Kan matproduksjon påvirke antibiotikaresistens?

Antibiotikaresistente bakterier er et økende problem i store deler av verden, og kan få alvorlige konsekvenser for behandling av sykdommer. Nettopp derfor er det viktig at vi bruker så lite antibiotika som mulig. Også i husdyrproduksjon.

Antibiotika brukes for å behandle bakterieinfeksjoner hos mennesker og dyr, men resistente (motstandsdyktige) bakterier reduserer effekten av medisinen helt eller delvis.

Hvordan blir bakterier resistente?

Overdreven eller unødvendig bruk av antibiotika kan føre til utvikling av motstandsdyktige bakterier.

Enten det er folk eller dyr som er syke skal antibiotika kun brukes når det er behov. I tillegg er det viktig å bruke riktig type antibiotika, og å unngå bruk av de typer antibiotika som er definert som kritisk viktige når det ikke er strengt nødvendig.

De globale utfordringene med antibiotikaresistente bakterier skyldes overdreven bruk av antibiotika både i human- og veterinærmedisin i flere land. Selv om de fleste land har et regelverk som regulerer bruken av antibiotika er det likevel for lett å få tilgang på antibiotika mange steder.

Hvorfor bør man bruke så lite antibiotika som mulig?

Det er en nær sammenheng mellom mengde antibiotika som brukes og utvikling av resistens. Bakterier som blir resistente mot én eller flere typer antibiotika kan leve videre og formere seg, og medisinen vil da ikke ha effekt på infeksjoner som disse bakteriene forårsaker. Verdens Helseorganisasjon anslår at cirka 700 000 personer dør hvert eneste år på grunn av infeksjonssykdommer forårsaket av antibiotikaresistente bakterier. Antibiotikaresistens er en av de største truslene mot den globale folkehelsen i vår tid.

Hvorfor kan antibiotikaresistens være farlig?

Relativt vanlige bakterielle infeksjonssykdommer som lungebetennelse, blodforgiftning og E. coli-tarminfeksjon behandles i dag ved hjelp av antibiotika. Hvis antibiotikaene våre ikke lenger virker på grunn av antibiotikaresistente bakterier kan disse kjente sykdommene bli vanskeligere, og i verste fall umulig, å behandle i fremtiden.

I tillegg til at bakterielle infeksjonssykdommer kan bli vanskelige å behandle når kjente typer antibiotika ikke lenger er effektive, har det også alvorlige ringvirkninger. Operasjoner, transplantasjoner og kreftbehandling blir vanskeligere eller umulig å gjennomføre på grunn av risikoen for bakterielle infeksjoner ved nedsatt immunforsvar.

Pasienter som blir syke av vanlige virussykdommer, som influensa, får ofte bakterielle sekundærinfeksjoner i tillegg. Da er det viktig å kunne behandle disse med antibiotika som har effekt.

Hvordan sprer antibiotikaresistente bakterier seg?

 

 

Kan jeg få resistente bakterier fra maten?

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har konkludert at norske husdyr og norskprodusert mat generelt spiller en ubetydelig rolle for spredning av antibiotikaresistente bakterier i befolkningen. Dersom du velger norsk kjøtt og egg i butikken, er det liten risiko for kontakt med antibiotikaresistente bakterier.

I følge VKM er sannsynligheten for at antibiotikaresistente bakterier overføres fra matvarer som storfekjøtt, melk, meieriprodukter, fisk, sjømat og drikkevann til mennesker minimal. Når det gjelder vegetabilske matvarer vil eventuell forekomst av resistente bakterier skyldes en eller annen form for kontaminering. Sannsynligheten for forekomst av slike bakterier er av VKM vurdert å være høyere i importerte friske råvarer enn i norskproduserte varer. Det er noe større risiko for overføring av tarmbakterier og resistensgener fra fjørfe og fjørfeprodukter til mennesker, men med god og riktig kjøkkenhygiene er risikoen for å få i seg resistente bakterier fra kjøtt tilnærmet null.

Det er generelt viktig med god kjøkkenhygiene når man lager mat. Følger du Mattilsynets hygieneråd for behandling av kjøtt kan du beskytte deg mot resistente bakterier.

Les Mattilsynets hygieneråd for behandling av kjøtt

 

Hvordan påvirker antibiotika som gis til dyr i matproduksjon utfordringene med resistente bakterier?

