Kan matproduksjon påvirke antibiotikaresistens?

Antibiotikaresistente bakterier er et økende problem i store deler av verden, og kan få alvorlige konsekvenser for behandling av sykdommer. Nettopp derfor er det viktig at vi bruker så lite antibiotika som mulig. Også i husdyrproduksjonen.

Antibiotika brukes for å behandle bakterieinfeksjoner hos mennesker og dyr, men resistente (motstandsdyktige) bakterier reduserer effekten av medisinen helt eller delvis.

Hvordan blir bakterier resistente?

Overdreven eller unødvendig bruk av antibiotika kan føre til utvikling av motstandsdyktige bakterier.

Enten det er folk eller dyr som er syke skal antibiotika kun brukes når det er behov. I tillegg er det viktig å bruke riktig type antibiotika, og å unngå bruk av de typer antibiotika som er definert som kritisk viktige når det ikke er strengt nødvendig.

De globale utfordringene med antibiotikaresistente bakterier skyldes overdreven bruk av antibiotika både i human- og veterinærmedisin i flere land. Selv om de fleste land har et regelverk som regulerer bruken av antibiotika er det likevel for lett å få tilgang på antibiotika mange steder.

Hvorfor bør man bruke så lite antibiotika som mulig?

Det er en nær sammenheng mellom mengde antibiotika som brukes og utvikling av resistens. Bakterier som blir resistente mot én eller flere typer antibiotika kan leve videre og formere seg, og medisinen vil da ikke ha effekt på infeksjoner som disse bakteriene forårsaker. Verdens Helseorganisasjon anslår at cirka 700 000 personer dør hvert eneste år på grunn av infeksjonssykdommer forårsaket av antibiotikaresistente bakterier. Antibiotikaresistens er en av de største truslene mot den globale folkehelsen i vår tid.

Hvorfor kan antibiotikaresistens være farlig?

Relativt vanlige bakterielle infeksjonssykdommer som lungebetennelse, blodforgiftning og E. coli-tarminfeksjon behandles i dag ved hjelp av antibiotika. Hvis antibiotikaene våre ikke lenger virker på grunn av resistente bakterier kan disse kjente sykdommene bli vanskeligere, og i verste fall umulig, å behandle i fremtiden.

I tillegg til at bakterielle infeksjonssykdommer kan bli vanskelige å behandle når kjente typer antibiotika ikke lenger er effektive, har antibiotikaresistens også alvorlige ringvirkninger. Operasjoner, transplantasjoner og kreftbehandling blir vanskeligere eller umulig å gjennomføre på grunn av risikoen for bakterielle infeksjoner ved nedsatt immunforsvar.

Pasienter som blir syke av vanlige virussykdommer, som influensa, får ofte bakterielle sekundærinfeksjoner i tillegg. Da er det viktig å kunne behandle disse med antibiotika.

Hvordan sprer antibiotikaresistente bakterier seg?

 

 

Kan jeg få resistente bakterier fra maten?

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har konkludert at norske husdyr og norskprodusert mat generelt spiller en ubetydelig rolle for spredning av antibiotikaresistente bakterier i befolkningen. Dersom du velger norsk kjøtt og egg i butikken, er det liten risiko for kontakt med antibiotikaresistente bakterier.

I følge VKM er det minimal sannsynlighet for at antibiotikaresistente bakterier overføres fra matvarer som storfekjøtt, melk, meieriprodukter, fisk, sjømat og drikkevann til mennesker minimal. Når det gjelder vegetabilske matvarer vil eventuell forekomst av resistente bakterier skyldes en eller annen form for kontaminering. Sannsynligheten for forekomst av slike bakterier er av VKM vurdert å være høyere i importerte friske råvarer enn i norskproduserte varer. Det er noe større risiko for overføring av tarmbakterier og resistensgener fra fjørfe og fjørfeprodukter til mennesker, men med god og riktig kjøkkenhygiene er risikoen for å få i seg resistente bakterier fra kjøtt tilnærmet null.

Det er generelt viktig med god kjøkkenhygiene når man lager mat. Følger du Mattilsynets hygieneråd for behandling av kjøtt kan du beskytte deg mot resistente bakterier.

Les Mattilsynets hygieneråd for behandling av kjøtt

 

Hvordan påvirker antibiotika til matproduserende dyr utfordringene med resistente bakterier?

