1. Matproduksjon krever bruk av ressurser og medfører klimagassutslipp
Maten vi produserer, men ikke spiser opp, er en betydelig del verdens klimaproblem. I dag blir 1/3 av all mat som produseres i verden kastet. Matsvinn representerer unødvendig bruk av ressurser og utslipp av klimagasser i hvert ledd gjennom hele matverdikjeden fra jord til bord, og senere i forbindelse med avfallshåndtering.
Globalt står matproduksjon for rundt 25 prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene. Vi mennesker er avhengig av at det produseres mat, og fordi matproduksjon er en del av et biologisk kretsløp er klimagassutslipp fra matproduksjon ikke til å komme unna.
Dersom matproduksjonen ikke foregår på en forsvarlig måte, kan den føre til avskoging og ensidig jordbruk, og derigjennom tap av biologisk mangfold, avrenning av gjødsel, utarming av jord og overfiske. Samtidig opptar matproduksjon 37 prosent av jordas landareal og 70 prosent av ferskvannet globalt. Spesialrapporten fra FNs klimapanel om klima og landareal viser at verdenssamfunnet må gjennomføre betydelige endringer i det globale matsystemet for å forhindre den globale oppvarmingen som fører til klimaendringer. Det viktigste vi må sørge for er å hindre at maten som produseres blir kastet.
Matsvinn representerer unødvendig bruk av ressurser og utslipp av klimagasser i hvert ledd gjennom hele matverdikjeden fra jord til bord, og senere i forbindelse med avfallshåndtering.
2. Matsvinn bidrar til klimaendringene
Klimagassutslippene fra matsvinn er høyere enn utslippene fra noe annet land, med unntak av Kina og USA. Det betyr at matsvinn bidrar til klimaendringene. De største utslippene fra matsvinn globalt kommer fra korn (34 prosent), etterfulgt av grønnsaker og kjøtt, som står for 21 prosent hver.
En studie basert på tall fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) viser at klimagassutslippene fra matsvinn globalt har økt fra 225 kg CO2- ekvivalenter per person i 1961, til 323 kg CO2- ekvivalenter i 2011. Denne økningen skyldes at det kastes mer mat i industrialiserte land. I Norge står matsvinnet for et årlig utslipp på 1,35 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og utgjør 2 prosent av det totale klimagassutslippet her i landet.
Det er ti ganger mer miljøvennlig og ressurseffektivt å sørge for at maten som produseres, selges og lages, blir spist av mennesker enn at den behandles som avfall i etterkant.
3. Matsvinn beslaglegger landarealer og naturressurser
Naturområder og økosystemtjenestene påvirkes også av at det brukes ressurser på å produsere mat som ikke blir spist. Maten som ender i søpla opptar til sammen et areal på 14 millioner km². Det tilsvarer et areal større enn hele Europa og India til sammen.
Ettersom matproduksjon er arealkrevende, kan verdens økende matbehov gå på bekostning av verdifulle naturtyper, som regnskog, om det må produseres mer mat enn nødvendig for å kompensere for kastet mat.
Ulike typer matsvinn har forskjellig miljø- og klimaavtrykk. De største utslippene fra matsvinn globalt kommer fra korn (34 prosent), etterfulgt av grønnsaker og kjøtt, som står for 21 prosent hver. Beregninger fra FAO viser at kasting av korn har størst konsekvenser for tap av biologisk mangfold, spesielt når det er produsert i tropiske områder. Kjøtt utgjør en liten del av matsvinnet i verden (3-4 prosent), men står det for en høy andel (34-38 prosent) av utslippene ettersom ku, sau og geit slipper ut metan når de omgjør gress til melk og kjøtt.
En reduksjon i matsvinnet vil frigjøre landarealer, føre til lavere bruk av vann, energi og agronomiske innsatsfaktorer. I tillegg vil et kutt i matsvinnet redusere miljøpåvirkningen av matproduksjonen globalt.
Plussboks: Matsvinn og mattap
For å forstå hva matsvinn egentlig er, kan vi skille mellom matsvinn og mattap. Mattap er mest utbredt i utviklingsland, og oppstår gjerne i de første leddene i matverdikjeden, som i produksjon, lagring og i prosessering. Mattap er ofte et resultat av dårlige avlinger, dårlige fasiliteter for lagring og kjøling, og begrenset tilgang på markeder. Mattap er ikke et like omfattende problem i industrialiserte land.
I industrialiserte land, som Norge, er det matsvinn som er det største problemet. Matsvinn oppstår oftest i de siste leddene av matverdikjeden, som omfatter distribusjon, matvarehandel, restauranter og husholdninger. Matsvinn er oftest forbrukerrelatert og er sterkt knyttet til holdninger, handlinger, preferanser, god råd, overskudd av mat og dårlig tid.
Mattap og matsvinn (Every Crumb Counts, 2018)
4. Matsvinn er et etisk problem
1 av 9 mennesker i verden lever i kronisk sult. Det gjør også at det å kaste spiselig mat er et etisk problem. Maten som kastes globalt kan mette nærmere 2 milliarder mennesker, hvilket er mer enn to ganger så mange som dagens underernærte.
Reduksjon av matsvinn er et viktig, internasjonalt politisk tema, og er dekket av FNs bærekraftsmål (mål 12.3). I Norge har vi mål om å halvere matsvinnet fra jord til bord innen 2030, hvilket innebærer at matsvinnet må kuttes i alle ledd.
Her kan du lese mer om matsvinn.
Sist oppdatert: 4. november, 2019.