at kroppens næringsstoffbehov dekkes og kroppen fungerer som den skal. Varier mellom ulike proteinkilder gjennom uken, som rent kjøtt, fisk, egg og bønner. Ellers prøv å fylle størstedelen av tallerkenen med matvarer fra planteriket, slik som grove kornprodukter, grønnsaker og frukt, avslutter Eilin.
Ifølge siste nasjonale kostholdsundersøkelse, Norkost4, er gjennomsnittlig inntak av:
- Rent rødt kjøtt, rå vare: 52 gram per dag
- Bearbeidet kjøtt, tilberedt vare: 49 gram per dag (både hvitt og rødt kjøtt).
Menn spiser dobbelt så mye bearbeidet kjøtt som kvinner. De har også et høyere inntak av rent rødt kjøtt.
De kjøttslagene vi spiser mest av er svin, storfe og fjørfe.
Sist oppdatert: tirsdag 27. mai 2025