Selv om de fleste land har et regelverk som regulerer bruken av antibiotika er det likevel for lett å få tilgang på antibiotika mange steder i verden. Det gjelder også i veterinærmedisin. Bruken av antibiotika i landbruket og sjømatnæringen utgjør derfor en vesentlig andel av verdens samlede antibiotikaforbruk. I flere land gir det ekstra inntekt for leger og veterinærer å forskrive antibiotika, noe som bidrar til økt bruk. I deler av verden tilsettes også antibiotika i fôret for å gi bedre vekst hos produksjonsdyrene, og antibiotika brukes forebyggende hos hele dyreflokker fremfor å behandle det eller de enkelte dyrene som er syke. Slike forhold er årsaken til at landbruket i mange land står for mye av antibiotikaforbruket.

Antibiotika skal ikke brukes for å fremme vekst hos dyr og fisk eller til systematisk forebygging av sykdom, men kun til behandling av syke dyr og fisk. Medisinen skal forskrives av en veterinær. I tillegg er god dyrevelferd viktig. Dyr som har det bra, får godt stell og god ernæring har mindre risiko for sykdom og trenger ikke antibiotika.

God hygiene gjennom hele produksjonskjeden er også avgjørende for å redusere behovet for antibiotika i matproduksjon.

Kan antibiotika som gis til husdyr smitte til mennesker?

Antibiotikaresistente bakterier hos mennesker skyldes først og fremst antibiotikabruk i humanmedisin. Men ved høy forekomst av resistente bakterier i husdyrholdet kan resistente bakterier fra dyr gi en økt forekomst av resistente bakterier hos mennesker.

Hva gjør norsk husdyrnæring for å forebygge?

I Norge er det satset mye på å forebygge, overvåke og utrydde sykdommer hos produksjonsdyr gjennom mange år. Sammen med en restriktiv bruk av antibiotika, har det gitt oss en unik situasjon med lite resistens og bedre dyrehelse enn de fleste andre land.

Eksempelvis har Mattilsynet i samarbeid med svinenæringen iverksatt effektive tiltak for å eliminere forekomst av de resistente bakteriene LA-MRSA hos norske griser og lykkes godt med det. Dette er tiltak for å beskytte folkehelsen, da grisene ikke påvirkes direkte av MRSA. Den norske fjørfenæringa har satt i verk omfattende tiltak for å redusere forekomsten av motstandsdyktige ESBL. Som følge av tiltakene er forekomsten av denne typen resistente bakterier hos fjørfe i Norge nå tilnærmet null, i motsetning til mange land der forekomsten er svært utbredt.  

Hva skiller antibiotikapraksis i norsk landbruk fra land i EU?

Av all antibiotika som brukes i Norge går bare 10 % til behandling av dyr og fisk. Resten blir brukt til behandling av mennesker. I mange andre land er forholdet omvendt.

>>Les mer om antibiotikabruk i norsk matproduksjon.

Husdyrnæringen prioriterer tiltak for å forebygge utvikling og spredning av antibiotikaresistens høyt, og lanserte i 2017 en felles handlingsplan mot antimikrobiell resistens.

En kombinasjon av restriktiv holdning til bruk av antibiotika og svært god dyrehelse gjør at Norge er et av landene med lavest forekomst av resistente bakterier i husdyrholdet. Forebyggende tiltak, et effektivt veterinærvesen som sammen med myndigheter og husdyrnæringa har iverksatt tiltak for å oppdage og utrydde flere smittsomme sykdommer. Strenge regler for import og flytting av levende dyr og sterk satsing på smittevern har gitt norske husdyr god dyrehelse med få smittsomme sykdommer. Det gjør at behovet for å bruke antibiotika er lite. I Norge brukes antibiotika i all hovedsak til å behandle enkeltdyr som er syke. Det skiller seg fra mange andre land, hvor antibiotika brukt forebyggende er mer vanlig. I land der flokkbehandling er vanlig praksis gir det et langt høyere forbruk av antibiotika.

Bruken av antibiotika i norsk husdyrproduksjon er underlagt strenge restriksjoner for å unngå unødvendig bruk. Eksempelvis har ikke norske veterinærer lov til å tjene penger på salg av antibiotika, i motsetning til hva som er vanlig i flere andre land.

I Norge overvåkes antibiotikaforbruket og utviklingen av resistente bakterier, både hos dyr og mennesker. I tillegg har vi en streng antibiotikapolitikk med en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens.

Ønsker du å vite mer om antibiotikaresistens kan du lese mer på matportalen.no. For mer informasjon om antibiotikaresistens og husdyrproduksjon finner du mer informasjon hos Animalia.

 

Sist oppdatert: 3. november, 2020. 

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.