Transport og slakt av fjørfe

I Norge har vi et bredt regelverk som skal bidra til å fremme dyrevelferd og gjøre prosessen med transport til slakteri samt oppstalling, håndtering, bedøving og avlivning på slakteriet så skånsom som mulig for husdyra som vi får maten vår fra. I tillegg har vi regelverk som skal sikre at maten fra dyra er sikker å spise. I Norge slaktes det i overkant av 72 millioner slaktekyllinger hvert år.  

Selv om transport og håndtering på slakteriet før avlivning utgjør en liten del av dyrenes levetid er det en kritisk fase der de blir eksponert for nye inntrykk. Og dette innebærer risiko for stress hos dyra.

Kjennetegn på en best mulig transport er at bilen tilfredsstiller dagens krav og er godt egna for arten, at lasting på bil foregår så skånsomt og raskt som mulig, at det er få stopp undervegs og at sjåføren kjører rolig og omtenksomt.

Les mer: Dyrevelferd for norske kyllinger.

Før transport

I god tid før flokken skal slaktes må bonden sørge for å sende inn opplysninger til slakteriet. Det skal opplyses om dyreart, antall dyr, samt eventuelle hendelser med flokken fram til slakting som helsestatus, restriksjoner og medikamentbehandling. Veterinærene rapporterer også medikamentbehandling av produksjonsdyr via Dyrehelseportalen. Disse opplysningene kalles Matkjedeinformasjon (MKI) og er viktig for at både slakteriets og Mattilsynets planlegging i forbindelse med slakting og kjøttkontroll.

Dyr skal kun transporteres hvis de er friske og i en slik tilstand at det er forsvarlig å gjennomføre hele transporten. Det er bonden som har ansvar for å vurdere tilstanden til dyra før transport – at de er transportdyktige. Dyr som er syke eller skadet er ikke transportdyktige og skal ikke sendes til slakteriet med dyretransport. Det er derfor viktig at det gjøres en gjennomgang av hele flokken for å sjekke om det er fugler som er skadet eller syke. Disse skal i så fall tas ut og avlives.

Transport til slakteriet

Før transport må fjørfe overføres til kontainerskuffer som så lastes på en spesialkonstruert dyretransportbil. Dette foregår som regel om natta og med dempet belysning da dette stresser fuglene minst. Å løfte fuglene opp i disse skuffene kalles «plukking», og denne prosessen kan være en utfordring for dyras velferd.  

Bonden skal være til stede under plukking og lasting og er ansvarlig for at de som plukker har fått opplæring i korrekt behandling av dyra slik at de håndteres så skånsomt som mulig. Fuglene skal løftes under brystet eller bæres i begge beina, og plasseres forsiktig i kontainerskuffer. Det er viktig at det ikke er for mange i hver skuff og at ingen kommer i klem når skuffene lukkes. Hvis man finner syke eller skadde fugler under plukkingen skal disse avlives på korrekt måte.

Når en kontainerskuffe er full blir den løftet med en gaffeltruck og plassert på en dyrebil, med muligheter for å kontrollere ventilasjon og temperatur under transport. Dyrebilsjåføren skal også ha godkjent opplæring, og et kompetansebevis fra Mattilsynet. Dyrevelferdsloven gjelder ved all håndtering av levende dyr.

Mattilsynet kan også gjennomføre tilsyn med plukking og lasting på transportbilen hos bøndene.

På slakteriet

Når dyrebilen ankommer slakteriet, plasseres kontainerne først i mottakshallen. Slakteriets dyrevelferdsansvarlige gjennomfører så mottakskontroll av dyrene. Dette innebærer blant annet inspeksjon av kjøreseddelen, dyras tilstand (at de ikke har kommet tilskade under transporten) og registrering av transporttid. Oppdager sjåføren eller dyrevelferdsansvarlig på slakteriet syke eller skadde dyr under avlessingen, skal Mattilsynets veterinær informeres og dyra avlives på stedet.

Før dyrene tas ut av skuffene blir de også inspisert av Mattilsynets veterinærer som utfører ante- mortem kontroll. Da det ankommer mange tusen fjørfe på en dyretransportbil, er det ikke mulig for veterinæren å undersøke alle individene. Men det skal gås igjennom så godt som mulig for å avdekke eventuelle syke eller skadede fugler.

I Norge følges EUs regelverk for behandling av dyr som skal slaktes. Men vi har også noen spesielle regler som bare gjelder for Norge. Dyrevelferdsloven vår fastslår blant annet at alle dyr skal bedøves før de avlives med blodtapping, og det er ikke unntak for religiøs slakting. Dette er svært viktig for dyras velferd.

Når det gjelder bedøvelsesmetoder brukes den metoden som til enhver tid blir vurdert som best for dyra.