Selv om de fleste land har et regelverk som regulerer bruken av antibiotika er det likevel for lett å få tilgang på antibiotika mange steder i verden. Det gjelder også i veterinærmedisin. Landbruket og sjømatnæringen spiller derfor en vesentlig rolle for verdens samlede forbruk av antibiotika. I mange land gir det ekstra inntekt for leger og veterinærer å forskrive antibiotika, og dette bidrar til økt bruk. I deler av verden tilsettes også antibiotika i fôret for å gi bedre vekst hos produksjonsdyrene, og antibiotika brukes forebyggende hos hele dyreflokker fremfor å behandle den eller de dyrene som er syke. Slike forhold er årsaken til at landbruket i mange land står for mye av antibiotikaforbruket.

Antibiotika skal ikke brukes for å fremme vekst hos dyr/fisk eller for å forebygge, men kun for behandling av syke dyr/fisk. Medisinen skal forskrives av en veterinær. I tillegg er god dyrevelferd viktig. Dyr som har det bra, får godt stell og god ernæring har mindre risiko for sykdom og trenger ikke antibiotika.

God hygiene gjennom hele produksjonskjeden er også avgjørende for å redusere behovet for antibiotika i matproduksjon.

Kan antibiotika som gis til husdyr smitte til mennesker?

Antibiotikaresistente bakterier hos mennesker skyldes først og fremst antibiotikabruk i humanmedisin. Men ved høy forekomst av resistente bakterier i husdyrholdet kan resistent bakterier fra dyr gi en økt forekomst av resistente bakterier hos mennesker.

Hva gjør norsk husdyrnæring for å forebygge?

I Norge er det satset mye på å utrydde og forebygge sykdommer hos produksjonsdyr gjennom flere år. Sammen med restriktiv bruk av antibiotika, har det gitt oss en unik situasjon med lite resistens og bedre dyrehelse enn de fleste andre land.

Eksempelvis har Mattilsynet i samarbeid med svinenæringen iverksatt effektive tiltak for å eliminere forekomst av de resistente bakteriene LA-MRSA, og den norske fjørfenæringa har satt i verk omfattende tiltak for å redusere forekomsten av motstandsdyktige ESBL. Som følge av tiltakene er forekomsten av denne typen resistente bakterier hos fjørfe i Norge nå tilnærmet null, i motsetning til mange land der forekomsten er svært utbredt.  

Hva skiller antibiotikapraksis i norsk landbruk fra land i EU?

Av all antibiotika som brukes i Norge går bare 11% til behandling av dyr og fisk. Resten blir brukt i behandling av mennesker. I mange andre land er forholdet omvendt.

>>Les mer om antibiotikabruk i norsk matproduksjon.

Husdyrnæringen prioriterer tiltak for å forebygge utvikling og spredning av antibiotikaresistens høyt, og lanserte i 2017 en felles handlingsplan mot antimikrobiell resistens.

En kombinasjon av restriktiv holdning til bruk av antibiotika og svært god dyrehelse gjør at Norge er et av landene med lavest forekomst av resistente bakterier i husdyrholdet. Forebyggende tiltak, et effektivt veterinærvesen som sammen med myndighetene har iverksatt tiltak for å oppdage og utrydde flere smittsomme sykdommer, strenge regler for import og flytting av levende dyr og sterk satsing på smittevern har gitt norske husdyr god dyrehelse og få smittsomme sykdommer. Det betyr lite behov for å bruke antibiotika. I Norge brukes antibiotika i all hovedsak til å behandle enkeltdyr som er syke. Det skiller seg ut fra mange andre land, hvor antibiotika brukes forebyggende. I land der flokkbehandling er vanlig gir det et langt høyere forbruk av antibiotika.

Bruken av antibiotika i norsk husdyrproduksjon er underlagt strenge restriksjoner, for å unngå unødvendig bruk. Eksempelvis har ikke norske veterinærer lov til å tjene penger på salg av antibiotika, i motsetning til hva som er vanlig i mange andre land.

I Norge overvåkes antibiotikaforbruket og utviklingen av resistente bakterier, både hos dyr og mennesker. I tillegg har vi en streng antibiotikapolitikk med en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens.

Ønsker du å vite mer om antibiotikaresistens kan du lese mer på matportalen.no. For mer informasjon om antibiotikaresistens og husdyrproduksjon finner du mer informasjon hos Animalia.

Sist oppdatert: 26. mars 2020.

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.