I Norge benytter de fleste slakterier nå CO₂-gass til bedøving av fjørfe. Tidligere var det mer vanlig med bedøving i strømførende vannbad. Denne metoden regnes imidlertid som svært problematisk for fuglene da de henges opp etter føttene før bedøving, kvaliteten på bedøvingen kan variere og det kan også være vanskelig å oppdage fugler som ikke er tilstrekkelig bedøvet.

Når det gjelder bedøving med CO₂-gass vurderes denne metoden av de fleste forskere som den beste for bedøving av fjørfe, til tross for ubehag i startfasen. Fuglene slipper å bli hengt opp før de bedøves. De bedøves enten i transportkassene eller tippes ut på et transportbånd som tar dem til bedøvingskammeret. I nye anlegg eksponeres fjørfe først for lave konsentrasjoner av gassen til de mister bevisstheten med gradvis økning av gass-konsentrasjonen og fuglene reagerer lite. Over 50 prosent av slaktekyllingene ble i 2023 slaktet på slakterier der kontainerskuffene plasseres direkte i bedøvingsanlegget, og dette vurderes som den beste metoden.   

De aller fleste fuglene dør under bedøving, men avliving skal sikres ved å kappe av hodet. Etter blodtapping, blir fuglene skåldet og ribbet, før uttak av organer, kontroll av mattilsynet og  videre foredling.

 Verpehøns

Av de over 4 millioner verpehønene vi har i Norge sendes kun omkring 325 000 til slakt etter endt eggleggingsperiode når de er omkring 78 uker gamle. De fleste verpehønene blir isteden avlivet på gården. Årsaken til at så få høner slaktes er at de er lite ettertraktet som mat. Verpehøner er avlet for eggproduksjon og har lite kjøtt på kroppen sammenlignet med slaktekyllinger som er avlet for god kjøttfylde. I tillegg er verpehøner mindre robuste enn slaktekyllinger og tåler håndtering dårligere, derfor utgjør transport til slakteri en betydelig påkjenning for dyrene.  

De som allikevel slaktes plukkes, settes i transportkasser og transporteres til slakteri hvor de bedøves og avlives på samme måte som slaktekyllingen. For å sikre god dyrevelferd i denne prosessen, kan slakteriet kreve attest fra en  veterinær som har besøkt flokken den siste tiden før slakt og vurdert at dyrene er egnet for transport. Ellers gjelder samme regler som for slaktekylling, at det kreves kompetansekurs for både plukkere og transportsjåføren og godkjenning av dyretransportbilen. Et alternativ til transport er bruk av mobile slakterier der hønene blir slaktet på gården.

De hønene som ikke sendes til slakteriet avlives med CO₂- gass enten i containere utenfor hønsehuset, eller ved at hele hønsehuset langsomt fylles opp med CO₂- gass som fortrenger luften. Det er fordeler og ulemper ved de ulike metodene. Mattilsynet skal alltid varsles minst en uke før flokken skal avlives.

Gassing i kontainere utenfor hønsehuset innebærer stress og håndtering for hønene, siden de må fanges, bæres ut, og legges oppi containerne. Helsetjenesten for fjørfe har laget en egen veileder for avlivning av høner i containere for å sikre gode rutiner i forbindelse med forberedelser til og gjennomføring av plukking, bæring, bedøving og avlivning i containere utenfor fjørfehuset. Bonden har ansvar for at hønene behandles så skånsomt som mulig. Alle som håndterer hønene, skal ha nødvendig opplæring i plukking, bæring og ilegging i containerne.

Avliving i huset sparer dyra for påkjenningen ved håndtering. Det er krav om at alle fjørfehus som er bygget fra og med 2013 skal ha innblåsingsrør for gass montert i veggen, og de kan ettermonteres i eldre fjørfehus. 

Men metoden er forbundet med økt HMS-risiko og det brukes betydelig mer CO_2.
Det er viktig at alle åpninger, gliper, dører og vinduer tettes godt for å unngå lekkasje av gassen. Dette er viktig både i forhold til dyrevelferd, da ujevn konsentrasjon av gassen kan øke påkjenningen for dyra og i forhold til HMS. Det skal brukes en CO₂-gassmåler både under og etter avlivningen for å påse at konsentrasjonen i huset blir korrekt.

Ved gassing i fjørfehus er det også et krav om at personer som er kurset i metoden, såkalt kyndig personell, skal være til stede.

Høner som bli gasset sendes til forbrenning, og brukes bla i sementproduksjon.

 Etisk regnskap for transport og slakteri

Næringen jobber bredt med tiltak for å fremme velferd for dyr under transport og på slakteri. Siden 2010 har Animalia tilbudt etisk regnskap til slakterier som slakter kylling og gjennomfører årlig slik regnskap på de store fjørfeslakteriene. Dette innebærer en vurdering av alle forhold som innbefatter håndtering av fjørfe på slakteri samt besøk i 1-3 fjørfehold der praksis med håndtering under plukking observeres.  

Les mer: Hvordan lever norsk kylling?